Reisevaksine Bærum

Vaksine er en forebyggende behandling som gjør kroppen i stand til å beskytte seg selv mot sykdommen du vaksinerer deg mot. Kroppens immunforsvar beskytter oss hele tiden mot infeksjoner fra mikroorganismer som virus og bakterier omkring oss. Mange av disse sykdommene blir vi bare smittet av én enkelt gang, fordi kroppen etter det første møtet med mikroorganismen vil kjenne den igjen ved senere anledninger, og derfor lettere kunne avverge angrepet uten at vi blir syke. Dette kalles immunitet.

En vaksine gjør kroppen immun mot en type infeksjon (ett virus eller en bakterie) ved at kroppen lærer seg å kjenne igjen mikroorganismen, men uten at vi trenger å bli syke. Dette skjer ved at kroppen blir utsatt for viruset enten i en svekket, ufarlig form, i død form eller blir utsatt for bare deler av viruset.

Vaksiner gir oss en stor fordel fordi vi kan bli immune mot en rekke farlige virus og bakterier uten å risikere å bli syke av den ekte, levende mikroorganismen. Vi unngår slik en rekke farlige komplikasjoner og dødsfall hvert år.

Forekomsten av alvorlige, smittsome infeksjonssykdommer er høyere i mange land utenfor Norge.

Avhengig av alder, helsetilstand, hvor du skal reise og hvor lenge du skal være på reisefot, kan det være lurt å friske opp gamle vaksiner og eventuelt ta nye vaksiner.

De fleste vaksiner har ikke god effekt før minst 2 uker etter at man har tatt dem og enkelte vaksiner må taes i flere doser før de gir beskyttelse - vaksinasjon ved reise må derfor planlegges i god tid.

Blant de vanligste vaksinene som kan gis i forbindelse med reise inkluderer:

• DTP-IPV-HiB
• MMR vaksinen
• Influensavaksinen
• Gulfebervaksine
• Hepatitt A vaksine
• Hepatitt B vaksine
• BCG vaksine
• Malariavaksine
• Rabiesvaksine
• Meningokokkvaksine
• Tyfoidfebervaksine
• Skogflottencefalittvaksine
• Koleravaksine
• Japansk encefalitt vaksine
• Pneumokokkvaksine

Under finner du mer informasjon om de ulike vaksinene det er vanlig å ta i forbindelse med utenlandsreiser!

MMR vaksine er en kombinasjonsvaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. MMR vaksinen (Measles - meslinger, Mumps - kusma, Rubella - røde hunder) gir over 90 % av de vaksinerte en langvarig beskyttelse mot infeksjon.

Alle som ikke har gjennomgått sykdommene eller som ikke er vaksinert med MMR vaksinen anbefales å ta vaksinen før reise utenlands, uansett destinasjon.

De aller fleste av oss får ingen komplikasjoner ved smitte av influensaviruset. Likevel er det ca 1 million mennesker i Norge som har økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved smitte med influensaviruset.

De med økt risiko for komplikasjoner av influensa er

• Alle eldre enn 65 år
• Gravide etter uke 12
• Alle med diabetes
• Alle som har kronisk luftveissykdom
• Alle som har hjerte og karsykdom
• Alle som har nyresvikt eller leversvikt
• Alle med nedsatt immunforsvar
• Alle med alvorlig overvekt (BMI over 40)
• Andre med alvorlig kronisk sykdom

Influensavaksine anbefales til alle med økt risiko for alvorlig forløp ved influensa infeksjon, uavhegig av reise.

Gufeber er en infeksjonssykdom som forekommer i Mellom-Amerika, Sør-Amerika og Afrika. Vaksinasjon mot gulfeber er anbefalt i land hvor gulfeber forekommer. I tillegg er det enkelte land som krever vaksinasjon mot gulfeber selv om forekomsten av gulfeber i landet er lav. Vaksinasjonen varer normalt livet ut.

Vaksinasjon mot Hepatitt A er anbefalt ved reise til de aller fleste ikke vestlige reisemål, samt reise til Nord Amerika, Japan, Australia, Ny Zealand og Kanariøyene.

Vaksinasjon mot Hepatitt B er anbefalt for helsepersonell og barnehjemspersonell som skal arbeide i land hvor forekomsten av hepatitt B er betydelig. Man vurderer også å vaksinere barn som skal oppholde seg utenlands over flere år etter som man kan smittes av andre barn under lek. I tillegg bør alle som risikerer å ha ubeskyttet sex, injisere stoffer eller de som kan komme i kontakt med lokalt helsevesen vaksinere seg.

Vaksinasjon mot tuberkulose (BCG) er anbefalt blant annet for alle som ikke tidligere har fått BCG vaksinen og som skal oppholde seg i land med økt forekomst av tuberkulose i lengre enn tre måneder.

Det finnes ingen vaksine mot malaria. Man forebygger mot alvorlig malaria sykdom gjennom å unngå å bli stukket av mygg og ved hjelp av medisiner som forebygger mot alvorlig malaria infeksjon.

Ingen malariaprofylakse er derimot 100 % sikker så dersom man får febersykdom på reise i område med malaria bør man oppsøke lege.

Rabiesvaksine er en vaksine mot hundegalskap. Rabies skyldes smitte med et virus kalt Lyssavirus og gir en infeksjon i sentralnervesystemet. Rabies eller hundegalskap smittes ofte mellom dyr, men også mennesker kan smittes, spesielt ses dette ved bitt fra infisert dyr.

Rabies ses faktisk i de fleste land i verden, med unntak av blant annet de nordiske landene.

Rabiesvaksinen gis i tre doser. Ny oppfriskningsvaksine anbefales ikke med mindre man regelmessig skal jobbe med dyr som kan være smittet med rabies.

Smittsom hjernehinnebetennelse er en infeksjon som rammer hjernehinnene som skyldes smitte med en gruppe bakterier som kalles meningokokker.

Meningokokkvaksinen er også anbefalt som reisevaksine ved reise til land med økt forekomst av sykdommen.

Vaksinen mot smittsom hjernehinnebetennelse varer i flere år etter at vaksinen er satt, men det tar inntil ca to uker før den har god beskyttende effekt. Det er derfor lurt å ta vaksinen i god tid før man skal ut å reise.

Tyfoidfeber er en sykdom som forårsakes av bakterien Salmonella typhi som gir en alvorlig infeksjon som spesielt angriper mage og tarmsystemet. Smitte med bakterien skjer oftest gjennom mat og drikke som inneholder bakterien fra andre syke eller av friske bærere av bakterien. Tyfoidfeber kan opptre i nærmest alle land, men ses hyppigst i tropiske og subtropiske strøk og spesielt i Sør-Amerika, Afrika og Asia.

Tyfoidfebervaksinen anbefales ved opphold i land hvor forekomsten av tyfoidfeber er høy, spesielt dersom man skal oppholde seg der over lengre tid og dersom man kommer i nærkontakt med lokalbefolkningen. Også personer med nedsatt immunforsvar anbefales vaksine, selv ved kortere opphold.

Skogflåttencefalitt eller Tick Born Encephalitis (TBE) skyldes et TBE virus som sitter på skogflått. Viruset kan overføres fra skogflåtten til menneske ved flåttbitt, men smitter ikke mellom mennesker. Smitten forekommer hyppigst fra april til et stykke utpå høsten.

Ved smitte med viruset vil mange etter noen dager til flere uker senere få symptomer med feber, hodesmerter og muskelsmerter. Etter ytterligere dager til uker kan så mange som 1/3 få hjernehinnebetennelse med hodepine, kvalme og oppkast, nakkestivhet og redusert allmenntilstand.

Vaksinasjon mot TBE anbefales først og fremst til de som skal reise til eller oppholde seg mye i skog og mark som ved orienteringsløp, fotturer og camping og de som skal jobbe med skogsarbeid. Det er ikke nødvendig med TBE vaksine ved typiske turistreiser til bystrøk.

Kolera skyldes et giftstoff produsert av bakterien Vibrio Cholerae. Giftstoffet gir en akutt diaré sykdom hos de som smittes. Kolera er utbredt både i Asia, i Afrika og i Sør-Amerika. Smitterisikoen for turister er likevel lav i de fleste tilfeller siden det trengs store bakteriemengder for å få alvorlige symptomer på kolera infeksjon, noe man unngår ved å ikke få i seg store mengder forurenset drikkevann. Videre har magesyren som normalt finnes i magesekken en beskyttende effekt mot kolera.

Koleravaksine anbefales først og fremst for helsepersonell som skal arbeide i områder med naturkatastrofe eller krig, hos personer som skal leve under dårlige hygieneske forhold uten god tilgang på rent, smittefritt drikkevann og for personer som ikke har normalt nivå av magesyre (for eksempel de som bruker syredempende medisiner).

Japansk encefalitt skyldes infeksjon med en mikroorganisme som normalt finne på griser og enkelte vadefugler. Smitte kan forekomme i alle land i Sørøst Asia, men ses nærmest bare på landsbygda. Kun få smittetilfeller er rapportert i byområder.

Symptomene på Japansk encefalitt er plutselig hodepine, feber, brekninger og nedsatt allmenntilstand. Sykdommen er svært alvorlig og kan ende med dødsfall i mange tilfeller.

Vaksinen mot japansk encefalitt anbefales til reisende til området hvor sykdommen opptrer og som skal oppholde seg utenfor storbyene i over 3-4 uker eller som skal ha gjenntatte opphold av kortere varighet. Smitterisikoen er størst under og like etter regntiden.

I tillegg til kombinasjonsvaksinen får barnet ved 3 måneders alder første dose av pneumokokkvaksinen. Pneumokokkene er en bakterie som kan gi alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Spesielt er det de aller yngste og aller eldste i samfunnet som rammes av pneumokokker.

Etter innførsel av pneumokokkvaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i 2007 har forekomsten av pneumokokkinfeksjoner fallt i alle aldersgrupper.

Alle kvinner født fra 1991 og senere tilbys nå som en del av vaksinasjonsprogrammet gratis vaksine mot HPV. Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes infeksjon med Humant pappiloma virus (HPV). Det finnes over 150 typer HPV, men spesielt farlige er type 16 og 18 som er årsak til ca 70 % av tilfellene med livmorhalskreft i Norge.

Vaksinasjon mot HPV viruset gis i tre doser, normalt over 6-12 måneder.

DTP-IPV-HiB er en kombinasjonsvaksine mot difteri, kikhoste, stivkrampe og poliomyelitt. Effekten av denne kombinasjonsvaksinen avtar med tiden og bør oppfriskes hvert 10. år.

Oppfriskning av kombinasjonsvaksinen anbefales uansett hvert 10. år, men kan være spesielt nyttig dersom man skal reise utenlands, uansett hvor man skal reise.

Tjenesten Mine vaksiner gir deg nå tilgang til å få oversikt over dine vaksinasjoner og dine barns vaksinasjoner (under 16 år). I tillegg kan du ved denne tjenesten skrive ut vaksinasjonskort både på norsk og engelsk.