Psykiater

Psykiater er en lege som har spesialisert seg innenfor forebygging, utredning og behandling av psykiske plager slik som blant annet angst, depresjon, schizofreni og psykose.

Etter endt legestudium gjennomgår psykiateren 5 år videreutdanning på sykehus og/eller psykiatrisk poliklinikk. I tillegg stilles det krav til at spesialiseringen skal inneholde utdanning innen psykoterapi. Etter endt spesialisering er det vanlig at psykiateren jobber enten med voksne eller ungdom/barn og eventuelt innenfor utvalgte sykdommer innen psykiatrien.

Siden psykiateren er utdannet lege, har han eller hun også kunnskap om eventuelle bakenforliggende somatiske (fysiske) plager som kan medføre psykiske plager, samt bivirkninger av medisiner. Dersom du trenger medikamentell behandling for psykisk sykdom, er det (i tillegg til allmennlegen) gjerne psykiateren som skriver ut disse.

Psykiske plager er svært vanlig. Faktisk rammes så mange som 30-50 % psykisk sykdom gjennom livet, og så mange som 10-30 % opplever psykisk sykdom i løpet av ett år. Blant de aller vanligste mentale helseplagene er angst, depresjon og ulike former for avhengighet.

Til tross for at en stor andel av oss opplever alvorlige psykiske plager både årlig og gjennom livet, er det svært mange som ikke oppsøker hjelp. Dersom du opplever utfordringer i hverdagen som er vanskelige å håndtere på egenhånd, er det viktig at du oppsøker hjelp. Profesjonell hjelp kan gjøre at du blir kvitt plagene og ikke minst at du blir raskere frisk.

Vanlige tilstander hvor psykiateren kan være til hjelp i utredning og behandling inkluderer:

• Angst
• Depresjon
• Avhengighet
• Spiseforstyrrelser
• Posttraumatisk stresslidelse
• Obsessiv kompulsiv lidelse
• Personlighetsforstyrrelser
• Schizofreni
• Sorg og ulykker
• Relasjonsproblemer

Bør du oppsøke psykiater eller annet helsepersonell?

Psykiateren er spesialist i utredning og behandling av psykiske plager. Siden spesialisten også er utdannet lege, kan han eller hun bidra til å utelukke underliggende somatiske (ikke-psykiske) årsaker til dine plager slik som blant annet lavt stoffskifte og lav blodprosent. Psykiateren har ofte også et godt samarbeid med fastlegen din og andre spesialister.

Ved enkelte psykiske lidelser kan det være nødvendig med medisiner som en viktig del av behandlingen. Lettere psykiske plager som en lettgradig depresjon, kan i noen tilfeller behandles med medisiner utskrevet av allmennlege. I alle andre tilfeller hvor det er nødvendig med medisiner for å bli frisk, styres denne av psykiater.

Psykologen har seksårig utdanning innen psykisk helse og psykiske lidelser. Psykologen har ikke anledning til å skrive ut medisiner for behandling av psykiske plager, men har til gjengjeld gjerne bredere kompetanse innen kommunikasjon og samtaleterapi enn psykiateren. Psykologen samarbeider også ofte selv tett med psykiater eller allmennlege.

Om du ønsker behandling hos psykiater eller psykolog, vil du gjerne få god hjelp i begge tilfeller. Noen opplever det som skremmende med medisiner og ønsker å forsøke andre behandlingsformer først, i så fall kan konsultasjon hos psykolog gjerne være det beste alternativer i starten. Enkelte tilstander lar seg også bedre behandle med samtaleterapi enn medisiner, slik som blant annet sosial angst og panikkangst.

Ved alvorlige tilstander slik som psykose og i tilfeller med selvmordsfare, kan det derimot gjerne være mer hensiktsmessig å få utredning og behandling hos psykiater, også tidlig i forløpet.

Behandling hos psykiater foregår vanligvis som en-til-en behandling, men kan også ta form som gruppeterapi eller familieterapi.

Første behandling hos psykiater

Ved første konsultasjon hos psykiater vil legen samle mest mulig informasjon om dine plager og din helse. Det er en fordel at du er innstilt på å snakke om det som plager deg. Du kan gjerne også dele hva som har fungert og ikke fungert ved eventuelle tidligere behandlinger.

Typisk vil psykiateren være interessert i å vite mer om:

• Dine bekymringer og dine symptomer
• Varighet av plagene dine
• Om du har fått behandling for disse eller lignende plager tidligere
• Din generelle helsetilstand
• Sykdommer i familien din

For å utelukke bakenforliggende årsaker til de psykiske plagene, kan det være at psykiateren ønsker å ta enkelte blodprøver. Det er også vanlig at legen måler blodtrykket ditt. Ved behov for det, vil han eller hun også foreta en enkel fysisk undersøkelse.

Som et ledd i kartlegging av dine plager, er det vanlig at psykiateren ber deg fylle ut enkelte spørreskjema eller gjennomgå andre enkle tester.

I noen tilfeller vil også psykiateren ønske å innhente informasjon fra familiemedlemmer, slik at han eller hun kan få bedre oversikt over dine plager og starte opp en mer målrettet behandling.

Videre oppfølging og behandling hos psykiater

I mange tilfeller kan det være nødvendig med flere samtalesesjoner før psykiateren danner seg et klart bilde av dine plager og eventuelt kan sette en diagnose på tilstanden.

Nå kan psykiateren skissere en behandlingsplan som er tilpasset dine plager, personlige preferanser, familiesituasjon, alder og eventuelt tidligere sykdommer. Det er derfor viktig at du og psykiateren utarbeider behandlingsplanen sammen.

I mange tilfeller er det tilstrekkelig med samtaleterapi eller psykoterapi alene for at du skal bli bedre. I noen tilfeller vil psykiateren anbefale medisiner, gjerne i kombinasjon med samtaleterapi.

Varigheten av behandlingen vil kunne variere avhengig av problemstilling og alvorlighet av plagene dine. Dersom du er henvist av legen din for en ny vurdering eller "second opinion", kan det være at det er tilstrekkelig med 1-3 sesjoner. Ved mer dyptgående og vedvarende plager som bør behandles og følges opp av psykiater, kan det være at du vil trenge jenvlig oppfølgning i måneder eller år.

Under finner du vanlige spørsmål om behandling hos psykiater.

Kan du ta med deg noen til timen?

Du kan ta med deg noen i familien eller nære venner til timen hos psykiater, dersom du selv ønsker det. De kan være med deg gjennom hele eller deler av sesjonen.

Har psykiateren taushetsplikt?

Psykiateren er lege og autorisert helsepersonell. Alt autorisert helsepersonell har taushetsplikt, også psykiateren.

I spesielle situasjoner, dersom annet autorisert helspersonell (for eksempel andre leger) trenger informasjon om din helse for å gi deg best mulig behandling, kan det være at psykiateren deler helseinformasjon som er nødvendig for god behandling.

Hvilke spørsmål kan det være du får hos psykiateren?

Hvilke spøsmål psykiateren stiller vil variere avhengig av utredning og situasjon. Spørsmål som kan være aktuelle inkluderer:

• Hvorfor ønsker du behandling?
• Hva ønsker du å oppnå med behandlingen?
• Føler du deg trist eller nedfor de fleste dager?
• Har du nå eller tidligere misbrukt alkohol eller andre stoffer?
• Er det slik at du misoppfatter andres handlinger eller misoppfatter virkeligheten rundt deg?
• Har du tanker om å skade deg selv eller andre?
• Bruker du noen medisiner?
• Hvordan er familiesituasjonen og hverdagen din?
• Har noen i familien din nå eller tidligere hatt psykiske plager?

Hvilke spørsmål bør du stillle psykiateren?

Under finner du enkelte spørsmål det kan være nyttig for deg å få svar på under behandlingen:

• Hvilke typer psykiske plager og hvilken aldersgruppe jobber psykiateren med vanligvis?
• Hvilke behandlingsalternativer er de beste for meg?
• Hva er fordelene og ulempene med de ulike behandlingene?
• Hvor lenge er det vanlig at de som har lignende plager som meg trenger behandling?
• Dersom jeg opplever akutte plager, hva skal jeg da gjøre og hvordan kan jeg få kontakt med deg?

Blir du satt på medisiner?

I de aller fleste tilfeller vil psykiateren ikke starte opp behandling med medisiner allerede ved første konsultasjonen. I noen tilfeller, dersom du er henvist fra annet helsepersonell som allerede har vurdert behandling med medisiner, eller dersom du har alvorlige plager, kan det derimot være aktuelt med medikamentell behandling allerede fra starten.

Hvilke tester vil psykiateren utføre?

Avhengig av dine plager, vil psykiateren gjennomføre et sett med ulike tester.

• Blodprøver. Det er vanlig at det tas blodprøver for å kartlegge leverfunksjon, stoffskifte, blodsukker, kolesterolverdier og vitaminer. I noen tilfeller vil man også ta urinprøve med tanke på narkotiske stoffer.
• Psykologiske tester. Det finnes en rekke psykologiske testskjema som benyttes til å kartlegge tilstander som angst, depresjon, fobier og psykoser. Disse skjemaene gir psykiateren en objektiv oversikt over din psykiske helsetilstand.
• Fysisk undersøkelse. Vanligvis vil psykiateren foreta en enkel fysisk undersøkelse som blant annet inkluderer blodtrykk, vekt og puls.

Hva om du synes det er vanskelig å snakke om plagene dine?

Mange opplever det som vanskelig og utfordrende å snakke om de psykiske plagene de opplever. Dersom du føler det slik, er en av de aller mest nyttige tingene du kan gjøre å faktisk dele dette med psykiateren. Psykiateren er spesielt trenet til å oppfatte slike situasjoner, til å hjelpe deg å finne ut hvorfor du føler det slik og samtidig hjelpe deg med å føle deg bedre.

Ved utredning og behandling hos psykiater kan du velge mellom offentlig behandling og privat behandling. De aller fleste som mottar behandling hos psykiater i Norge i dag, går til psykiater som har offentlig avtale (refusjon). Her gjelder de samme satsene som all behandling hos legespesialiseter, pris per konsultasjon i 2019 er 351,-. Behandling i det offentlige krever henvisning fra lege eller psykolog.

Dersom du ønsker behandling hos privat psykiater, gjelder egne priser. Ofte vil prisen per time bli lavere dersom du trenger lengre behandling. Du trenger ikke henvisning for å kontakte privat psykiater.