MR nakke Flesberg

Med unntak av ved akutt skade av nakken, hvor røntgen og spesielt CT er de mest anvendte bildeundersøkelsene, er MR den undersøkelsen som gir legen best fremstilling av nakken og ryggen forøvrig.

Vanlige indikasjoner (årsaker) for MR av nakken:

Ved mistanke om prolaps i nakken kan MR stille diagnosen med høy sikkerhet, ved normal MR av nakken er prolaps i praksis utelukket (se under).

MR er den sikreste bildeundersøkelsen for å påvise eller utelukke kreft i skjelettet. MR er mer nøyaktig enn røntgen og CT til å påvise kreftsykdom i skjelettet som har spredd seg fra andre organer og ved utredning av kreft som har oppstått i benmargen (myelomatose).

Ved utredning og oppfølgning/kontroll av multippel sklerose (ms) har MR en helt sentral rolle (se under)

Andre viktige indikasjoner for MR av nakken:

• Nakkesmerter med utstråling som vedvarer flere uker. Slike smerter gir mistanke om prolaps i nakken.
• Smerter i nakken om vedvarer, gjerne noen måneder
• Nakkesmerter hos pasient med benskjørhet
• Nakkesmerter hos pasient med kreftdiagnose
• Nakkesmerter ved endret følsomhet eller styrke i armer eller bein
• Nakkesmerter med samtidig mistanke om infeksjon
• Nakkesmerter og reumatiske tilstander som påvirker allmenntilstanden

Hos pasienter som utredes for MS (multippel sklerose) og hos pasienter med etablert MS, er MR av både av hodet og MR av ryggmargen i nakken svært sentrale undersøkelser.

Funn ved MR undersøkelsene er faktisk en del av kriteriene for å kunne stille MS diagnosen, sammen med symptomer og kliniske funn ved undersøkelse hos nevrolog. MR undersøkelsen er derfor nødvendig både for å stille diagnosen og for valg av behandling etter at diagnosen er avklart.

Ryggsøylen består av ryggvirvler av bein, og mellomvirvelskiver som fungerer som støtdempere mellom hver ryggvirvel. Dersom det oppstår en rift eller svakhet i mellomvirvelskivene kan den indre myke kjernen i skiven buke bakover mot ryggmargen og nervene som utgår fra ryggmargen. Dette kalles for prolaps på fagsprøket. Prolaps kan oppstå i alle deler av nakken, men er vanligst i nedre del.

Tilstanden skaper en betennelsesreaksjon som irriterer nerven nær prolapset og dette kan skape lokale nakkesmerter. I tillegg vil smertene ofte stråle utover mot skulderen og armen tilsvarende den delen av kroppen som den påvirkede nerven forsyner (innerverer).

MR av nakken er den klart beste undersøkelsen for å påvise eller utelukke at du har prolaps i nakken. Dersom undersøkelsen påviser prolaps og tilstanden gir deg betydelige plager i form av smerter og/eller endret følelse eller kraft i armen kan det være aktuelt å operere bort prolapset for å avlaste nerven.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.

Ryggen består av virvelsøylen i tillegg til ryggmargen og nervene som utgår fra ryggmargen.

Virvelsøylen bygges opp av ryggvirvlene av bein og mellomvirvelskivene som ligger mellom selve ryggvirvlene. Ryggmargen ligger i ryggkanalen bak ryggsøylen.

Virvelsøylen inndeles i 7 nakkevirvler (cervical columna), 12 brystvirvler (thorakal columna), 5 lendevirvler (lumbal columna), korsbeinet (sacrum) og halebeinet (coccygus).

MR fremstiller alle vevene i ryggen og nakken svært godt og er derfor i de fleste tilfeller den aller mest egnede undersøkelsen av nakke og rygg.