MR hjerte Gol

MR hjerte er spesialdesignet til å fremstille hjertet, og spesielt hjertemuskulaturen. Undersøkelsen er godt egnet til fremstilling av:

• Hjertemuskulaturen
• Hjertesekken (perikard)
• Hovedpulsåren som utgår fra hjetet (aorta)

Tidligere har undersøkelsene CT hjerte og vanlig koronar angiografi blitt benyttet for utredning av blodårene til hjertet (kransarteriene), mens ultralyd har vært den mest anvendte undersøkelsen dersom legen ønsker å vurdere hjertemuskulaturen, hjertefunksjon og hjerteklaffene.

MR hjerte er fremdeles en realtivt "ny" undersøkelse og er fremdeles ikke i bruk i Norge i stor grad, tildels som følge av manglende kapasitet og kompetanse. Frem til nå er CT hjerte og koronar angiografi undersøkelsene som benyttes for utredning av trange karansarterier mens ultralyd hjerte er den mest brukte undersøkelsen for å vurdere klaffesykdom og hjertets funksjon og størrelse. MR er derimot vist å kunne gi verdifull informasjon ved utredning av flere sykdommer som rammer hjertet og vil nok derfor bli stadig mer brukt fremover, også i Norge.

MR av hjertet er ikke den første undersøkelsen som utføres ved mistanke om hjerte og karsykdom. Andre mer etablerte undersøkelser som ultralyd (ekkokardiografi), CT hjerte og koronar angiografi benyttes i større utbredelse. Ved enkelte utvalgte tilfeller, og i stadig større grad de senere årene, kan MR av hjertet derimot være en nyttig undersøkelse.

Blant indikasjonene (årsakene) til MR av hjertet er:

• Medfødt hjertefeil
• Sykdom i hjertemuskulaturen (kardiomyopati)
• Sykdom i hjertesekken (perikard)
• Klaffefeil
• Svulst i hjertet
• Iskemsik hjertesykdom (hjerteinfarkt)

Fremstille hjertemuskulaturen

MR av hjertet gir i enkelte tilfeller mer nøyaktig fremstilling av hjertemuskelen enn ultralyd, spesielt gir MR en mer presis måling av veggtykkelsen til hjertet.

Påvise og vurdere utvidelse og rifter i hovedpulsåren (aorta)

MR hjerte er også en nyttig undersøkelse for fremstilling av komplekse utvidelser (aneurismer) av hovedpulsåren (aorta) og rifter i hovedpulsåren (aortadisseksjon). Aortadisseksjone er en tilstand hvor det dannes en rift inne i blodåreveggen og hvor blodet strømer gjennom denne riften og samler seg inne i veggen av blodåren.

Påvise sykdom i hjertesekken (perikard)

Hjertesekken eller perikard kan rammes av betennelse, infeksjon og bindevevsdannelse. Noen er født uten perikard. MR hjerte er svært god for fremstilling av perikard og vurdering med tanke på betennelse og bindevevsdannelse. Betennelse i hjertesekken kalles for perikarditt på fagspråket.

MR hjerte får en stadig større rolle innen utredning av pasienter med mistenkt eller påvist iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt.

MR hjerte med kontrast kan fremstille arrvev etter gjennomgått infarkt, dette gir informasjon om hjertets gjenværende funksjon etter gjennomgått hjerteinfarkt. Tidligere har legen kun benyttet ultralyd til å fremstille områder i hjertemuskelen som er ødelagt etter infarkt.

Flere studier har også vist at MR hos pasienter som innlegges på sykehus grunnet brystsmerter som ikke har trange kransarterier kan påvise alvorlig sykdom som myokarditt (betennelse i hjertemuskulaturen) og perikarditt (betennelse i hjertesekken). MR hjerte er likevel ikke spesielt utbredt i Norge grunnet manglende kapasitet og kompetanse.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.