Laser mot pigmentflekker Karasjok

Pigmentflekker som leverflekker, melasma og seboreisk keratose (talgvorter) er ikke farlige og gir vanligvis ingen plager. Mange velger likevel å behandle pigmentflekkene av kosmetiske årsaker. Laser er en effektiv behandling som også fungerer på tykkere pigmentflekker og på pigmentflekker som sitter dypt i huden.

Laser er en effektiv behandling mot uønskede pigmentflekker. Andre behandlinger som kan være nyttig dersom du ønsker å fjerne eller redusere synligheten av pigmentflekker er:

• Frysebehandling
• Radiofrekvens
• Kjemisk peeling
• Medisinske kremer
• Dermabrasjon
• Lysbehandling
• Brenning med diatermi og skraping med skje

Vanlig lys er sammensatt av lysstråler med mange ulike bølgelengder. Laser er derimot lys med bare én enkelt bølgelengde. Laserlyset som benyttes for behandling av pigmentflekker har en bølgelengde som tas spesielt opp av pigmentene i huden. Dette medfører at pigmentene brytes da ned og senere tas opp av kroppen.

Hvor effektiv laserbehandlingen er avhenger av en rekke faktorer, inkludert fargen både på huden, tykkelsen på pigmentflekkene og type pigmentflekk som behandles. I tillegg er valg av lasertype en avgjørende faktor for hvor effektiv behandlingen blir. De mest effektive laserene er de ablative laserene, som den fraksjonerte CO2 laseren.

Laserbehandling er effektiv på de fleste typer pigmentflekker, inkludert melasma og leverflekker.

IPL behandling mot pigmentflekker

Mange klinikker tilbyr behandling av pigmentflekker med IPL (intense pulsed light) i stede for vanlig laser. Flere av disse klinikkene kaller likevel terapien for laserbehandling, selv om IPL strengt tatt er en form for lysbehandling. Vi har derfor valgt å samle både laserbehandling og IPL behandling av pigmentflekker i samme gruppe. Se under for mer informasjon om fordeler og ulemper mellom IPL og laser.

Vanligvis vil man trenge 2-4 behandlinger for å oppnå ønsket effekt. Antallet vil variere avhengig av tykkelsen på pigmentflekkene og hvilken laser som benyttes. Hvor mange sekvenser som vil være nødvendig vil du gjerne få vite i samtale med terapeuten før behandlingen starter.

Behandlingstiden avhenger av hvor stort område og hvor mange pigmentflekker som skal behandles, men tar vanligvis ikke lengre enn 15-30 minutter.

Pigmentfjerning med laser gir generelt ikke noe ubehag eller smerter, men enkelte kan oppleve et svakt ubehag dersom pigmentflekkene sitter på et spesielt følsomt område av huden. Dersom man opplever ubehag kan man få lokalbedøvelse med for eksempel Embla krem før behandlingen.

Pigmentfjerning med laser er generelt en trygg behandling med få bivirkninger. En av de viktigste potensielle bivirkningene er at huden som behandles kan bli lysere enn omgivende normal hud som følge av behandlingen, dette kalles for hypopigmentering. Risikoen for denne bivirkningen kan reduseres betydelig ved å velge rett type laser i forhold til din hudtype. Generelt er risikoen for hypopigmentering større jo mørkere hudfarge den som behandles har.

Prinsippet ved behandling av pigmentflekker både med IPL (intense pulsed light) og laser er mye likt og går ut på at man bruker henholdsvis hvitt lys og laserlys til å fjerne uønskede pigmentflekker i huden.

Fordelen med laser er at denne behandlingen er noe kraftigere og mer effektiv enn IPL, dette gjør at man ofte trenger færre behandlinger med laser. I tillegg er laserbehandlingen bedre egnet til tykkere pigmentflekker og pigmentflekker som ligger dypere i huden.

Fordelen med IPL er at denne behandlingen er mildere og gir noe lavere risiko for bivirkninger og samtidig gir kortere tilhelingstid (nedetid). I tillegg er IPL effektiv og kan enklere benyttes på større hudområder i samme sekvens.

Hvilke laser man benytter til å fjerne pigmentflekker avhenger av type pigmentflekk man skal behandle, hvor på huden de ligger, tykkelsen av pigmentflekkene og din hudtype. Noen av de vanligste lasertypene som benyttes er blant annet:

• Alexandrite
• Nd:YAG
• Fraksjonert CO2 laser
• Pulset fargelaser
• Diodelaser

Pigmentene i huden kalles for melanin og produseres av spesialiserte hudceller kalt for melanocytter. Dersom et område i huden produserer mer melanin vil dette området bli mørkere, også kalt for hyperpigmentering.

Pigmentflekker som leverflekker, melasma og talgvorter er ikke farlige, men mange velger å behandle dem av kosmetiske årsaker. Dersom du oppdager en pigmentflekk i huden og ikke kan utelukke at det er en føflekk, kan det være lurt å kontakte lege for å stille en sikker diagnose. Spesielt gjelder dette dersom pigmentflekken endrer utseende, har uskarp avgrening, hever seg over huden eller blør.