Krokfinger, behandling

Hensikten med behandling av dupuytrens kontraktur er først og fremst å bedre funksjonen i hånden. I tillegg er det viktig å unngå at fingerleddene stivner til.

De viktigste behandlingsmetodene for krokfinger er:

• Injeksjon av medisin
• Nålestikkbehandling
• Operasjon

De siste årene har injeksjonsbehandling med en medisin som bryter ned bindevevet blitt stadig mer populær i behandlingen av dupuytrens kontraktur. Medisinen som benyttes i Norge kalles for Xiapex og inneholder et enzym som heter kollagenase. Enzymet bryter ned bindevevsstrengene i håndflaten og kan slik bedre håndfunskjonen.

Hvordan foregår behandlingen med Xiapex?

Behandlingen utføres helst hos leger som er spesialister innen behandling av dupuytrens kontraktur. Legen vil sprøyte medisinen inn i bindevevsdragene i håndflaten, selve prosedyren er over på relativt få minutter. Etter injeksjonene vil du overvåkes i en halv time før du kan reise hjem. Det er viktig at du holder hånden høyt for å unngå hevelse og at du ikke forsøker å strekke ut fingrene selv.

Etter 24 timer må du tilbake til legen. Nå vil legen forsiktig strekke ut fingrene dine slik at bindevevsstrengene i håndflaten sprekkes opp. Dersom første behandling ikke er tilstrekkelig effektiv, er det vanlig å forsøke inntil tre behandlinger med ca. 1 måneds intervall.

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger ved injeksjon av Xiapex er:

• hevelse i håndflaten
• kløe
• blåmerker
• smerter eller ubehag

Behandlingseffekt

Denne metoden er relativt ny på markedet, så man har ikke full oversikt over behandlingseffekten, spesielt ikke på lang sikt. Det ser ut til at behandlingen har god effekt på ca 80 % av de som behandles. På lengre sikt ser det ut til at ca. halvparten får tilbakefall.

Operasjon er egnet ved litt mer uttalte stadier av dupuytrens kontraktur og benyttes i tillegg dersom andre behandlinger som injeksjonsbehandling og nålebehandling ikke fører frem.

De vanligste operasjonsmetodene er:

• Fasciotomi - en operasjon hvor kirurgen spalter opp bindevevsstrengene
• Fasciectomi - en operasjon hvor kirurgen opererer ut bindevevet helt eller delvis

Hensikten med operasjonen er å spalte opp eller fjerne bindevevsstrengene i håndflaten slik at bevegeligheten i hånden og fingrene gjenopprettes.

Fasciotomi er den vanligste operasjonsmetoden ved behandling av dupuytrens kontraktur. Kirurgen (ortopeden) vil lage et snitt i huden i håndflaten din slik at han eller hun kommer til bindevevsstrengene i håndflaten. Deretter vil man benytte kniv til å lage flere kutt i bindevevsstrengene slik at de brekkes opp og du igjen kan strekke ut fingrene.

Operasjonen gjøres gjerne i lokalbedøvelse eller i lett narkose. Det er vanlig at du må ha hånden i gips de første ukene etter operasjonen. Etter hvert vil det være tilstrekkelig å ha hånden i en skinne om natten i en periode på noen måneder. Dette bidrar til sikre at den økte bevegeligheten i fingrene vedvarer. Du vil gjerne få henvisning til fysioterapeut eller håndterapeut som kan instruere deg i spesifikke øvelser som øker sjansene for vellykket resultat.

Behandlingseffekt

Effekten av operasjon med fasciotomi er oftest god. Risikoen for tilbakefall er noe lavere enn ikke-kirurgisk behandling, vanligvis ca. 30-40 %.

Behandling med fasciectomi, hvor kirurgen i steden for å spalte opp bindevevet heller fjerner det, er den mest effektive metoden. Risikoen for tilbakefall er lavere, i noen studier ned mot 8 %. Dette inngrepet er derimot også det mest omfattende med lengst tilhelingstid og størst risiko for komplikasjoner.

Bivirkninger

Operasjon ved krokfinger er en trygg og velprøvd behandlingsmetode med lav risiko for alvorlige bivirkninger. Ingen operasjon er derimot helt risikofri. Komplikasjoner som kan forekomme er:

• Nerveskade. Nervene som forløper i hånden kan skades under inngrepet. Risikoen er noe større ved gjentagende operasjoner enn ved første operasjon.
• Infeksjon. Enhver operasjon innebærer en risiko for infeksjon med bakterier.
• Arrdannelse. Alle operasjoner vil etterlate seg et arr i huden. Noen personer har tendens til kraftigere arrdannelse som hypertrofisk arr og keloid.

Nålebehandling er en mildere behandlingsvariant enn operasjon med fasciotomi. Legen benytter en tynn nål eller et tynt knivblad til å lage mange små hull gjennom huden og inn i bindevevsdragene. Hensikten med nålebehandlingen er å svekke bindevevsstrengene slik at legen etterpå kan bryte over dem ved mekanisk kraft. Behandlingen gjøres i lokalbedøvelse.

Fordelen med nålebehandlingen er at den er enkel å utføre, den kan utføres gjentatte ganger og tilhelingstiden i etterkant er svært kort sammenlignet med operasjon. Metoden er derimot mindre effektiv enn operasjon og er derfor først og fremst egnet ved lettere stadier av krokfinger.

Forekomsten av tilbakefall er ca. 50 %.