Koloskopi Røros

Koloskopi er en endoskopisk undersøkelse hvor legen inspiserer innsiden av endetarmen, hele tykktarmen og siste delen av tynntarmen ved hjelp av et verktøy som kalles for et kolosop.

Koloskopet er en fiberoptisk slange eller rør som er ca like tykt som en pekefinger og mellom ca 120 cm og 180 cm langt. I den ene enden inneholder koloskopet et kamera som overfører bilder av tarmens innside tilbake til legen som utfører undersøkelsen.

Ved koloskopi vil legen i de fleste tilfeller kunne undersøke både endetarmen, hele tykktarmen og den helt siste delen av tynntarmen (terminale ileum). I enkelte tilfeller vil trange partier i tarmen gjøre at man ikke får undersøkt absolutt hele tykktarmen, men dette er uvanlig.

Andre endoskopiske undersøkelser av tarmen er sigmoidoskopi og rektoskopi. Ved rekotskopi undersøkes endetarmen, mens ved sigmoidoskopi undersøkes endetarmen og den siste delen av tykktarmen som kalles sigmoideum.

Koloskopi er den aller mest nøyaktige undersøkelsen av tykktarmen. I tillegg til at legen får sett innsiden (slimhinnen) av tarmen vil man også kunne ta vevsprøve av mistenkelige områder. Legen har også muligheten til å fjerne mindre forandringer i slimhinnen som små polypper under selve koloskopien.

De viktigste grunnene til å gjennomføre koloskopi er

• Dersom du har vedvarende plager med diare.
• Blod i avføringen som du kan se selv, eller som er påvist ved avføringsprøve.
• Dersom du har plager med forstoppelse
• Ved lav blodprosent uten annen forklaring.
• Ved mistanke om betennelsestilstander i tarmen som ulcerøs kolitt eller crohn´s sykdom.
• Ved uforklaring og betydelig vektnedgang.
• Dersom du er frisk men ønsker å undersøke tarmen for polypper og tykktarmskreft

For at legen skal få god oversikt over innsiden av tarmen (slimhinnen) er det helt avgjørende at tarmen er helt tømt på forhånd. Du må derfor gjennomgå et tømmingsregime de siste 1-2 dagene før koloskopi undersøkelsen.

Tømmingsregime

Det finnes flere ulike tømmingsregimer som kan benyttes før koloskopi. Du vil bli informert om hvilke tømmingsregime legen anbefaler deg før undersøkelsen.

Det er vanlig at du ikke spiser mat som inneholder frø den siste uken før undersøkelsen. Det siste døgnet kan du kun ta til deg klare væsker (vann, kaffe, saft, brus). I tillegg vil du måtte drikke et avføringsmiddel som vanligvis taes i flere porsjoner dagen før og eventuelt samme dag som undersøkelsen. Mange opplever at tømmingsregime før koloskopien er mer plagsomt enn selve undersøkelsen, men det finnes flere ulike tømmingsregimer så du kan diskutere hvilket som er mest skånsomt med legen før du skal til undersøkelse.

Medisiner

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, Insulin eller NSAIDs kan det være lurt å snakke med legen før undersøkelsen for å vite hvordan du bør forholde deg.

Undersøkelsen utføres av lege som er spesialist i fordøyelsessykdommer, enten gastroenterolog eller gastrokirurg. Selve undersøkelsen kan gjøres både på sykehus og på en mindre klinikk. Det er vanlig at legen har en assistent tilstede, gjerne en sykepleier.

Før undersøkelsen får du ofte en veneflon i blodåren som legen kan gi deg smertestillende eller beroligende medisiner gjennom, dersom du har behov for dette.

Legen vil føre koloskopet forsiktig via endetarmen og videre oppover i tykktarmen. Underveis vil legen blåse tarmen opp med luft slik at man får inspisert innsiden av tarmen best mulig. Luften gjør at tarmen strekkes, noe som ofte kan være noe ubehagelig. Sykepleieren som er tilstede vil gjerne trykke forsiktig på magen din for å redusere ubehaget. Det er også viktig at du puster rolig og dypt slik at magemuskulaturen slapper best mulig av.

Undersøkelsen tar gjerne fra ca. 20 minutter og inntil 1 time, avhengig av hvor enkelt legen kan føre koloskopet gjennom tarmen din og om man finner områder i tarmen å ta prøve fra.

Legen fører skopet gjennom hele tykktarmen og inn i nederste delen av tynntarmen. I sjeldne tilfeller vil derimot trange partier eller for krappe svinger gjør at koloskopet ikke kommer forbi. Legen ser innsiden av tarmen ved hjelp av kameraet og lyskilden som er festet i enden av koloskopet. Vanligvis får man best oversikt når man trekker skopet ut, men legen vil inspisere slimhinnen både på vei inn i tarmen, og på vei ut igjen.

Dersom legen ser områder i tarmen som kan representere sykdomstilstander slik som polypper, tarmkreft eller betennelsestilstander som crohn´s sykdom eller ulcerøs kolitt, vil man gjerne ta vevsprøver fra disse områdene. Dette gjøres i samme seanse ved hjelp av utstyr som tilhører koloskopet.

Dersom man påviser mindre polypper i tarmen vil man oftest kunne fjerne disse i sin helhet under koloskopien. Dette gjør legen ved å legge en slynge omkring polyppen og brenne den av. Polypper er gjerne godartede utvekster i tarmen, men de kan utvikle seg til tarmkreft på sikt. Ved å fjerne polypper i tarmen kan man derfor redusere risikoen for utvikling av tarmkreft.

Du får gjerne et muntlig svar på undersøkelsen når den er overstått. Dersom legen har tatt vevsprøver går det gjerne 1-2 uker får svaret på disse foreligger.

Dersom du ikke har fått bedøvende medisiner og legen ikke har tatt vevsprøve fra tarmen vil du gjerne kunne reise hjem umiddelbart etter undersøkelsen. Dersom du man har tatt prøver eller fjernet polypper er det vanlig at du observeres noen timer før du kan reise hjem.

Koloskopi er en trygg undersøkelse med lav risiko for bivirkninger. I sjeldne tilfeller kan det derimot oppstå blødning i tarmen. Dersom legen tar vevsprøve eller fjerner polypper i tarmen foreligger det en liten risiko for at det kan oppstå hull i tarmveggen (perforasjon). Det er derfor viktig at du kontakter lege etter undersøkelsen dersom du

• blør betydelig etter undersøkelsen
• får betydelige magesmerter
• utvikler feber
• opplever oppkast

Koloskopi er den aller mest nøyaktige undersøkelsen for å påvise polypper og kreft i tykktarmen og endetarmen. I tillegg til å påvise sykdom i tarmen kan man i samme seanse fjerne små polypper som senere kunne utviklet seg til kreft. I enkelte tilfeller kommer legen derimot ikke gjennom hele tykktarmen ved koloskopi. Mange opplever også noe ubehag under selve koloskopi undersøkelsen.

CT koloskopi

CT koloskopi er en god undersøkelse for å fremstille polypper og kreft i tykktarmen. Koloskopi er litt mer nøyaktig når det gjelder å påvise de minste polyppene. I tillegg kan man ikke fjerne polypper ved CT koloskopi, i motsetning til ved vanlig koloskopi. CT undersøkesen innebærer også en del røntgenstråling.

Fordelen med CT undersøkelsen er at man får avbildet hele tykktarmen selv om det finnes trange partier i tarmen som legen ikke kommer forbi med ved vanlig koloskopi. I tillegg får man avbildet alle andre organer i bukhulen slik som lever, nyrer, milt, bukspyttkjertel og lymfeknuter.

Rektoskopi

Rektoskopi er en endoskopiundersøkelse som fremstiller endetarmen og i noen tilfeller nederste del av tykktarmen. Undersøkelsen krever betydelig mindre forberedelser enn koloskopi (og CT koloskopi) og er raskere å gjennomføre. Ulempen ved rektoskopi er at legen bare får undersøke den helt nederste delen av tarmen.

Sigmoidoskopi

Sigmoidoskopi er en endoskopiundersøkelse som fremstiller endetarmen og nederste delen av tykktarmen (sigmoideum). Høyre- og midtre del av tykktarmen fremstilles derimot ikke. Fordelen med sigmoidoskopi er at undersøkelsen er raskere å gjennomføre enn vanlig koloskopi og at forberedelsene er betydelig mindre og enklere å gjennomføre.

Kapselendoskopi

Ved kapselendoskopi undersøkes tarmen av et kamera som er festet til en kapsel på størrelse med en litt stor tablett. Fordelen med kapselendoskopi er at man får fremstilt hele tarmsystemet og at man ikke trenger å gå inn i tarmen med en slange. Undersøkelsen er derimot relativt ny så man har ikke helt klarlagt i hvilke situasjoner den er aller mest nyttig. I tillegg kan ikke legen ta vevsprøve eller utføre behandling i samme seanse som undersøkelsen.