Inseminasjon Vegårshei

Inseminasjon er en form for kunstig befruktning hvor man innfører sæd i kvinnens skjede på en annen måte enn ved vanlig seksuell kontakt.

Behandlingen inndeles i AID (innføring av sæd fra donor) og AIH (innføring av sæd fra partner).

Assistert befruktning gjennom inseminasjon, hvor man innfører sæd i kvinnens skjede uten seksuell omgang, er i Norge kun tillat dersom man benytter sæd fra kjent donor. Det vil si at donor må være kvinnens partner eller annen ikke anonym donor. Dette skyldes at barnet har rett til å kunne få vite sædgiver sin identitet når det fyller 18 år.

AIH - inseminasjon med sæd fra partner

AIH (artificial insemination by husband) er inseminasjon med sæd fra partner. AIH kan være aktuelt for par som ikke lykkes i å bli gravide ved vanlig seksuell omgang.

AID - inseminasjon med sæd fra ikke anonym donor

AID (artificial insemination by donor) er inseminasjon med donorsæd. I Norge tillates kun inseminasjon med kjent donor, inseminasjon med anonym donor er ikke tillatt på norske klinikker. Inseminasjon med ikke anonym donor kan være akutelt dersom mannen i et parforhold har nedsatt eller ingen befruktningsevne, men også dersom to kvinner ønsker å bli gravide.

Forhåndsbehandling av sædvæsken

Ejakulatet fra donor inneholder i tillegg til sædceller også sædvæske. I sædvesken finnar man blant annet en del mikroorganismer. Blant sædcellene finnes sædceller både med god og mindre god bevegelighet. Før inseminasjon vil man derfor normalt foreta en forhåndsbehandling av sæden hvor uønskede mikroorganismer og uønsket innhold fjernes. I tillegg vil man da sortere bort sædcellene med nedsatt bevegelighet, dette gjør at bare sædcellene med de "beste" egenskapene blir benyttet ved inseminasjonen.

Forhåndsbehandlingen av sæden reduserer også risikoen for bivirkninger og komplikasjoner hos kvinnen, som blant annet infeksjon i bekkenet.

Hormonbehandling?

Man kan i prinsippet utføre inseminasjonen både med og uten hormonbehandling av kvinnen. Dersom kvinnen har uregelmessig menstruasjonssyklus eller har sjeldne eggløsninger vil man med fordel benytte hormonstimulering. Hormonstimuleringen gjør at flere egg modnes og blir klare for befruktning i forbindelse med inseminasjonen. En av ulempene med hormonstimulering er risikoen for flerlingsvangerskap. Dette kan derimot tildels unngås ved at man foretar ultralydundersøkelse før behandlingen og avbryter inseminasjonen dersom det er for mange modne egg i eggstokkene. Eventuelt kan man endre behandling til IVF hvor man selv bestemmer hvor mange befruktede egg som settes tilbake til livmoren.

I dag vil man i de fleste tilfeller velge å gi kvinnen hormonstimulering, slik at det utvikles flest mulig modne egg klare for befruktning.

Inseminasjonsteknikker

I dag benyttes i hovedsak to typer inseminasjonsteknikker

IUI - intrauterin inseminasjon

Ved IUI fører man sæden gjennom livmorhalsen og videre inn i livmorhulen ved hjelp av et tynt plastrør. Vanligvis vil man innføre ca 0,5 ml sædvæske.

FSP - fallopian tube sperm diffusion

Ved FSP benytter man et betydelig større volum av den behandlede sædvæsken som gjør at man kan "spyle" sæden videre helt inn til egglederne hvor befruktningen faktisk finner sted. Dette kan øke sjansene for graviditet i forhold til IUI.

Sjansene for vellykket befruktning ved inseminasjon vil kunne variere, dette skyldes først og fremst at behandlingen benyttes på en svært variert gruppe, hvor årsakene til behov for assistert befruktning er svært forskjellige.

Forskning har vist at sjansen for graviditet er ca 10-25 % per behandling, men at sjansene er klart høyest ved de første forsøkene. Dersom man ikke lykkes etter 1-3 behandlinger vil man gjerne velge annen behandling.

Assistert befruktning i Norge reguleres gjennom bioteknologiloven og inndeles i følgende former for behandling:

• Inseminasjon
• IVF (prøverørsbehandling)
• Assistert befruktning etter tilbaketransplantasjon av eggstokkvev