Type 2 diabetes

Type 2 diabetes er en kronisk sykdom der blodsukkeret blir for høyt. Årsaken til type 2 diabetes er hovedsakelig livsstil, men også genetiske faktorer og alder kan spille en rolle. Nivåer av hormonet insulin, som senker blodsukkeret, kan være normalt i type 2 diabetes - i motsetning til type 1. Derimot er det funksjonen av insulin nedsatt i type 2.

Type 2 diabetes kan debutere i alle aldre, men ofte etter 40 års alderen. Vanlige symptomer på diabetes er tørste, økt vannlating, tretthet og vekttap.

Behandling av type 2 diabetes består hovedsakelig av livsstilsendringer. Et sunt og balansert kosthold, vekttap og fysisk aktivitet kan være tilstrekkelig for å kontrollere sykdommen. Dersom en livsstilsendring ikke er tilstrekkelig, kan type 2 diabetes behandles med antidiabetika som metformin. I noen tilfeller kan man i tillegg trenge behandling med insulin. Uansett behandling, er målet å bedre symptomer og livskvalitet, og forebygge andre kroniske sydommer og komplikasjoner.

Symptomene på diabetes oppstår på grunn av mangel på insulin. Når insulin ikke er tilstede vil glukosen bli i blodet og ikke bli brukt til å produsere energi i kroppen. For at kroppen skal kvitte seg med glukosen vil den skilles ut gjennom urinen. I type 1 diabetes kan symptomene utvikles raskt, spesielt hos barn. I type 2 diabetes utvikles symptomene over tid og er ofte diffuse. Diabetes type 2 er mest vanlig hos voksne, men det er en økende forekomst i barn og unge.

Symtomer på diabetes type 1 og 2 er svært like, men årsaken til de to typene er forskjellig.

Typiske symptomer på diabetes er:

• tørste
• hyppig vannlating, spesielt om natten
• tretthet
• vekttap og muskelsvinn

Andre symptomer på diabetes kan være uklart syn, som kan oppstå som følge av at linsen på øyet forandrer form. Symptomer som dårlig sårtilheling etter f.eks kutt og lignende er typisk for diabetes. Noen opplever også kløe og gjentatte soppinfeksjoner i genitalier.

Forskjellen på type 1 og type 2 diabetes, er at i type 1 angriper kroppen sine egne celler og fører til total mangel på insulin. I type 2 diabetes utvikles sykdommen som følge av en livsstil som omfatter et dårlig regulert kosthold og lite fysisk aktivitet, og kan forebygges.

Hovedårsaken til diabetes type 2 er for lite fysisk aktivitet kombinert med et dårlig regulert kosthold, og overvekt. Dette kan føre til insulinresistens og utvikling av type 2 diabetes. Arvelighet spiller også en rolle, da det antas at risikoen for type 2 diabetes øker med ca. 40% dersom en av foreldrene har utviklet sykdommen. Selv om man er genetisk disponert for type 2 diabetes, kan sykdommen likevel forebygges. Lav fysisk aktivitet og kaloririk mat trigger sykdommen.

Risikoen for diabetes type 2 øker med økende grad av overvekt, spesielt ved mye magefett. Ca. 60-70% av pasienter med diabetes type 2 er overvektige.

Det er veldig vanlig at diabetes type 2 opptrer sammen med en rekke andre livstilssykdommer som fedme (spesielt rundt magen), høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Det er svært viktig at diabetes til diagnostisert så tidlig som mulig. Om man opplever symptomer på diabetes bør man oppsøke fastlegen sin for prøvetaking og utredning.

Ved mistanke om diabetes kan en urinprøve testes for glukose. Urinen skal vanligvis ikke innholde glukose, og dersom man finner spor av glukose, kan det være et tegn på diabetes.

Dersom urinprøven inneholder glukose, er neste steg en blodprøve som kalles HbA1c (glysert hemoglobin). En HbA1c test viser langtidsblodsukkeret de siste 8-12 ukene. Blodprøven kan brukes til å diagnostisere diabetes eller vise hvor godt en eksisterende diabetes er kontrollert. Det er også vanlig å måle fastende blodsukker ved hjelp av en vanlig glukosetest.

Målet med behandlingen av diabetes type 2 er å redusere symptomer og bedre livskvaliteten, og holde blodsukkeret stabilt for å forebygge andre alvorlige livsstilssykdommer.

Et stabilt blodsukker minsker risikoen for komplikasjoner av diabetes type 2, som f. eks nerveskade, nyreskade og øyeskade. Det reduserer også risikoen for å utvikle en rekke andre sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer. Det er spesielt viktig å holde blodsukkeret stabilt dersom man allerede har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, da dette øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Hoveddelen av behandlingen av type 2 diabetes består av faktorer man selv kan kontrollere. Et sunt og balansert kosthold, vektreduksjon dersom man er overvektig, slutte å røyke og regelmessig fysisk aktivitet er ofte tilstrekkelig for å få sykdommen under kontroll.

Dersom man ikke har et signifikant forhøyet blodsukker, bør man prøve de ulike tiltakene som nevnt over, før man eventuelt starter med medikamentell behandling. For de som trenger medisiner gir man antidiabetika. Det finnes mange ulike antidiabetika, men det mest brukte er metformin, som tas oralt. Etter hvert kan man også trenge injeksjoner med insulin for å holde blodsukkeret stabilt. Insulin gis i sprøyteform eller via insulinpumpe. Se vår artikkel Diabetes for mer informasjon om insulin injeksjoner og insulinpumpe.

Dersom man er i risikogruppen for å utvikle diabetes type 2, kan man forebygge sykdommen ved å gjøre enkelte livsstilsforandringer som:

• Ha et sunt og balansert kosthold
• Regelmessig fysisk aktivitet
• Vektreduksjon, dersom man er overvektig
• Slutte å røyke
• Moderat alkoholinntak

I mange tilfeller er disse tiltakene tilstrekkelig for å forebygge diabetes type 2, og redusere symptomer og bedre livskvaliteten dersom man allerede har utviklet sykdommen.

Pasienter med type 2 diabetes som har et sunt og balansert kosthold, og er fysisk aktiv regelmessig, har ofte godt utbytte av dette. Dersom egenbehandling ikke er tilstrekkelig, må man starte med medikamentell behandling, som antidiabetika og eventuelt insulinbehandling, for å kontrollere blodsukkeret. Et stabilt blodsukker og god behandling minsker risikoen for både akutte- og senkomplikasjoner.

Pasienter med diabetes har en 2-4 ganger økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer enn normalbefolkningen.