Spinal stenose

Spinal stenose er en tilstand hvor plassforholdene for ryggmargen og/eller ryggmargsnervene er blitt for dårligere.

Ryggsøylen vår består av:

• 24 ryggvirvler av bein
• Ryggskiver (mellomvirvelskiver) av brusk mellom ryggvirvlene
• Sener og ligamenter som støtter opp omkring virvlene og skivene
• Ryggmargen og ryggmargsnerver

Selve nervevevet i ryggsøylen ligger i en kanal som forløper gjennom ryggvirvlene, denne kalles for spinalkanalen. Spinal stenose er en tilstand hvor det er blitt for trangt spinalkanalen slik at ryggmargen eller nerverøtter utgående fra ryggmargen kommer i klem.

Spinalkanalen blir gradvis trangere hos alle mennesker etter hvert som vi blir eldre, spinal stenose er derfor spesielt vanlig hos personer som er over 50-60 år. Faktisk kan man påvise aldersforandringer og begynnende innsnevring i spinalkanalen hos ca. 95 % av alle mennesker eldre enn 50 år.

Dersom ryggmargen eller ryggmargsnervene kommer i klem, vil man kunne oppleve smerter og nedsatt følelse og styrke i områder av kroppen som nervene skal forsyne.

Spinal stenose skyldes i de aller fleste tilfeller aldersforandringer som utvikler seg i ryggen hos de fleste mennesker. Mellomvirvelskivene bidrar som støtdempere og gir i tillegg fleksibilitet og bevegelighet i ryggen. Etter hvert som vi blir eldre er det vanlig at disse skivene tørker ut og blir lavere og mindre elastiske. For å kompensere for dette vil kroppen øke produksjonen av bein og forkalkninger omkring ryggvirvlene og slik forsøke å stabilisere ryggsøylen. Dersom denne bennydannelsen blir tilstrekkelig kraftig, kan den derimot redusere plassforholdene i ryggmargskanalen og begynne å klemme på selve ryggmargen eller nerverøttene som utgår herfra - en tilstand som kalles spinal stenose.

Andre, men mindre vanlige årsaker til spinal stenose, er tilstander som:

• spondylose
• spondylolisthese
• akutt skade
• leddgikt
• bekhterevs

I noen tilfeller kan symptomer på spinal stenose utvikle seg raskt, men vanligvis vil de utvikle seg gradvis over lengre tid.

Typiske symptomer er:

• Smerter i korsryggen. Lave ryggsmerter og smerter i rumpen er det vanligste symptomet på spinal stenose. Smertene kan oppleves som et diffust verk, eller som skarpe og stikkende. Typisk for spinal stenose er det at smertene i ryggen gjerne blir verre dersom du strekker ryggen ut, mens de blir mindre dersom du bøyer seg fremover. Dette skyldes at plassforholdene i ryggmargskanalen blir bedre når man bøyer seg fremover mens de blir dårligere når man strekker ryggen helt ut. Mange opplever derfor økte plager når de går i nedoverbakke, mens å gå i oppoverbakke eller å sykle gjerne går fint.
• Utstrålende isjas smerter. Dersom de reduserte plassforholdene i ryggen gjør at noen av nervene utgående fra ryggmargen også kommer i klem, kan det oppstå utstrålende smerter mot låret, kneet eller foten. Disse smertene kalles gjerne for isjias smerter.
• Prikking i huden og nedsatt følelse. I tillegg til smerter vil mange oppleve prikkinger og nedsatt følelse i huden, gjerne i samme område som de utstrålende smertene. Prikkingen skyldes at nervene er kommet i klem.
• Nedsatt kraft og redusert utholdenhet. Ikke sjelden oppstår også kraftsvekkelse i beina ved spinal stenose. Kraftsvekkelsen skyldes at inneklemmingen av nervene eller ryggmargen påvirker nervenes evne til å kontrollere muskulaturen i beina. Typisk vil kraftsvekkelsen tilta dersom du strekker ut i ryggen som når du går i nedoverbakke.

I sjeldne tilfeller kan det oppstå vansker med vannlating og avføring og nedsatt følelse i skrittet - i så fall bør du kontakte lege straks for utredning og øyeblikkelig behandling.

Ved vedvarende smerter i ryggen bør du kontakte lege for nærmere utredning og behandling.

Dersom du samtidig opplever nedsatt følelse eller muskelsvakhet, bør du kontakte lege raskt, siden tap av nervefunksjon som muskelkontroll eller følelse kan skades permanent.

Dersom du opplever noen av følgende symptomer bør du kontakte lege øyeblikkelig:

• Tap av følelse omkring kjønnsorganene eller rumpen
• Vansker med vannlatning
• Tap av blærekontroll eller kontroll av avføring
• Samtidig feber
• Dersom symptomene oppstår i forbindelse med en ulykke

På bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse vil legen ofte kunne mistenke diagnosen spinal stenose. Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt smerter, hva som gjør dem verre og bedre og om du har andre symptomer i tillegg. Smerter i korsryggen og rumpen som stråler ned mot beina og som forverres når du retter ut i ryggen er ofte typisk for spinal stenose.

Ved undersøkelsen vil legen gjerne se på ryggen din og undersøke om du har nedsatt kraft og følelse i beina.

Ved tvil om diagnosen, eller dersom man vurderer behandling med operasjon, vil det være nødvendig med bildeundersøkelser. MR av ryggen er den beste undersøkelsen av ryggsøylen, også ved utredning av spinal stenose. MR undersøkelsen kan påvise de trange forholdene i ryggmargen og kan også se om det foreligger irritasjon eller ødemforandringer i ryggmargen. MR undersøkelsen kan også avklare om det finnes andre årsaker til symptomene, slik som prolaps i ryggen.

Dersom man ønsker å vurdere skjelettstrukturene i virvelsøylen vil CT av ryggen kunne gi god tilleggsinformasjon.

Dersom du opplever smerter i beina når du går, spesielt smerter i tykkleggen, må man gjerne også utelukke at du har nedsatt sirklasjon til beina. Undersøkelse med ultralyd, CT eller MR kan i så fall væren nødvendig.

De aller fleste som får symptomer som følge av spinal stenose vil kunne bli bedre med konservativ behandling (behandling uten operasjon). Ca. en av tre kan derimot bli gradvis dårligere og oppleve økende plager. Dersom annen behandling ikke fører frem, eller dersom du har økende plager, kan derimot operasjon bli nødvendig.

De vanligste behandlingene ved spinal stenose er:

• Egenbehandling og smertestillende medisiner
• Behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor
• Operasjon

Egenbehandling og smertestillende medisiner

Hensikten med egenbehandling er å bli kvitt symptomene og gjenoppta daglige aktiviteter så raskt som mulig.

Man anbefaler gjerne at du unngår aktiviteter som setter stor belastning på ryggen, slik som tunge løft eller brå vridninger i ryggsøylen. Samtidig er det viktig at du er fysisk aktiv og mosjonerer så langt det lar seg gjøre. Spesielt kan sykling være en veldig god aktivitet siden fremoverlent stilling på sykkelsetet gir gode plassforhold i ryggmargskanalen.

For å redusere vektbelastningen på ryggen vil vektreduksjon dersom du er overvektig ofte ha en positiv effekt på symptomene.

Smertestillende medisiner vil ofte være nødvendig for å redusere ryggsmertene, spesielt i den tidlige fasen. Mange har tilstrekkelig effekt av paracetamol og NSAIDs (ibux, voltaren, voltarol etc). Ved sterke smerter kan det være aktuelt å benytte kraftigere smertestillende medisiner en kort periode.

Behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor

Ved behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor vil man ha fokus på å bedre plagene dine på kort og lengre sikt. Instruksjon og veieldning i styrkeøvelser for rygg, mage og bein kan være viktig for å stabilisere ryggsøylen. Terapeuten vil også lære deg hva som er korrekt holdning når du sitter, går og når du løfter gjenstander fra bakken.

Kiropraktor vil gjerne utføre manipulasjonsteknikker som i noen tilfeller kan lette symptomene.

Operasjon

Dersom egenbehandling, smertestillende medisiner og behandling hos fysioterapeut og/eller kiropraktor ikke fører frem, vil operasjon kunne være den mest egende behandlingen.

Hensikten med kirurgisk behandling av spinal stenose er å bedre plassforholdene i spinalkanalen slik at ryggmargen og nerverøtter ikke lenger kommer i klem. Operasjonen har i de fleste tilfeller god effekt på utstrålende smerter og svakhet i beina, mens effekten på lokale ryggsmerter kan være mer varierende.

Operasjonen gjøres i narkose, det vil si at du sover under inngrepet. Noe avhengig av operasjonsteknikk kan du ofte reise hjem samme dag eller dagen etter.

De vanligste operasjonsteknikkene er:

• Spinal dekomperasjon
• Utstrekking av ryggen (interspinous distraction)
• Avstiving i ryggen

Langtidsutsiktene for de som rammes av spinal stenose er relativt god. Ca 70 % vil bli bedre av plagene og kunne gjennomføre de fleste daglige aktiviteter, selv uten operasjon.

Resultaten av operasjon er generelt gode, de aller fleste er godt fornøyd og opplever reduserte smerter og bedret gangdistanse.