Schlatters

Schlatters sykdom eller osgood schlatters er en betennelsestilstand på fremsiden av skinnbeinet, like under kneet. Her fester senen som ligger mellom kneskjellet (patella) og skinnbeinet (tibia).

I barne- og ungdomsalder er kroppen fremdeles i vekst, noe som bidrar til at senefestet på skinnbeinet ikke tåler like stor belastning som når man er ferdig utvokst.

I alderen 10-16 år ser man derfor relativt hyppig at dette senefestet overbelastes, spesielt hos ungdom som driver idrett. Overbelastningen medfører ofte smerter like under kneet som er verst under fysisk aktivitet. I tillegg til smerter kan kroppen reagere på belastningen ved å danne en benet utvekst eller kul øverst på skinnbenet. Ved aktiv betennelse er denne kulen oftest vondt å ta på.

Schlatters er en godartet og urfalig tilstand som i de aller fleste går over av seg selv i løpet av noen få måneder. Inntil betennelsen har gått over anbefales det at man unngår aktiviteter som forverrer smertene, eller i alle fall tilpasser intensiteten slik at plagene ikke forverres. Nedkjøling, tøyeøvelser og styrketrening fremmer også tilhelingen og reduserer plagene. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med operasjon.

Hos barn og ungdom finnes det områder i beina som kalles for vekstsoner. Vekstsonene består av brusk og tillater beinet å vokse, når barnet er ferdigvokst lukkes vekstsonene og erstattes av bein.

Senen som forbinder kneskjellet med skinnbeinet festes helt øverst på fremsiden av skinnbeinet, på et benet utspring som kalles for tuberositas tibia på fagspråket. Dette utspringet dekker over en vekstsone på skinnbeinet og gjør senefestet mer utsatt for belastning i forbindelse med vekstspurter i oppveksten og som følge av belastning ved idrett.

Schlatters sykdom ses hyppigst hos barn og ungdom i en fase hvor skjelettet vokser raskt. Hos jenter oppstår tilstanden vanligvis i 10-13 års alder, mens den hos gutter er vanligest i 12-14 års alder siden gutter kommer i pubertenen noe senere enn jenter. Tidligere var schlatters mye vanligere hos gutter enn hos jenter, men denne fordelingen er blitt noe jevnere de senere årene etter som også jenter i større grad driver idrett.

Man vet ikke helt hvorfor noen utvikler schlatters mens andre ikke gjør det, men risikofaktorer for å utvikle denne tilstanden inkluderer:

• Alder. Schlatters er vanligst i 10-16 års alder, i perioder hvor skjelettet vokser raskt.
• Kjønn. Tilstanden er noe vanligere hos gutter enn jenter, men denne forskjellen er mindre i dag enn tidligere.
• Idrett. De aller fleste som rammes driver aktiv idrett som øker belastningen på patellasenen. Spesielt utsatte idretter er løping, fotball, basketball og dans.
• Stram lårmuskulatur. Stram og lite fleksibel muskulatur på fremsiden av låret (quadriceps muskelen) øker draget og belastningen på kneskjellet og patellasenen og øker risikoen for betennelse.

Hovedsymptomet ved schlatter sykdom er smerter øverst på skinnbeinet, like under kneskålen. Smertene oppleves vanligvis først og fremst i forbindelse med fysisk aktivitet, spesielt ved idretter som innebærer løping, hopping og dype knebøy. Mange opplever også knesmerter dersom kneet er bøyd over lang tid, slik som når man sitter i bil eller er på kino.

Hos de fleste med schlatters utvikles det en forkalkning i senefestet på skinnbeinet som kan kjennes som en benet kul eller utvekst. Typisk er denne kulen øm å ta på når betennelsen er aktiv. Hos enkelte kan denne kulen vedvare livet ut, men etter at betennelsen har gått over vil den bli uøm.

Vanligvis rammes bare det ene kneet, men i noen tilfeller utvikler man symptomer fra begge knær.

Schlatters sykdom er ikke farlig og går i de aller fleste tilfeller over av seg selv. Ved betydelige plager som går ut over evnen til å drive idrett, ved smerter som ikke går over eller dersom du er usikker på årsaken til knesmertene, kan det være lurt å kontakte lege eller fysioterapeut for videre utredning og eventuelt behandling.

Dersom kneet er hovent eller rødt, eller dersom du utvikler feber eller redusert allmenntilstand, bør du kontakte lege straks.

Legen vil kunne stille diagnosen på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse. Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt plagene, hva som forverrer dem og i hvilken grad de påvirker evnen din til å drive idrett og gjennomføre daglige aktiviteter. Ved undersøkelse vil legen se nærmere på kneet ditt. Han eller hun vil spesielt se på det benede utspringet hvor patellasenen fester, ved aktiv schlatter vil dette området være ømt å ta på.

I enkelte tilfeller vil legen henvise deg videre til røntgenundersøkelse av kneet for å se etter andre årsaker til smertene. Røntgen kan også ofte vise tegn til betennelsesforandringer på fremsiden av skinnbeinet som er typiske ved Schlatters sykdom. Ved mistanke om andre tilstander i kneet kan MR være nødvendig, i tillegg kan MR påvise Schlatters på en med høy nøyaktighet.

Schlatters er ufarlig tilstand som i de fleste tilfeller går over av seg selv i løpet av noen måneder, faktisk blir nærmere 9 av 10 kvitt knesmertene av seg selv når vekstspurten i beinet avtar. Inntil betennelsen har opphøret kan det derimot være nyttig å tilpasse aktivitetsnivået og eventuelt redusere smertene gjennom nedkjøling og smertestillende medisiner. I sjeldne tilfeller kan operasjon være nødvendig, dette gjelder først og fremst dersom tilstanden blir kronisk.

De vanligste behandlingsmetodene ved schlatters inkluderer:

• Justering av aktivitetsnivå
• Nedkjøling
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner
• Tøyeøvelser og styrketrening
• Taping
• Fysioterapi
• Operasjon

Justering av aktivitetsnivå

Idrett og fysisk aktivitet er ikke farlig, men kan forverre smertene. Vanligvis vil man anbefale at du reduserer aktivitetsnivået dersom smertene vedvarer 1 døgn etter fysisk aktivitet. Dersom idretter som innebærer mye løping og hopping gir for store plager, kan det være lurt å forsøke aktiviteter som sykling og svømming inntil plagene avtar.

Nedkjøling

Nedkjøling av fremsiden av leggen med ispakning vil kunne redusere hevelse og smerter og kan være nyttig rett etter fysisk aktivitet. Vanligvis anbefales nedkjøling 3-4 ganger per dag i 10-20 minutter per gang. Husk å legge tøy mellom huden og isen slik at du unngår forfrysning.

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner

I akuttfasen når betennelsen er aktiv, kan det i noen tilfeller være nyttig med betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, Voltarol, Ibux) og smertestillende medisiner som paracetamol. Det kan derimot være lurt å diskutere bruk av medisiner med legen i forkant. Vedvarende bruk av medisiner anbefales ikke.

Tøyeøvelser og styrketrening

Stramhet og stivhet i muskulaturen på fremsiden av låret øker draget i kneskjellet og patellasenen og vil derfor kunne fremprovosere betennelse og smerter ved schlatters. Tøyeøvelser av quadricepsmuskelen på fremsiden av låret vil kunne avspenne og forlenge muskelen og redusere belastningen på patellasenen.

Etter hvert som betennelsen avtar og smertene forsvinner anbefales styrketrening av musklene både på fremsiden og baksiden (hamstrings) av låret. Styrketreningen vil bidra til økt stabilitet og styrke i kneleddet.

Taping

Taping av patellasenen kan redusere belastningen på senen og festet på skinnbeinet, noen opplever derfor symptombedring av denne behandlingsmetoden.

Fysioterapi

Fysioterapeuten vil kunne bidra til å finne utløsende årsaker som stram og ubalansert muskulatur og veilede i tøyeøvelser og styrketrening. Terapeuten vil gjerne også utføre massasjebehandling og strekkeøvelser som kan ha en avslappende effekt på anspendt muskulatur.

Operasjon

Dersom annen behandling ikke fører frem, vil operasjon i noen tilfeller være nødvendig. Vanligvis vil legen ikke anbefale operasjon før man har forsøkt annen behandling i over 1,5-2 år og barnet er ferdig utvokst.

Operasjonen gjøres poliklininisk, det vil si at du kan reise hjem allerede samme dag. Kirurgen (ortopeden) fjerner da betent vev og det forkalkede benutspringet på skinnbeinet.

Schlatters går over av seg selv hos de aller fleste når vekstspurten i beinet begynner å avta, vanligvis tar dette fra et par måneder til inntil 1,5 år.

Kun i sjeldne tilfeller oppstår det kronisk betennelse i senefestet på skinnbeinet, i så fall kan operasjon bli nødvendig. De aller fleste som opereres blir kvitt plagene.