Patellofemoralt smertesyndrom

Det største leddet i kroppen, kneet, er et avansert ledd som dannes av både

• leddet mellom nedre del av lårbeinet (femur) og øvre del av skinnbeinet (tibia)
• leddet mellom kneskålen (patella) og fremsiden av lårbeinet

Delen av kneleddet som dannes mellom kneskjellet og lårbeinet kalles for patellofemoralleddet.

Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand hvor det oppstår kroniske smerter bak eller omkring patella (kneskålen). Smertene er typisk mest fremtredende i forbindelse med aktivitet. De viktigste årsakene er overbelastning av kneet eller en feilbelastning av patellofemoralleddet. Tilstanden er en av de aller vanligste årsakene til knesmerter, spesielt hos aktiv ungdom.

Diagnosen stilles ofte hos legen uten videre undersøkelser. Røntgen eller MR kan derimot være nyttig for å påvise årsakene til patellofemoralt smertesyndrom, og eventuelt utelukke andre sykdommer eller skader.

De aller fleste blir kvitt plagene gjennom avlastning og spesifikk opptrening og tøyeøvelser. I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon for å bli kvitt knesmertene.

Patellofemoralt smertesyndrom oppstår gjerne som følge av enten overbelastning av kneleddet, ubalanse i patellofemoralleddet eller en kombinasjon av disse årsakene.

Overbelastning

I mange tilfeller finner man ingen andre årsaker til patellofemoralt smertesyndrom enn feil- eller overbelastning av kneleddet. Typisk er aktiviteter som jogging og knebøy utløsende årsaker, siden disse medfører stor belastning på patellofemoralleddet.

Spesielt er du utsatt for å utvikle knesmerter dersom du:

• utfører aktiviteter som du ikke har gjort tidligere
• øker belastningen brått
• utfører dype knebøy eller andre aktiviteter med feil teknikk
• jogger eller driver annen idrett på hardt underlag
• ikke varmer opp tilstrekkelig

Ubalanse i patellofemoralleddet

Øvre del av kneskjellet festes til musklene på fremsiden av låret via quadricepssenen. Nedre del av kneskjellet festes til lårbeinet via patellasenen. Kneskjellet forbinder slik musklene på fremsiden av låret med leggbeinet. Når du strammer quadricepsmusklaturen oppstår det et drag i kneskjellet som gjør at kneet og foten strekkes ut. Når du bøyer eller strekker ut i kneet, vil kneskjellet glir opp og ned i en grop på nedre del av lårbeinet (trochlea).

En vanlig årsak til patellofemoralt smertesyndrom er dersom kneskjellet ikke glir stabilt i denne gropen på lårbeinet. Dersom kneskjellet glir enten på innsiden eller utsiden av denne gropen, vil det oppstå økt friksjon og belastning i bløtvevet omkring lårbeinet. Denne belastningen vil kunne medføre hevelse og smerter omkring kneskjellet. I tillegg kan brusken på baksiden av kneskjellet skades.

Årsakene til at kneskjellet ikke ligger stabilt i patellofemoralleddet kan være flere, men deles vanligvis inn to hovedgrupper:

• Skjevhet i skjelettet. Skjevstillinger i skjelettet kan stamme fra selve foten, ankelen og bekkenet. Tilstander som platfot eller utoverrotasjon (pronasjon) i foten øker risiko for patellofemoralt smertesyndrom. Kvinner, som har bredere bekken enn menn, har også dobbelt så høy risiko for å utvikle tilstanden sammenlignet med menn.
• Ubalanse i muskulatur. Ubalanse i muskulatur i benet kan gi et skjevt drag på kneskjellet og gjøre at det kommer ut av gropen sin. Kraftig og balansert styrke i quadricepsmuskulaturen er spesielt viktig for et godt fungerende patellofemoralledd.

Det vanligste symptomet ved patellofemoralt smertesyndrom er smerter på fremsiden av kneet. Typiske for smertene ved patellofemoralt smertesyndrom:

• De oppleves som en dump og verkende smerte på fremsiden av kneet. I noen tilfeller kan smertene også kjennes omkring kneskålen eller på baksiden av kneet (i knehasen).
• De er ofte meste fremtredende i forbindelse med fysisk aktivitet, spesielt ved aktiviteter som løping, trappegang, hopping og når du tar knebøy.
• De kan også komme etter at du har sittet stille med beinet i bøyd posisjon over lengre tid, slik som på kino eller i bilen.
• De utvikler seg gjerne gradvis.

Andre vanlige symptomer inkluderer:

• Stivhet i kneleddet
• Sviktfølelse i kneet
• Klikkelyd i kneet etter at du har sittet lenge

Patellofemoralt smertesyndrom er ikke en farlig tilstand, men dersom plagene ikke går over av seg selv, kan det være lurt å kontakte lege eller fysioterapeut for nærmere utredning og behandling. Tidlig behandling gjør at du lettere kan bli kvitt plagene. I tillegg kan du unngå komplikasjoner som bruskskade i kneet.

Ofte vil legen eller fysioterapeut kunne fatte mistanke om tilstanden på bakgrunn av samtale med deg og vanlig klinisk undersøkelse.

Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt smertene, hva som utløser dem og i hvilken grad de hemmer deg i hverdagen. Ved undersøkelse vil han eller hun se nærmere på kneet ditt og avklare hvor i kneet smertene oppstår. Ofte vil legen også be deg om å gå frem og tilbake, ta knebøy eller hoppe, slik kan man se etter feilstillinger eller ubalanse som kan skape en skjevt drag på kneskjellet.

Dersom man er i tvil om årsaken til plagene, vil legen ofte henvise deg til røntgen av kneet. Ved røntgenundersøkelsen kan legen påvise andre årsaker til knesmerter, slik som slitasjegikt. Røntgen er også en god undersøkelse for å se om kneskjellet ligger korrekt plassert i patellofemoralleddet, eller om det ligger skjevt plassert.

MR av kneet vil kunne bekrefte plasseringen av kneskjellet og samtidig påvise eventuelle bruskskader på baksiden av kneskjellet. MR vil også kunne påvise andre årsaker til kneplagene som leddbetennelse og meniskskade.

I noen tilfeller kan det være nødvendig at spesialist (ortoped) går inn i kneet med en kikkert (artroskopi) for å se etter skade på brusken.

De aller fleste som rammes av patellofemoralt smertesyndrom blir kvitt plagene gjennom egenbehandling i form av avlastning og spesifikk styrketrening og tøying av musklene i beina. Ved vedvarende plager til tross for andre behandlingsmetoder, kan derimot behandling med operasjon være nødvendig.

De viktigste behandlingene ved patellofemoralt smertesyndrom:

• Avlastning
• Nedkjøling
• Styrketrening og tøyeøvelser
• Smertestillende medisiner
• Taping og knestøtter
• Fysioterapi
• Tilpaset skotøy og spesialtilpassede innleggssåler
• Operasjon

Avlastning og tilpasset aktivitet

En av de viktigste elementene ved behandling av patellofemoralt smertesyndrom er å unngå aktivitetene som utløser plagene. Typisk vil dette kunne være øvelser som jogging på hardt underlag, dype knebøy, spensthopp og sykling med lavt sete. Ved å unngå slike utløsende årsaker vil irritasjonen i patellofemoralleddet reduseres og smertene gå tilbake.

I mellomtiden kan det være lurt å finne alterantive øvelser for å vedlikeholde styrken i beinet. Øvelser som er mindre belastende på patellofemoralleddet er svømming og sykling med høyt sete.

Nedkjøling

Nedkjøling av kneet med is etter fysisk aktivtet kan bidra til å redusere hevelse og betennelse i kneet. Nedkjølingen gir derfor vanligvis også en bedring av smertene. Pass derimot på å legge tøy mellom huden og isen for å unngå frostskade.

Smertestillende medisiner

Inntil betennelsen og smertene avtar, kan lette smertestillende medisiner som paracetamol og NSAIDs (ibux, voltaren, voltarol) redusere plagene en kort periode.

Styrketrening og tøyeøvelser

I mange tilfeller vil patellofemoralt smertesyndrom helt eller delvis skyldes skjevt drag på kneskjellet under fysisk aktivitet. Spesielt viktig i denne sammenhengen er styrke og drag fra musklene på fremsiden av låret, quadriceps. En god øvelse for å øke styrken i quadricepsmuskulaturen er såkalt leg extension:

• Sitt på en stol med begge beina plantet på bakken
• Rett den ene foten helt ut ved å stramme i quadricepsmusklene, og hold denne posisjonen i 5-10 sekunder. Gjenta øvelsen 5-15 ganger.
• Gjenta øvelsen med den andre foten.
• Du kan gjerne gjennomføre 2-3 sett med litt hvile mellom.

For å unngå unødvendig stram eller anspent muskulatur som kan øke belastningen på kneskjellet, anbefales tøyeøvelser av musklene på lårene. Spesielt er det viktig å tøye hamstringmusklene på baksidene av låret.

Fysioterapi

I mange tilfeller vil behandling hos fysioterapeut være nyttig ved behandling av patellofemoralt smertesyndrom. Fysioterapeuten vil ha fokus på at du skal bli kvitt plagene dine så raskt som mulig, samtidig som man vil fokusere på at du skal unngå tilbakefall.

Spesielt vil terapeuten kunne vise og veilede deg i gode styrkeøvelser og tøyeøvelser som kan bidra til økt stabilitet i patellofemoralleddet. I tillegg vil han eller hun benytte andre behandlingsmetoder som elektroterapi, ultralyd og massasje som kan løsne opp i spenninger i stram og anspendt muskulatur.

Taping og knestøtte

Enkelte vil kunne ha nytte av taping eller knestøtte som stabiliserer kneet og reduserer belastningen patellofeomralleddet i forbindelse med fysisk aktivitet.

Skotøy og spesialtilpassede innleggssåler

Spesielt dersom du har skjevheter i fotbuen eller ankel, kan spesialtilpassede innleggssåler som korrigerer for feilstillingene også bidra til å redusere belastningen på patellofemoralleddet. I tillegg er bruk av riktig skotøy med god demping viktig for å unngå unødig belastning.

Operasjon

Dersom annen behandling ikke fører frem, kan det i enkelte tilfeller bli nødvendig med operasjon. De to vanligste operasjonsmetodene for behandling av patellofemoralt smertesyndrom er:

• patella release
• flytting av patellasenen

Hvilken operasjonsmetode som benyttes kommer blant an på årsaken til plagene dine. Hensikten med operasjonen er å bedre balansen i patellofemoralleddet og hindre at kneskjellet kommer ut av gropen på fremsiden av lårbeinet.

Hvilken metode som anvendes vurderes individuelt og vil være avhengig blant annet av hva man antar årsaken til smertene er.

De aller fleste som rammes av patellofemoralt smertesyndrom blir kvitt plagene med egenbehandling innen en periode på 3-6 måneder. Dersom plagene vedvarer, bør man derimot vurdere mer intensiv behandling som fysioterapeut eller i noen tilfeller operasjon.

Patellofemoralt smertesyndrom kan i mange tilfeller både kureres og forebygges ved at du:

• benytter skotøy med god demping
• varmer opp før fysisk aktivitet
• utfører tøyeøvelser av hamstring- og quadricepsmuskulaturen
• unngår brå økninger i treningsintensivitet
• unngår aktivtet som utløser knesmerter
• utfører øvelser som øker styrken av quadricepsmusklene