Prolaps i ryggen

Ryggsøylen består av virvelskivene dannet av bein, og de mykere mellomvirvelskiven mellom hver virvelskive. Mennesker har 24 virvelskiver i ryggsøylen. Lenderyggen eller korsryggen har 5 virvelskiver, disse kalles gjerne L1 til L5, hvor L1 er den øverste og L5 er den nederste virvelen.

Mellomvirvelskivene ligger som navnet tilsier mellom hver av virvelskivene. De består av en ytre bindevevsring (anulus fibrosus) og en indre myk kjærne av bruskvev (anulus pulposus). Mellomvirvelskivene er mye mykere og mer fleksible enn virvelskivene som er dannet av bein, og bidrar til at du kan bøye og vri i ryggen i tillegg til at de har en viktig støtdempende funksjon.

I noen tilfeller kan det oppstå en rift eller skade på den ytre bindevevsringen i mellomvirvelskiven slik at den indre, mykere kjærnen kan tyte ut gjennom riften, dette kalles et prolaps eller en "skiveutglidning" eller prolaps. Prolaps i ryggen oppstår aller vanligst i nederste delen av korsryggen, omkring L5 virvelen.

Når det myke geleaktige innholdet i mellomvirvelskiven kommer i kontakt med omgivelsene skapes det en betennelsesreaksjon lokalt i ryggen som gir ubehag og smerter. I tillegg kan prolapset trykke på en av nerven som går ut fra ryggmargen. Dersom det oppstår trykk på nerven, vil det oppstå utstrålende smerter og eventuelt lammelser i området som nerven forsyner, en tilstand som kalles for isjias.

Prolaps i mellomvirvelskivene i ryggen oppstår som følge av en rift i den ytre harde ringen i mellomvirvelskiven. Skaden i mellomvirvelskiven gjør at den myke, geleaktige kjærnen i skiven kan skvise seg gjennom riften og bakover mot ryggmargen og ryggmargsnervene - det har altså oppstått et prolaps.

Rifter i mellomvirvelskiven kan oppstå som følge av akutt skade i forbindelse med tunge løft eller brå bevegelser. Ikke uvanlig oppstår slike rifter derimot uten noen sikker årsak. Risikoen for prolaps i ryggen er aller høyest i nederste del av korsryggen (nivå L4/L5 og L5/S1), siden belastningen på denne delen av ryggen er høyest.

Prolaps i ryggen forekommer aller hyppigst hos personer mellom 30-40 år, men kan også forekomme hos middelaldrende og eldre personer.

Typiske symptomer ved prolaps i ryggen er:

• Smerter i korsryggen
• Isjias smerter
• Nedsatt følelse i beina
• Muskelsvakhet

I tillegg kan man i spesielt alvorlige tilfeller oppleve redusert kontroll over vannlating og avføring.

Ryggsmerter og isjias

Ett av hovedsymptomene ved prolaps i korsryggen (lumbal columna) er smerter i ryggen. Smertene kan oppstå både som følge av betennelsesreaksjonen skivematerialet skaper lokalt når det tyter ut i vevet omkring, og ved at prolapset trykker direkte mot en av nervene som går ut fra ryggmargen.

Lokale ryggsmerter

Siden prolapset oftest oppstår i nedre del av korsryggen, sitter smertene vanligvis i dette området av ryggen. Smertene kan utvikle seg gradvis, eller være akutt innsettende. Typisk beskrives de som verkende, stikkende smerter. Ofte er det vondt både å gå og å sitte, mens smertene lindres noe av å legge seg ned.

Isjas

I tillegg til smerter i korsryggen, vil ofte prolapset kunne gi smerter som stråler nedover langs låret og eventuelt ned i foten. Denne utstrålende smerten, også kalt isjias, skyldes at en nerve i ryggen har kommet i klem av prolapset. Når nerven kommer i klem vil det oppstå smerter i området av kroppen som denne nerven forsyner. Nervene som utgår fra ryggmargen i korsryggen forsyner underlivet, låret, leggen og foten, prolaps i ryggen kan derfor gi utstrålende smerter mot disse delene av kroppen.

Nedsatt kraft i beina

Dersom prolapset trykker på en av nervene som utgår fra ryggmargen, kan funksjonen til nerven bli pårvirket, dette kan gi symtpomer som muskelsvakhet og nedsatt følelse.

En av funksjonene til ryggmargsnervene er å levere signaler fra hjernen videre til musklene i kroppen. Dersom prolapset påvirker nervens evne til å lede nervesignaler, kan det derfor oppstå svakhet eller fullstendig lammelse i muskelgruppene som nerven skal styre. Vanlige symptomer ved prolaps i ryggen er nedsatt kraft i bøye- og strekkefunksjonen i kneet, redusert styrke i leggmuskulaturen og svakhet i musklene som løfter foten og tærne fra underlaget.

Nedsatt følelseevne i beina

Prolapset som trykker på nerven kan hemme nerven sin evne til å lede sanseinntrykk tilbake fra kroppen videre til hjernen. Ryggprolaps kan derfor medføre at du utvikler nummenhet og redusert følelsesevne i beina.

Cauda equina

Dersom det oppstår et prolaps nedenfor selve ryggmargen kan prolapset trykke på nervene under ryggmargen. I slike tilfeller kan det oppstå en speisell situasjon der alle nervene under ryggmargen kommer i klem. Dette kan gi symptomer som nedsatt følelse på innsiden av låret, samt tap av kontroll over vannlatning og avføring. Tilstanden kalles cauda equina og krever umiddelbar utredning og behandling.

Ved vedvarende smerter i ryggen bør du kontakte lege for nærmere utredning og behandling.

Dersom du samtidig opplever nedsatt følelse eller muskelsvakhet bør du kontakte lege raskt, siden tap av nervefunksjon som muskelkontroll eller følelse kan skades permanent.

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med hasteoperasjon av porlaps. Dersom du har følgende symptomer bør du derfor kontakte lege øyeblikkelig:

• Tap av følelse omkring kjønnsorganene eller rumpen
• Vansker med vannlatning
• Tap av blærekontroll eller kontroll av avføring
• Samtidig feber
• Dersom symptomene oppstår i forbindelse med en ulykke

Legen vil på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse i de fleste tilfeller kunne fatte en mistanke om at det har oppstått et prolaps i ryggen.

Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt plagene, hvor sterke smertene oppleves og om de stråler ut fra ryggen eller ikke. Deretter vil legen undersøke ryggen din og spesielt teste om du har utviklet nedsatt kraft eller nedsatt følelse i beina.

Dersom man er usikker på diagnosen, eller dersom legen tenker at du bør vurderes for operasjon, vil videre utredning med MR av ryggen være nødvendig. MR av ryggen vil kunne påvise selve prolapset og i tillegg avklare hvilken ryggmargsnerve prolapset eventuelt trykker på. MR undersøkelsen vil også kunne påvise eventuelt andre forklaringer på ryggsmertene.

Ca. 8 av 10 vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Selv ved ryggsmerter som oppstår som følge av prolaps, er det heldigvis i de fleste tilfeller tilstrekkelig med såkalt konservativ behandling, altså behandling uten operasjon. Ved manglende effekt av konservativ behandling, eller ved tegn på nerveskade, kan derimot operasjon ofte være det beste alternativet.

Vanlige behandlingsmetoder ved ryggprolaps er:

• Smertestillende medisiner og lett aktivitet
• Behandling hos kiropraktor og fysioterapeut
• Kortisonbehandling
• Prolaps operasjon

Smertestillende medisiner og lett fysisk aktivitet

I startfasen kan du ofte ha lyst til å bare ligge rett ut i senga siden smertene ofte forverrer seg dersom du står eller sitter. Man anbefaler likevel at du er i litt aktivitet gjennom dagen, dersom smertene tillater det. Dette er viktig for å unngå at ryggen stivner til.

Smertestillende medisiner som paracet og betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Ibux, Voltaren, Voltarol) er ofte nødvendig de første dagene og ukene. Ved behov kan det være nyttig med også kraftigere smertestillende medisiner i en kort periode, i så fall må du ha resept fra legen

Etter hvert vil betennelsesreaksjonen omkring prolapset avta, ofte vil også prolapset trekke seg tilbake og bli mindre i størrelse. Dette gjør at symptomene gradvis vil avta. Også i denne perioden er det viktig at du er i aktivitet for å unngå at ryggen stivner til. Du bør derimot avstå fra tunge løft og vridningsbevegelser som kan forverre plagene.

Generelt anbefaler man at du utfører aktiviteter så langt smertene tillater det, men at du unngår aktiviteter som fremprovoserer smertene. De fleste vil dra nytte av å gå kortere turer, helst på mykt underlag eller i ulent trerreng.

Behandling hos kiropraktor og fysioterapeut

I noen tilfeller kan behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor være nyttig. Terapeuten vil ha fokus på at du skal bli bedre av ryggsmertene så raskt som mulig, men samtidig forsøke å forhindre tilbakefall. I tillegg til informasjon om hvordan du kan ha best mulig holdning og unngå feile løft, kan terapeuten vise deg egnede styrke- og tøyeøvelser. Spesielt er det viktig på lengre sikt at man styrker musklaturen i rygg og mage.

I noen tilfeller vil kiropraktor forsøke såkalt manipulasjonsbehandling for å bedre plassforholdene for nervene.

Kortisonbehandling

Kortison er en kraftig og vedvarende betennelsesdempende medisin. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gi kortison som tablettkur eller som injeksjon lokalt omkring prolapset (epiduralt). Hensikten med kortisonbehandlingen er å dempe betennelsesreaksjonen omkring prolapset, noe som kan redusere smertene inntil prolapset går tilbake av seg selv.

Operasjon

De aller fleste som utvikler prolaps i ryggen blir kvitt symptomene med konservativ behandling. I noen tilfeller er det derimot nødvendig med operasjon for å fjerne selve prolapset. Dette gjelder spesielt dersom du har vedvarende og sterke smerter, eller dersom det utvikler seg lammelser og følelsestap i tillegg til smertene.

Hensikten med operasjonen er å fjerne prolapset som trykker på nerven. Operasjonen gjøres mens du er i narkose, det vil si at du sover under inngrepet. Kirurgen (ortoped eller nevrokirurg) opererer gjennom et lite snitt i ryggen din og får slik tilgang til mellomvirvelskiven og selve prolapset. Ofte gjøres det meste av operasjonen ved hjelp av mikroksop, ved såkalt mikrokirurgisk teknikk.

Det er vanlig at du kan reise hjem allerede samme dag eller dagen etter operasjonen. Kirurgisk behandling har vanligvis god effekt på utstrålende smerter, følelsestap og muskelsvakhet, men er generelt mindre effektiv mot lokale ryggsmerter. Risikoen for at prolapset skal komme tilbake etter operasjonen, såkalt residivprolaps, er ca. 5-10 %.

Ca 90 % opplever at smertene forsvinner straks etter operasjonen. I et lengre perspektiv opplever ca 80 % varig bedring etter operasjonen. Samtidig er risikoen for komplikasjoner som følge operasjonen svært lav.

Studier viser derimot også at selve langtidsutsiktene i noen tilfeller er like gode uten operasjon som med operasjon. Den størte fordelen med operasjon er at man har muligheten til å bli kvitt symptomene raskere. Samtidig er det slik at de aller fleste blir bra uten operasjon innen 6 uker. Ulempen med operasjon er at alle operasjoner gir en viss risiko for komplikasjoner, selv om denne generelt er lav.

I tilfeller med raskt progredierende lammelser og store, invalidiserende smerter som ikke går over må man i utgangspunktet nærmest alltid operere for å unngå permanent nerveskade.

Dette kan du gjøre for å sikre en best mulig rygghelse:

• Bruk riktig løfteteknikk for å unngå feil belastning av ryggen
• Utøv korrekt holdning når du sitter, står, sover og beveger deg
• Pass på regelmessig trening av musklene i rygg og mage
• Forsåk å unngå overvekt
• Unng røyking
• Forsøk å unngå stress

Uansett forebygging eller ikke, ryggsmerter rammer ca 8 av 10 personer en eller flere ganger i løpet av livet. En generelt positiv og optimistisk innstilling, regelmessig fysisk aktivitet og evne til å komme raskt tilbake til arbeid har alle vist å ha en positiv effekt på langtidsutsiktene dersom du rammes av prolaps.