Mellomblødninger
Mellomblødninger er blødninger utenom menstruasjonssyklus hos en kvinne som ikke er ferdig med overgangsalderen.
Menstruasjonen er normalt regelmessig og varer ca 3-6 dager hver fjerde uke, men varrierer noe fra kvinne til kvinne.
De mest vanlige årsakene til mellomblødninger er ikke alvorlige, men de bør ofte utredes hos allmennlege eller gynekolog.
Mellomblødninger årsaker
Mellomblødninger skyldes i de fleste tilfeller ufarlige tilstander slik som stress, bivirkninger fra prevensjonsmiddel, spottblødning i forbindelse med graviditet, endringer i hormonballansen under overgangsalderen eller muskelknuter i livmoren. I noen tilfeller, spesielt etter at du har passert 40 år, kan derimot mellomblødning være første tegnet på alvorligere sykdom slik som livmorhalskreft eller livmorkreft. Unormale blødninger fra underlivet bør derfor alltid utredes hos lege.
Hormonbasert prevensjon
Hormonbasert prevensjon er en hovedårsak til mellomblødninger hos kvinner, spesielt de første tre månedene etter oppstart av både p-piller, minipiller og hormonspiral. Også kobberspiral kan gi mellomblødninger, selv om denne ikke er hormonbasert.
Hormonbasert prevensjon kan også gi mellomblødninger dersom du:
- glemmer å ta en p-pille
- glemmer å ta en minipille
- bruker p-pille, men har oppkast eller diaré
- har problemer med prevensjonsplasteret
- har problemer med vaginalringen
Andre årsaker til mellomblødninger
- Stress - Stress kan gi midlertidige hormonforstyrrelser som igjen medfører mellomblødninger og uregelmessig menstruasjonssyklus.
- Graviditet - Graviditet kan gi små spottblødninger tidlig i svangerskapet, dette er normalt.
- Abort - Dersom du nylig har hatt spontanabort vil du kunne oppleve spottblødninger en tid etterpå, men ved betydelig blødning bør du oppsøke lege
- Kjønnssykdommer - Kjønnssykdommer som klamydia og gonore irriterer slimhinnen i skjeden og gjør at den blør lettere. Dersom du har hatt ubeskyttet sex og opplever mellomblødninger bør du teste deg for kjønnssykdommer
- PCOS - PCOS - policystisk ovarie syndrom er en tilstand med hormonelle forstyrrelser som blant annet ofte gir uregelmessige blødninger
- Livmorhalskreft - Livmorhalskreft gir ofte ingen symptomer i tidlig fase, men det vanligste symptomet ved denne sykdommen er mellomblødninger, som ved blødning etter samleie. Det er derfor viktig å blant annet ta celleprøve dersom du utredes for mellomblødninger som du og legen ikke finner noen god forklaring på.
- Livmorkreft - Livmorkreft er sjeldnere hos yngre kvinner, men kan forekomme i noen tilfeller, spesielt etter 40 års alder.
- Polypper i livmorhalsen eller livmoren er en relativt vanlig årsak til mellomblødninger. Polypper i livmoren er godartede svulster som vokser ut fra slimhinnen. De kan blø i noen tilfeller.
- Overgangsalderen - Under overgangsalderen oppstår det endringer og ustabilitet i hormonballansen i kroppen. Dette gjør at menstruasjonsblødningene blir mer uregelmessige. Innslag av enkelte mellomblødninger er derfor et normalfenomen i denne perioden.
- Tørrhet i skjeden - Tørrhet i skjeden gjør slimhinnen mer lettblødende. Dette ses hyppigere hos kvinner som har passert overgangsalderen, men kan også forekomme hos yngre kvinner.
Når bør man oppsøke lege ved mellomblødninger?
De fleste årsaker til mellomblødinger, spesielt hos yngre kvinner, skyldes bruk av p-piller, stress eller har andre mindre farlige årsaker. Dersom du er usikker på årsaken til mellomblødningene, er det likevel lurt å kontakte lege for å utelukke andre årsaker til blødningene.
Utredning hos lege
Dersom du ikke finner noen god forklaring på unormal blødning fra underlivet bør du utredes nærmere hos lege. Ved usikkerhet om diagnosen, vil allmennlegen normalt henvise deg videre til utrening hos spesialist i kvinnesykdommer, gynekolog.
Spesialisten vil foreta en gynekologisk undersøkelse for å inspisere innsiden av skjeden og livmortappen. Ultralydundersøkelse vil kunne avsløre sykdom i livmoren og eggstokker. Celleprøve tas for å se etter celleforandringer på livmorhalsen som kan være forstadiet til livmorhalskreft. I noen tilfeller vil gynekologen også ta vevsprøve fra selve livmorhulen. Ved behov tas også supplerende blodprøver.