Makuladegenerasjon

Retina eller netthinnen er et tynt lag på baksiden av øyet som fanger opp bilder fra omgivelsene, og sender disse videre gjennom synsnerven til hjernen. Den sentrale delen av netthinnen kalles for makula, det er makula som er ansvarlig for skarpsynet mens resten av netthinnen sørger for sidesynet. God funksjon i makula er derfor nødvendig for viktige funksjoner som evnen til å lese, kjøre bil, gjenkjenne ansikter, oppfatte farger og se ting i høy detalj.

Makuladegenerasjon er en sykdom hvor synscellene i makula ødelegges. Dette er den aller vanligste årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år i den vestlige verden. De finnes flere ulike typer makuladegenerasjon, den vanligste er aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).

Sykdommen utvikles i de fleste tilfeller svært gradvis, gjerne over flere år. Typiske symptomer på makuladegenerasjon er dårligere skarpsyn og fargesyn, at det tar lengre tid å normalisere synet etter sterk belysning, og at det kan bli vanskeligere å gjenkjenne ansikter. Noen opplever også at rette linjer blir mer bølgete i formen.

Tidlig diagnose er viktig slik at legen kan gi deg råd om forebyggende behandling, og eventuelt iverksette annen behandling dersom sykdommen utvikler seg raskt. Diagnosen stilles av øyelege ved hjelp av ulike synstester og undersøkelse av netthinnen og blodårene til øyet.

Det finnes per i dag ingen helbredende behandling for makuladegenerasjon. I de fleste tilfeller utvikler derimot tilstanden seg gradvis over flere år. Forebyggende egenbehandling kan trolig bremse denne utviklingen. Dersom makuladegenerasjon utvikler seg raskere (se våt makuladegenerasjon under), kan behandling med injeksjoner i øyet eller laserbehandling ha god effekt.

Makuladegenerasjon (AMD) inndeles i to typer; våt AMD og tørr AMD. Tørr AMD er den aller vanligste formen og står for ca. 85-90 % av alle tilfeller av makuladegenerasjon. Våt AMD er mindre vanlig, men er mer alvorlig, siden symptomene og synssvekkelsen kan utvikle seg raskere.

Tørr AMD

Tørr makuladegenerasjon kalles også for atrofisk makuladegenerasjon. Dette er en tilstand hvor den gule flekken (makula) sakte nedbrytes og erstattes av arrvev. Etter hvert som synscellene i makula går til grunne, utvikler det seg en gradvis svekkelse av skarpsynet. Tilstanden utvikler seg vanligvis over flere år. Bare ca. en av hundre med tørr makuladegenerasjon vil oppleve betydelig synssvekkelse i løpet av fem år.

Våt AMD

Hos ca. 10-15 % som har fått diagnosen tørr AMD, kan sykdommen endre seg til såkalt våt AMD, også kalt eksudativ AMD.

Den våte typen AMD er mer alvorlig fordi den har en tendens til å utvikle seg raskere enn tørr AMD. I tillegg til nedbryting av netthinnen dannes det ved våt AMD nye blodårer gjennom såkalt karnydannelse. Disse nye blodårene er mer skjøre enn normale blodårer, og lekker derfor væske og proteiner som samles bak netthinnen og ødelegger normal synsfunksjon.

Forskerne har ikke klart å finne én enkeltårsak som kan forklare hvorfor noen utvikler makuladegenerasjon mens andre ikke gjør det. Forskerne vet at en viss ødeleggelse av pigmentcellene på netthinnen er vanlig etter som vi blir eldre. Eksakt hva som trigger utvikling av en raskere nedbryting ved makuladegenerasjon, har man derimot ikke helt klart å finne ut av.

Derimot har man funnet flere risikofaktorer som øker sjansene for å utvikle AMD øyesykdom, disse inkluderer:

• Arv. Dersom du har en eller flere i nær slekt som har makuladgenerasjon, har også du økt risiko for å utvikle denne sykdommen.
• Alder. Alder er kanskje den aller viktigste risikofaktoren for AMD. Tilstanden er vanligst hos personer over 65 år, og svært sjelden før 50 års alder. Hos personer over 85 år, ses AMD hos nærmere halvparten.
• Rase. AMD er vanligere hos hvite enn hos andre.
• Røyking. Røyker dobler risikoen for å utvikle makuladegenerasjon.
• Overvekt. Forskningen viser at personer som er overvektige har noe økt risiko.
• Hjerte og karsykdom. Personer med økt risiko for hjerte og karsykdom og som har høyt blodtrykk, har også økt risiko for å utvikle makuladegenerasjon.

Det viktigste symptomet ved makuladegenerasjon er at skarpspynet forvrenges eller blir uklart. AMD gir ingen smerter og utvikles oftest gradvis, for mange kan tilstanden derfor oppleves snikende. Makuladegenerasjon rammer oftest begge øyne.

Vanlige symptomer ved AMD inkluderer:

• Redusert skarpsyn. Du vil gradvis kunne mister evnen til å se fine detaljer. Dette vil typisk påvirke evnen til å lese avisen eller teksten på en datamaskinen
• Forvrengning av rette linjer. I noen tilfeller, spesielt ved våt AMD, kan man oppleve at rette linjer og hjørner i skarpsynet (sentralsynet) plutselig får et mer buet eller bøyd preg. Mange opplever at det har "kommer en bulk" i synsfeltet.
• Redusert kontrast. Kontrasten i synet blir redusert, dette gjør at det kan være vanskeligere å gjenkjenne objekter fra bakgrunnen.
• Mindre skarpe farger. Fargene oppleves typisk etter hvert som mindre skarpe eller klare.
• Vanskelig å gjenkjenne ansikt. Siden skarpsynet er viktig for å gjenkjenne ansikter, opplever mange med AMD at det blir vanskeligere å kjenne igjen ansikter.
• Mer lysfølsom. Mange opplever at det tar lengre tid å tilpasse synet etter at du har vært i et lyst lokale og kommer over i et mørkere rom.

Stadier av makuladegenerasjon

Legene vil gjerne inndele sykdommen i ulike alvorlighetsgrader. Dette er blant annet nyttig når man skal vurdere hvilke behandling som er best egnet.

• Tidlig stadie. De fleste med tildlig AMD opplever ikke synssvekkelse. Dette betyr at regelmessige øyeundersøkelser er viktig, spesielt dersom du har en eller flere risikofaktorer for å utvikle makuladegenerasjon (se under). Tidlig AMD kan nemlig påvises ved tilstedeværelse av såkalte drusen, det vil si avleiringer under netthinnen.
• Mellomstadie. Mange med mellomstadie av AMD opplever heller ingen synssvekkelse, men noen kan begynne å merke redusert skarpsyn.
• Sent stadie. Ved sen aller alvorlig makuladegenerasjon er synssvekkelsen merkbar hos alle. I noen tilfeller kan synstapet være uttalt.

Det er kun sentralsynet eller skaprsynet som blir påvirket ved AMD. Dette gjør at sidesynet blir spart, man blir altså ikke blind som følge av aldersrelatert makuladegenerasjon, selv om tilstanden oftest rammer begge øyne på sikt.

Dersom du opplever synssvekkelse eller andre symptomer som kan gi mistanke om makuladegenerasjon, bør du oppsøke lege eller optiker for videre utredning.

Spesielt gjelder dette dersom du opplever endringer i skarpsynet eller sentralsynet, dersom det er vanskeligere å se fargene klart eller dersom du opplever en krumming av rette linjer.

Diagnosen AMD stilles hos spesialist (øyelege). Dersom allmennlegen eller optikeren mistenker at du kan ha AMD, henvises du derfor videre til øyelege for nærmere utredning.

De viktigste undersøkelsene som bidrar til å stille diagnosen makuladegenerasjon inkluderer:

• Synstester
• OCT (undersøkelse av netthinnen)
• Angiografi (undersøkelse av blodårene)

Synestester

Ulike synstester er viktig for kartlegge om du har synsnedsettelse, og eventuelt hvor kraftig synsnedsettelsen er. Typisk for makuladegenerasjon er svekkelse av skarpsynet, mens sidesynet er bevart.

Øyelegen eller optiker vil gjerne også foreta en spesialisert synstest som kalles for Amsler test. Dette er en undersøkelse hvor du ser på et rutenett med en svart liten prikk i midten av nettet. Dersom du har AMD, er det sannsynlig at en eller flere av linjene i rutenettet er svakere, bøyd eller borte.

OCT (optical coherence tomography)

OCT er en detaljert bildeundersøkelse som gir legen en detaljert fremstilling av netthinnen. Dette er den aller mest nøyaktige metoden for å fremstille netthinnen. Undersøkelsen kan fremstille både fortykkelser og arrdannelse på netthinnen som ses ved AMD.

Selve undersøkelsen utføres på få minutter hos øyelegen. På forhånd er det vanlig at øynene dine dryppes med en medisin som gjør pupillene store, slik at det blir enklere å få gode bilder av netthinnen. Medisinen må virke i ca. 20 minutter før bildene kan tas. Bildene tas mens du sitter med haken på en hakestøtte og pannen lenet mot en pannestøtte, og ser inn i kameraet på apparatet. Undersøkelsen er ikke ubehagelig og har ingen risiko for komplikasjoner.

Siden pupillene er blitt utvidede er synet svekket i flere timer etter undersøkelsen. Du kan derfor ikke kjøre hjem fra øyelegen på egenhånd.

Angiografi (undersøkelse av blodårene til netthinnen)

Ved hjelp av en spesialisert undersøkelse kan øyelegen fremstille blodårene på netthinnen. Før øyelegen ser på øyet ditt, får du kontrast inn i en blodåre i armen. Denne kontrasten følger blodstrømmen til øyet, og gjør at øyelegen kan fremstille de små blodårene til netthinnen ekstra godt. Spesielt er undersøkelsen nyttig for å påvise om du har tegn til unormale blodårer på netthinnen.

Som ved OCT er det nødvendig å dryppe øynene dine for å utvide pupillene før angiografiundersøkelsen.

Det finnes ingen helbredende behandling av makuladegenerasjon. Tørr makuladegenerasjon har en tendendens til å utvikle seg svært sakte. Forebyggende behandling kan trolig bremse denne utviklingen. Ved våt makuladegenerasjon, kan derimot injeksjoner av medisiner som hemmer utviklingen av nye blodkar bremse eller stoppe utviklingen av sykdommen.

Forebyggende behandling

Flere livsstilsendringer kan redusere risikoen for å utvikle makuladegenerasjon, og trolig også bremse utviklingen dersom du allerede har fått diagnosen. De viktigste forebyggende grepene du kan ta inkluderer:

• Ikke røyk. Røyking øker risikoen for AMD og kan bidra til at synssvekkelsen utvikler seg raskere.
• Oppretthold en sunn vekt. Overvekt øker risikoen for AMD og kan trolig også bidra til raskere progresjon av sykdommen.
• Sunt kosthold. Sunt kosthold synes å ha en signifikant effekt på utviklingen av makuladegenerasjon. Spesielt vil et kosthold rikt på antioksidanter, omega-3, kobber og sink være gunstig. Du bør derfor spise rikelig med fet fisk (som laks, sild, makrell etc.), frukt, grønsaker, yoghurt og grovt brød.
• B-vitamin-tilskudd. Tilskudd av vitamin B6, vitamin B12 og folat kan redusere risikoen for utvikling av AMD.
• Unngå høyt kolesterol. Kolesterolsenkende behandling med statiner kan være gunstig for å redusere utviklingen av AMD.
• Unngå høyt blodtrykk. Dersom du har høyt blodtrykk, bør du sørge for optimal blodtrykkssenkende behandling.
• Gå til regelmessige kontroller. Tørr AMD kan utvikle seg til våt AMD, i noen tilfeller bare på et fåtall uker. Du bør derfor følge med på om symptomene dine forverres, og uansett gå regelmessig til øyeundersøkelse.

Heldigvis utvikles tørr AMD seg svært langsomt og de fleste kan leve et normalt liv. I tillegg er det viktig å være klar over at sidesynet ikke rammes ved AMD. Derfor kan du utføre mange viktige oppgaver i hverdagen dersom du lærer deg å benytte deg av sidesynet i størst mulig grad.

Behandling av våt AMD

Våt AMD, den mest alvorlige varianten av makuladegenerasjon, kan heldigvis behandles med både laser og injeksjoner.

Tidligere var laserbehandling og fotodynamisk behandling de eneste behandlingsalternativene ved AMD. Blant ulempene ved disse behandlingsmetodene er at de bare kunne behandle et fåtall av de nye blodårene på netthinnen, og at selv de behandlede blodårene hadde nærmere 50 % sjanse for å komme tilbake innen de neste to årene.

Den mest moderne og anvendte behandlingen av våt makuladegenerasjon i dag er såkalt injeksjonsbehandling med VEGF-hemmere. VEGF er en forkortelse for vascular endothelial growth factor, altså en vekstfaktor som stimulerer til dannelse av nye blodårer. Ved å sprøyte medisiner som er såkalte VEGF-hemmere inn i øynene, stopper man dannelsen av nye og skjøre blodkar på netthinnen, og kan samtidig tilbakedanne en del av de unormale blodårene som allerede er utviklet.

Hos mange vil injeksjonsbehanldingen med VEGF-hemmere enten bremse eller stoppe utviklingen av våt AMD. Noen opplever også en forbedring av synet når allerede formede blodårer tilbakedannes.

Komplikasjonene til injeksjonsbehandlingen inkluderer blødning, smerter, økt trykk i øyet og betennelse. Man antar også at noen av medisinene mulig kan øke risikoen for hjerneslag.

Det finnes per i dag ingen helbredende behandling for makuladegenerasjon. Spesielt for den vanligste formen (tørr makuladegenerasjon) er behandlingsalternativene få og lite virksomme. Forebyggende behandling (se over) kan trolig bremse sykdommen noe. Heldigvis utvikler tørr makuladegenerasjon seg vanligvis sevært sakte, bare ca. 1 av 100 vil oppleve betydelig synssvekkelse etter 5 år.

Ved våt makuladegenerasjon har injeksjonsbehandling med medisiner som hemmer kardannelsen på netthinnen vist seg å kunne bremse og noen ganger stoppe utviklingen av sykdommen.

Uansett årsak, vil makuladegenerasjon kun påvirke skarpsynet, mens sidesynet spares. Sykdommen medfører altså ikke total blindhet.