Hepatitt C

Som ved andre former for hepatitt, vil de fleste av dem som smittes med viruset opplever ingen symptomer i tidlig stadie av sykdommen.

Ca 1-3 måneder etter smittetidspunktet vil derimot noen oppleve influensalignende symptomer som feber, muskelsmerter, hodepine og nedsatt allmenntilstand.

Noen få opplever kraftigere symptomer som

• Leddsmerter
• Gulsott
• Magesmerter
• Trøtthet og nedsatt allmenntilstand
• Utslett

Hos nærmere én av fire som smittes vil kroppen klare å kvitte seg med hepatitt viruset. Det vil si at hos tre av fire utvikles sykdommen til en kronisk infeksjon. Hos de som utvikler kronisk hepatitt C infeksjon vil ca 20 % utvikle alvorlige komplikasjoner som følge av sykdommen innen de neste 30 årene.

De viktigste komplikasjonene til hepatitt C inkluderer:

• Leverbetennelse (hepatitt)
• Skrumplever (cirrhose)
• Leversvikt
• Leverkreft (HCC)

Hepatitt C smitter først og fremst gjennom blodsmitte. Den aller vanligste måten viruset smitter er gjennom infiserte sprøytespisser hos narkomane.

Andre årsaker til smitte inkluderer:

• Helsepersonell kan smittes ved stikkuhell på jobben. Risikoen for smitte er ca 5 % dersom man stikker seg på en sprøyte som har blitt brukt av en pasient som er smittet med hepatitt C.
• Personer som mottok blodtransfusjon i Norge før 1994 kan ha blitt smittet. Smitte via blodtransfusjon i Norge etter 1994 har ikke forekommet som følge av strengere og bedre tester.
• Smitte med hepatitt C gjennom seksuell aktivitet er ikke vanlig, men kan forekomme. Spesielt ses dette hos menn som har sex med andre menn. Risikoen er større dersom man har andre kjønnssykdommer samtidig.

Dersom du har symptomer som kan passe med hepatitt C og har vært i en situasjon der du kan ha blitt smittet, bør du oppsøke lege for å teste deg. Det samme gjelder dersom du har vært eksponert for hepatitt C smitte, men ikke har symptomer, etter som de aller fleste av de som smittes ikke har symptomer på sykdommen.

Testen for hepatitt C gjøres ved blodprøve. Blodprøven kan slå ut fire uker etter smittetidspunktet, men den slår ikke alltid ut før det er gått 3 måneder etter smittetidspunktet. Man må derfor teste seg etter 3 måneder selv om blodprøvene har vært normale ved en tidligere test.

Det finnes blodprøver som tester om du er kronsik bærer av hepatitt og blodprøver som kan avsløre om du har vært smittet, men har blitt frisk.

Ca en av tre av de som smittes vil bli friske av seg selv, mens de resterende blir kroniske bærere av viruset.

Målet med behandlingen er å ta knekken på viruset, med de nyeste behandlingene viser det seg at ca 90 % kan bli friske. Behandlingen individualiseres til hver person som er smittet, legen tar hensyn til graden av leverbetennelse, alder, gulsott og flere andre faktorer.

Tablettene som brukes er såkalte antivirale medisiner. Det er vanlig at man får en kombinasjon av flere medisiner for best mulig effekt. Tablettkurene varer vanligvis 2-3 måneder.

Det viktigste forebyggende tiltaket er å ikke dele infiserte sprøytespisser eller annet utstyr som brukes ved injisering av narkotiske stoffer.

Andre tiltak er å unngå å dele tannbørster eller barberblader fra personer som er smittet.

Smitterisiko ved seksuell kontakt er lav, men forekommer. Bruk av kondom er derfor viktig for å unngå smitte med hepatitt C og andre kjønnssykdommer som HIV, gonore og klamydia.