Hepatitt

Betennelse i leveren kan være kortvarig (akutt) eller langvarig (kronisk). Symptomene og plagene er ulike om man har en kortvarig eller akutt hepatitt eller en langvarig eller kronisk hepatitt.

Akutt hepatitt gir hos mange ingen symptomer, det vil si at man kan ha en akutt leverbetennelse uten å vite om det. Hos de som får symptomer er det typisk å oppleve:

• Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand
• Feber
• Magesmerter, spesielt i øvre høyre del av magen, der hvor leveren ligger
• Mørk urin og lys avføring
• Gulsott
• Hudkløe
• Tretthet og nedsatt energi

Langvarig eller kronisk hepatitt gir ofte heller ingen typiske symptomer i startfasen, men dersom betennelsen er vedvarende og alvorlig kan den medføre at leveren slutter å fungere. Man kan utvikle skrumplever og samtidig øker risikoen for leverkreft. Ved alvorlig kronisk leverbetennelse kan man få gulsot, nedsatt allmenntilstand, væskeansamling i magen og hovne ankler.

Hepatitt A skyldes infeksjon med hepatitt A viruset. Viruset smitter oftest som følge av dårlige santiære forhold via mat eller drikkevann som inneholder viruset. Man kan også bli smittet ved seksuell kontakt og ved bruk av urene sprøytespisser.

Dersom man skal reise til land hvor det er høy forekosmt av hepatitt A viruset bør an vaksinere seg. Dette gjelder spesielt land i Afrika, Sør Amerika, deler av Øst Europa og Aisa.

Hepatitt A gir ikke kronisk hepatitt, men kan gi aktut hepatitt hos en del av de som smittes.

Se her for mer informasjon om Hepatitt A.

Hepatitt B skyldes smitte med hepatitt B viruset. Hepatit B smitter ved ubeskyttet sex, brukte sprøytespisser og fra mor til barn. Man kan også bli smittet ved tatovering eller piercing dersom man ikke bruker sterilisert utstyr.

De fleste voksne som smittes klarer å ta knekken på viruset og rammes derfor ikke av kronisk leverbetennelse. De fleste barn som smittes klarer ikke å kvitte seg med viruset og utvikler i stedet en kronisk bærertilstand som kan medføre skrumplever og leversvikt.

Personer som er utsatt for smitte med hepatitt B, som helsepersonell, vaksineres mot viruset.

Se her for mer informasjon om Hepatitt B.

Hepatitt C skyldes smitte med hepatitt C viruset. Hepatitt C smittes først og fremst gjennom brukte sprøytespisser hos narkomane. Mindre vanlig er smitte ved stikkuhell på sykehus og smitte ved ubeskyttet sex.

Hepatitt C gir symptomer på akutt leverbetennelse hos noen av de som smittes. Det kan også utvikles kronisk infeksjon med risiko for skrumplever og leverkreft. Det finnes ingen vaksine for sykdommen, men det er utviklet behandling som kan kurere over 90 % av de som har kronisk infeksjon.

Se her for mer informasjon om Hepatitt C.

Hepatitt D skyldes infeksjon med hepatitt D viruset. Hepatitt D kan bare smitte personer som allerede er smittet med hepatitt B siden viruset trenger hepatitt B viruset for å overleve i menneskekroppen.

Viruset smitter ved blodsmitte og ved seksuell kontakt (som kjønnssykdom).

Ved samtidig hepatitt B og hepatitt D smitte øker risikoen for skade på leveren med skrumplever (cirrhose) og leverkreft.

Hepatitt E skyldes infeksjon med hepatitt E viruset. Hepatitt E viruset smitter som hepatitt A viruset gjerne gjennom mat eller drikke som inneholder viruset.

Hepatitt E gir vanligvis et kortvarig og ikke alvorlig sykdomsforløp, men kan gi alvorlige komplikasjoner hos personer som allerede har alvorlige sykdommer og nedsatt immunforsvar.

Alkoholisk hepatitt er en vanlig årsak til betennelse i leveren og skyldes at man drikker for mye alkohol. Dersom man reduserer alkoholinntaket tidlig i forløpet kan leveren hente seg inn igjen og bli normal. Dersom man fortsetter å drikke for mye alkohol vil man over tid kunne utvikle alvorlig leversykdom med skrumplever og økt risiko for leverkreft.

Autoimmun hepatitt er en leverbetennelse som skyldes at kroppens eget immunforsvar angriper leveren. Sykdommen er sjelden.

Behandlingen ved autoimmun hepatitt er immun dempende medisiner som reduserer leverbetennelsen. I noen tilfeller må man utføre levertransplantasjon.