Diabetes retinopati

Netthinnen eller retina er en tynn hinne bakerst i øyet i øyet. Denne hinnen består av svært lyssensitive celler som registrerer lyset fra verden rundt oss og sender informasjonen videre gjennom synsnerven til hjernen. I synssenteret i hjernen omdannes signalene fra netthinnen til bilder som gjør at vi kan se omverdenen.

Ved diabetes kan de små blodårene som forsyner netthinnen bli skadet. Dette kan medføre dårligere blodtilførsel til netthinnen. I noen tilfeller vil diabetes retinopati goså medføre utvikling av nye, skjøre blodårer som kan blø eller lekke væske, dette kan skade netthinnen ytterligere.

Symptomene ved diabetes retinopati er gjerne svært diskrete i tidlig fase, til tross for at det allerede er oppstått skader på netthinnen. Regelmessige kontroller hos øyelege er derfor viktig for alle med diabetes, både type 1 og type 2 diabetes. Etter hvert kan sykdommen medføre synssløring, nedsatt kontrastsyn og nedsatt fargesyn. I uttalte tilfeller kan diabetes retinopati medføre blindhet. Sykdommen rammer begge øyne.

Den kanskje viktigste behandlingen av diabetes retinopati er god blodsukkerkontroll. Ved større skader på netthinnen kan behandling med laser, injeksjon av medisiner i eventuelt operasjon være nødvendig.

Skade av netthinnen med påfølgende synssvekkelse oppstår som følge av mikrovaskulære forandringer og dannelsen av nye blodårer på netthinnen (karnydannelse).

Mikrovaskulære forandringer

Som alle andre celler i kroppen er også cellene på netthinnen avhengig av god blodtilførsel for å få tilstrekkelig med oksygen og for å fjerne avfallstoffer.

Det forhøydede blodsukkeret ved diabetes resulterer i at de små blodårene som forsyner netthinnen (og annet vev i kroppen) gradvis blir trangere, dette kalles for mikrovaskulære forandringer på fagspråket.

Mikrovaskulære forandringer i blodårene til netthinnen medfører at blodtilførselen blir dårligere, noe som kan resultere i at stadig flere av synscellene kan dø. I tillegg kan det oppstå lekkasje fra de trange blodårene, som kan skade netthinnen ytterligere.

I enkelte tilfeller kan det oppstå hevelse på nervefibre på netthinnen. Dersom det oppstår en slik hevelse på delen av netthinnen som er ansvarlig for skarpsynet (makula eller den gule flekken), kan du utvikle tåkesyn og nedsatt skarpsyn.

Karnydannelse

Dersom sykdommen utvikler seg videre, slik at flere blodårer på netthinnen tettes helt igjen, vil netthinnen gjerne forsøke å kompensere for dette ved å danne nye blodårer, en prosess som kalles for karnydannelse. Problemet er at disse nye blodårene dessverre er mer skjøre enn normale blodårer, og risikerer derfor å blø og lekke væske og proteiner. Lekkasjen kan skade både selve netthinnen og den geleaktige massen som fyller sentrum av øyeeplet - glasslegemet.

Til sist kan det utvikle seg arrvev som følge av karnydannelsen. Arrvevet kan øke draget på netthinnen og i verste fall medføre at netthinnen løsner fra baksiden av øyet (netthinneavløsning). I andre tilfeller kan de nye blodårene også forstyrre væskeballansen i øyet medføre økt trykk inne øyet, en tilstand som kalles for grønn stær (glaukom).

Risikofaktorer for diabetes retinopati

Risikofaktorer for utvikling av diabetes retinopati inkluderer:

• Varigheten av diabetes. Jo lengre du har hatt diabetes, jo høyere er risikoen for utvikling av diabetes retinopati. Ved diabetes type 2, er retinopati i mange tilfeller allerede tilstede ved diagnosetidspunktet, mens over halvparten har retinopati etter 20 år.
• Blodsukkerkontroll. Dårlig blodsukkerkontroll øker risikoen betydelig for utvikling av retinopati. Dersom du derimot har god blodsukkerkontroll, er risikoen for retinopati lavere, og dersom du utvikler retinopati er gjerne synssvekkelsen svært beskjeden.
• Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking er alle faktorer som fremmer ødeleggelsen av de små blodårene i netthinnen og derfor øker risikoen for diabetes retinopati.

Symptomene ved tidlige stadier av diabetes retinopati er såpas diskret og utvikler så gradvis at du gjerne ikke merker dem.

Etter hvert som sykdommen utviker seg kan du oppleve typiske symptomer som

• uklart syn
• plutselig synstap
• tåkete syn
• nedsatt kontrastsyn
• nedsatt fargesyn
• svarte flekker som kan bevege seg omkring i synsfeltet.

Diagnosen stilles hos øyelege hvor det foretas synstest, undersøkelse av netthinnen og gjerne fotografering av netthinnen (OCT). I noen tilfeller undersøker legen også blodårene på netthinnen (angiografi).

Det kan være at du har forandringer på netthinnen som trenger behandling uten at du selv merker så mye til det, derfor anbefales regelmessige undersøkelser hos øyelege dersom du har diabetes.

Regelmessig kontroll hos øyelege anbefales etter følgende regime:

• Type 1 diabetes, personer under 30 år: Første undersøkelse 5 år etter diagnosetidspunktet, deretter årlig.
• Type 1 diabetes, personer over 30 år: Første undersøkelse på tiagnosetidspunktet, deretter årlig.
• Typie 2 diabetes: Første undersøkelse ved diagnosetidspunktet, deretter hvert andre år.
• Gravide med diabetes: Før svangerskapet, eller så tidlig som mulig under graviditeten. Deretter hver tredje måned i svangerskapet.

Målet med behandling av diabetes retinopati er å forebygge utvikling av netthinneendringer som kan gi deg synssvekkelse, og eventuelt begrense forandringer på netthinnen som allerede har funnet sted.

Ved tidlige stadier av diabetes retinopati er god blodsukkerkontroll og justering av andre risikofaktorer den viktigste behandlingen. Dersom du har mer langtkommet sykdom, kan laserbehandling, injeksjoner eller operasjon bli nødvendig.

God blodsukkerkontroll

En svært viktig del av behandlingen av diabetes retinopati innebærer å oppnå best mulig kontroll av blodsukkeret ditt, det vil si å sørge for at blodsukkeret ditt befinner seg mest mulig innenfor normalverdiene. Dersom du klarer å holde langtidsblodsukkeret (HbA1c) omkring 7 %, reduseres risikoen for skade på netthinnen.

Kontroll av andre risikofaktorer

Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking bidrar alle til å forverre skaden av de små blodårene på netthinnen. Du bør derfor i samråd med legen ha spesielt fokus på å normalisere blodtrykket og kolesterolverdiene. I tillegg bør du stumpe røyken dersom du røyker. Ved å normalisere blodtrykket, kolseterolverdier og å la være å røyke, reduserer du samtidig risikoen for andre komplikasjoner til diabetes, slik som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Laserbehandling, injeksjoner og operasjon

Dersom netthinneforandringene ved diabetes retinopati blir mer uttalte og det oppstår såkalt karnydannelse, kan det bli nødvendig med mer intensiv behandling som laser, injeksjon eller operasjon.

Laserbehandling ved diabetes retinopati

Laserbehandling er en av de viktigste behandlingsmetodene mot diabetes retinopati hvor det har oppstått karnydannelse. Laserbehandlingen kan utføres fokalt for behandling av lekkasjer på unormale blodårer, eller generelt for å krympe unormale blodårer på netthinnen. Behandlingen reduserer risikoen for alvorlig synstap.

Behandlingen utføres vanligvis poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem samme dag. Selve prosedyren tar ca 20-40 minutter.

Injeksjonsbehandling ved diabetes retinopati

injeksjonsbehandling ved diabetes retinopati er en relativt ny behandlingsform hvor legen sprøyter medisiner inn i øyet ditt. Medisinene som benyttes er såkalte VEGF-hemmere, det vil si at de reduserer utviklingen av nye blodårer på netthinnen.

Behandlingen gjøres med lokalbedøvelse, du kan reise hjem samme dag.

Øyeoperasjon ved diabetes retinopati

Øyeoperasjon ved diabetes retinopati kan være nødvendig dersom det oppstår komplikasjoner som blodansamlinger i glasslegemet i øyet eller betydelige arrforandringer som øker draget på netthinnen og kan resultere i netthinneløsning.

Inngrepet kalles på fagspråket vitrektomi. Under operasjonen vil kirurgen fjerne en del av glasslegemet i øyet. Operasjonen utføres ofte med narkose (det vil si at du sover under inngrepet). Du vil vanligvis kunne reise hjem samme dag eller dagen etter operasjonen.

Diabetes retinopati er den vanligste årsaken til betydelig synssvekkelse og blindhet hos personer i yrkesaktiv alder i vesten.

Dersom du sørger for å ha god blodsukkerkontroll, unngår høyt blodtrykk og ikke røyker, er sjansene likevel svært gode for at du bevarer et godt syn til tross for at du har diabetes.

Dersom du har dårlig blodsukkerkontroll, er prognosen derimot betydelig dårligere. Nye behandlingsmetoder som laserbehandling og injeksjonsbehandling har derimot gjort at stadig flere kan bevare et godt syn lengre enn tidligere.

I tillegg til diabetes retinopati, kan dårlig kontrollert diabetes medføre øyesykdommer som:

• Grønn stær
• Grå stær
• Netthinneløsning
• Øyemuskellammelse
• Endringer i øyelinsen