Blod i urinen

Dersom du oppdager blod i urinen, må blødningen ha oppstått fra et sted i urinveiene dine, det vil si de organene som produserer, transporterer og lagrer urinen. Urinveiene består av to nyrer på hver side av magen, to urinledere som forbinder nyrene med urinblæren, én urinblære i nedre del av magen og ett urinrør som leder urinen fra urinblæren og ut av kroppen.

Blod i urinen kalles på fagspråket hematuri. Legene skiller gjerne mellom blod i urinen som er synlig med det blotte øyet og blod som bare kan fanges opp i en urinprøve med såkalt strimmeltest eller urinstix. Blod i urinen som du kan se selv kalles også makroskopisk eller synlig hematuri mens blod som ikke er synlig med øyet kalles for mikroskopisk hematuri.

De fleste årsaker til blod i urinen er heldigvis ikke alvorlige eller livstruende tilstander. Hos over halvparten av de som utredes for blod i urinen finner legen heller ingen spesifikk årsak til hendelsen.

Årsaken til blødningen er svært avhengig av alderen til den som rammes og av personens kjønn. Hos unge mennesker og barn er betennelse i nyren (nefritt) en svært vanlig årsak, mens krefsykdom er noe mer vanlig hos personer over 50 år. Hos kvinner kan det ofte være vanskelig å skille blod fra underlivet, mens hos menn er sykdom i prostata relativt ofte årsaken til blødningen.

Vanlige årsaker til blod i urinen inkluderer:

• Urinveisinfeksjon
• Nyrestein
• Betennelse i urinrøret
• Forstørret prostata (BPH)
• Prostatakreft
• Blærekreft
• Nyrekreft
• Nyrebetennelse

Under finner du mer om de vanligste årsakene.

Urinveisinfeksjon er den aller vanligste årsaken til blod i urinen. Vanligvis skyldes tilstanden en infeksjon i urinblæren, også kalt cystitt eller blærekatarr. Dersom har svie ved vannlatning og/eller ubehag i nedre del av magen samtidig som du har blod i urinen, er sannsynligheten relativt stor for at årsaken til plagene dine er blærekatarr.

I tillegg til blærekatarr er urinveisinfeksjon i nyrene, også kalt øvre urinveisinfeksjon eller pyelonefritt, også en vanlig årsak til blod i urinen. Ved nyrebekkenbetennelse er det vanlig at du i tillegg har symptomer som feber og smerter i øvre del av magen som stråler ut mot ryggen.

Diagnosen urinveisinfeksjon stilles gjerne på bakgrunn av samtale med lege, urinprøve som bekrefter bakterier i urinen og eventuelt blodprøve for å vurdere om du har forhøyet hurtigsenkning (CRP).

De aller fleste som rammes av nyrestein vil utvikle blod i urinen, enten makroskopisk hematuri (synlig blod) eller mikroskopisk hematuri (blod som kan påvises ved urinprøve). Blødningen oppstår fordi steinen irriterer eller skrape innsiden av urinveiene.

I tillegg til blod i urinen vil nyrestein nesten alltid medføre sterke smerter i ryggen eller flanken som kan stråle ned mot lysken. Smertene oppstår først og fremst i forbindelse med at steinen beveger seg fra nyren og ned til urinrøret. I noen tilfeller kan man ha nyrestein også uten smerter.

Ved mistanke om nyrestein vil legen gjerne ta blodprøve og urinprøve. Urinprøven er viktig for å se etter blod i urinen, og for å se etter spor av bakterier og infeksjon. Blodprøven er viktig for å utelukke at du har øvre urinveisinfeksjon, i så fall er det vanlig at du har forhøyet hurtigsenkning (CRP).

I dag utredes også nyrestein i de fleste tilfeller med CT av urinveiene. CT undersøkelsen vil i de aller fleste tilfeller kunne påvise nyresteinen. I tillegg vil legene finne ut hvor stor steinen er, og hvor i urinveiene den befinner seg. Slik kan man finne ut om det er sannsynlig om steinen vil passere ut av seg selv, eller om det er nødvendig å knuse den eller fiske den ut. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gjøre ultralyd av nyrer og urinveier i steden for CT.

Betennelse i urinrøret (røret som fører urinen fra urinblæren og ut av kroppen) er en vanlig årsak til blod i urinen. Betennelse i urinrøret skyldes i de fleste tilfeller seksuelt overførbare sykdommer (kjønnssykdommer), aller vanligst er klamydia.

Ofte vil betennelse i urinrøret kunne gi symptomer som svie ved vannlatning, hyppig vannlatning, ubehag eller smerter i penis eller skjeden, endret utflod eller utslett på penis. Mange som har kjønnssykdommer og betennelse i urinrøret opplever derimot ingen symptomer og er derfor ikke klar over at de er smittet. Det er derfor anbefalt at du tester deg for kjønnssykdommer blant annet dersom du har hatt ubeskyttet sex med ny partner eller dersom du har byttet partner.

Diagnosen betennelse i urinrøret stilles hos legen. Vanlig urinprøve vil kunne avklare om du har vanlig urinveisinfeksjon (blærekatarr). I tillegg tar gjerne legen prøver for kjønnssykdommer fra skjeden (hos kvinner) eller fra urinen (hos menn).

Godartet forstørret prostata, også kalt BPH, er en svært vanlig årsak til blod i urinen hos menn over 50 år.

BPH har ikke noe med prostatakreft å gjøre, men betyr at prostatakjertelen er blitt forstørret og derfor presser mot urinrøret og urinblæren. I tillegg til blod i urinen er vanlige symptomer ved BPH svak urinstråle, hyppig vannlating, vansker med å komme i gang med vannlatningen og vansker med å tømme blæren fullstendig.

Diagnosen stilles på bakgrunn av vanlig prostataundersøkelse hvor legen kjenner på prostatakjertelen med en finger i endetarmen og på bakgrunn av blodprøve (PSA). Dersom både fingerundersøkelsen og blodprøven er normale, kan legen i de fleste tilfeller utelukke at det er andre årsaker til plagene dine, slik som prostatakreft. Ved usikkerhet om diagnosen vil det i mange tilfeller være nødvendig med prostatabiopsi.

Prostatakreft er ikke en av de vanligste årsakene til blod i urinen. Hos menn over 50 år må legen derimot alltid vurdere om kreft i prostatakjertelen er utløsende årsak til blødningen.

Symptomene ved prostatakreft er ofte mye likt symtpomene ved godartet prostataforstørrelse, det vil si vansker med å komme i gang med vannlatningen, svak urinstråle, hyppig vannlatning og vansker med å tømme blæren helt. I noen tilfeller kan prostatakreft også gi smerter i ryggen og i bekkenet, men dette gjelder først og fremst dersom kreften har vokst seg utenfor prostatakjertelen.

Ved unormale funn når legen kjenner på prostatakjertelen eller på blodprøve (PSA), vil legen gjerne utrede deg videre for å utelukke prostatakreft. Blant de viktigste undersøkelsøkelsene ved utredning av prostata er ultralyd av prostatakjertelen, vevsprøve av prostata og eventuelt MR av prostata.

Urinblærekreft er ikke en vanlig årsak til blod i urinen. Likevel må legen tenke på kreft i urinblæren som en mulig årsak til hematuri hos personer som er eldre enn 50-60 år hvor man ikke har en annen klar årsak til blødningen slik som nyrestein eller urinveisinfeksjon. Sykdommen ses også en del hyppigere hos personer som har røyket.

I tillegg til blod i urinen vil blærekreft kunne gi symptomer som hyppig vannlatning og i noen tilfeller også smerter ved vannlatning. Ofte gir derimot kreft i urinblæren ingen symptomer i tidlig stadium.

Diagnosen blærekreft stilles gjerne ved cystoskopi hos urolog, eventuelt ved ultralyd av nyrer og urinblære.

Nyrekreft er ikke en vanlig årsak til blod i urinen, men kan i mange tilfeller være det eneste symptomet på denne sykdommen.

Nyrekreft ses hyppigst hos personer over 50 år. Sykdommen gir i mange tilfeller ingen symtpomer i tidlig stadium. Dersom svulsten vokser seg stor kan den i noen tilfeller medføre ubehag i flanken eller en kul på siden av magen.

Ved mistanke om nyrekreft er det nødvendig med CT av urinveiene eller ultralyd av urinveier. Begge undersøkelsene kan stille diagnosen med høy grad av sikkerhet.

Nyrebetennelse er en tilstand hvor det har oppstått betennelse i nyrene som ikke skyldes infeksjon med bakterier. Nyrebetennelse er en av de vanligste årsakene til blod i urinen hos barn, men er sjelden årsaken hos voksne eller eldre.

Legen kan stille diagnosen nyrebetennelse ved hjelp av urinprøve. I tillegg til blod i urinen vil det også ofte være proteiner (eggehvite) i urinen ved nyrebetennelse. Videre utredning hos nyrelege med vevsprøve av nyren er ofte nødvendig for å monitorere tilstanden og for å velge optimal behandling.

Dersom du oppdager blod i urinen, bør du kontakte lege for videre utredning. Selv om de fleste tilfeller av blod i urinen ikke skyldes alvorlig sykdom, er det nødvendig at legen utelukker sykdommer eller tilstander som trenger videre behandling. Dette er viktig ved vanlige sykdommer som legen lett kan behandle som urinvesinfeksjon, kjønnssykdommer og nyrestein. Men det er også viktig ved mindre vanlige, men mer alvorlige sykdommer som prostatakreft og nyrekreft.

Dersom du oppdager blod i urinen, er det lurt om å forsøke å finne ut om blodet kommer fra urinen og urinveiene, eller fra skjeden (hos kvinner) eller fra endetarmen.

Dersom du opplever blod i urinen, er det viktig at du kontakter legen for å kartlegge årsaken og eventuelt iverksette egnet behandling.

I mange tilfeller vil legen kunne avklare årsaken til blødningen gjennom samtale og undersøkelse på legekontoret. I noen tilfeller er det også nødvendig med bildeundersøkelser (som CT og ultralyd). Det kan også være aktuelt med utredning hos spesialist som urolog eller i noen tilfeller gynekolog.

Undersøkelse på legekontoret

Legen vil gjerne kartlegge symptomene dine gjennom samtale med deg. Han eller hun vil gjerne være interessert i å vite i hvilken sammeheng du oppdaget blodet i urinen, hvor lenge du har hatt blod i urinen og om du har andre symptomer eller plager i tillegg. Spesielt vil legen forsøke å avklare om du har typiske symptomer som kan passe med noen av de vanligste årsakene til blod i urinen, slik som urinveisinfeksjon, forstørret prostata og nyrestein.

Legen vil også undersøke deg. Spesielt vil han eller hun undersøke prostatakjertelen din dersom du er mann. I noen tilfeller kan det være at legen foretar en gynekologisk undersøkelse dersom du er kvinne.

Dersom du har blod i urinen, vil legen i praksis alltid be deg avlegge urinprøve. Urinprøven er nødvendig for å bekrefte om du fremdeles har blod i urinen. I tillegg vil legen kunne se etter tegn til bakterier i urinen, som i så fall vil bety at du har urinveisinfeksjon.

Ofte vil legen også ta blodprøver. Blodprøver kan være nyttig dersom legen mistenker urinveisinfeksjon. Spesielt vil forhøyet hurtigsenkning (CRP) kunne gi legen mistanke om nyrebekkenbetennelse. Blodprøver kan også være nyttige som en enkel test for å se etter mer alvorlig sykdom som kreft. Blant annet vil prostatakreft i de fleste tilfeller gi forhøyet PSA prøve.

Bildediagnostiske undersøkelser

En av de vanligste årsakene til blod i urinen er urinvesinfeksjon. Både ved blærekatarr og nyrebekkenbetennelse vil legen nesten alltid kunne stille diagnosen uten videre utredning.

I mange tilfeller må legen derimot henvise deg videre til bildeundersøkelser dersom du har blod i urinen. Spesielt gjelder dette dersom legen ikke kan stille en sikker diagnose bare basert på samtale, vanlig klinisk undersøkelse, blodprøver og urinprøve.

Ultralyd av nyrer og urinveier og CT urinveier vil kunne påvise sykdom i nyrer og urinveier slik som nyrestein, nyrekreft og urinblærekreft.

Utredning hos spesialist

I noen tilfeller kan det være at legen må henvise deg videre til spesialist for å finne årsaken til blod i urinen, og ikke minst for å utelukke bakenforliggende sykdom som krever behandling.

Dersom du har synlig blod i urinen (makroskopisk hematuri) og legen ikke kan stille en sikker diagnose på bakgrunn av samtale, urinprøve og bildeundersøkelser som CT og ultralyd, bør du i de aller fleste tilfeller få undersøkt urinblæren med cystoskopi hos urolog. Også dersom legen har mistanke om at det er sykdom i prostata som er årsaken til at du har blod i urinen, bør du utredes videre hos urolog.

Ved blødning fra underlivet hos kvinner vil det ofte være nødvendig med videre utredning hos spesialist i kvinnesykdommer, gynekolog.

Blod i urinen skyldes i de aller fleste tilfeller ikke en alvorlig bakenforliggende sykdom. Spesielt gjelder dette dersom blodet bare kan påvises på strimmeltest av urinen, såkalt mikroskopisk hematuri. I mange tilfeller finner legen ingen årsak til mikroskopisk hematuri.

Dersom du har synlig blod i urinen, makroskopisk hematuri, er vil legen i mange tilfeller foreta en noe grundigere utredning for å være sikker på at blødningen ikke skyldes en bakenforliggende sykdom som trenger behandling. Likevel er det viktig å være klar over at også makroskopisk hematuri oftest ikke skyldes alvorlig sykdom.