Assistert befruktning

En graviditet eller et svangerskap oppstår ved at en eggcelle smelter sammen med en sædcelle og danner et befruktet egg. Det befruktede egget må så feste seg i livmoren til kvinnen.

For å oppnå graviditet må kvinnen derfor ha eggløsning, hvor et modent egg forlater en av eggstokkene og beveger seg til egglederne. I tillegg må en levedyktige sædcelle komme seg til det modne egget i egglederen og befrukte egget.

Dersom kvinnen ikke har eggløsning, kommunikasjonen mellom eggstokkene og livmoren via egglederen er skadet eller dersom det ikke kommer levedyktige og svømmedyktige sædceller gjennom livmorhalsen og til det modne egget vil man ikke kunne bli gravid på "vanlig måte".

Ca 4 av 5 par klarer å bli gravide innen ett år. De som ikke oppnår graviditet innen 1 år opplever såkalt ufrivillig barnløshet, og kan søke om hjelp gjennom assistert befruktning,

Assistert befruktning i Norge reguleres gjennom bioteknologiloven og inndeles i følgende former for behandling

• Inseminasjon hvor man plasserer sæd fra kvinnens partner eller annen ikke anonym donor inn i livmoren.
• IVF (prøverørsbehandling) hvor man henter ut egg fra kvinnen og befrukter disse med sæd utenfor kvinnen, før man gjeninnfører befruktede egg tilbake til kvinnen.
• Assistert befruktning etter tilbaketransplantasjon av eggstokkvev

Assistert befruktning - Inseminasjon

Assistert befruktning gjennom inseminasjon, hvor man innfører sæd i kvinnens skjede uten seksuell omgang, er i Norge kun tillat fra kjent sæddonor. Dette skyldes at barnet har rett til å kunne få vite sædgiver sin identitet når det fyller 18 år.

Inseminasjon med sæd fra partner (AIH) kan være aktuelt for barn med uønsket barnløshet ved vanlig seksuell omgang.

Inseminasjon med donorsæd fra annen donor enn kvinnens partner kalles AID. Sæd fra anonym donoer er ikke tillatt i Norge.

Assistert befruktning - IVF eller prøverørsbehandling

IVF er en forkortelse for in vitro fertilisering, også kalt "prøverør" eller prøverørsbehandling. IVF er en metode for å hjelpe par som rammes av ufrivillig barnløshet med å bli gravide.

Under IVF behandlingen hentes ett eller flere egg ut fra kvinnen etter stimuerling med nesespray og hormonsprøyte, som befruktes utenfor livmoren i et reagensrør (en glasskål). Befruktede egg gjeninnføres så tilbake til livmoren hvor det kan vokse og utvikle seg.

Ved IVF kan dine egg og din partners sæd benyttes, eller andres egg og/eller sæd.

Risikoen for at fosteret skal ha misdannelser er bare så vidt høyere for foster unnfanget ved assistert befruktning enn vanlige svangerskap. Dette skyldes trolig ikke selve metoden, men kan skyldes årsaken til at man trengte benytte seg av assistert befruktning i utgangspunktet.

Ved å sette inn bare ett befruktet egg i kvinnen ved IVF unngår man den økte forekomsten av flerlingsvangerskap som ellers var vanlig ved prøverørsmetoden. Flerlingsvangerskap har i seg selv litt økt risiko for misdannelser hos fosterene.

I Norge tilbyr man assistert befruktning til kvinner som er gift eller samboer, men ikke til enslige kvinner. Legen som skal behandle paret vil også gjøre en medisinsk vurdering med tanke på om paret er i stand til å ivareta et barn.

I norge tillates ikke eggdonasjon. Eggdonasjon kan være aktuelt dersom kvinnen har nedsatt eggkvalitet eller ikke produserer egg, eller hvor kvinnen har en alvorlig arvelig sykdom som gjør at man heller ønsker å bruke genmaterialet til en annen kvinne. Eggdonasjon er derimot tillatt i de fleste andre land i europa.

Sæddonasjon er tillatt å bruke ved assistert befruktning i Norge, men bare dersom donor ikke er anonym. Dette skyldes at man prioriterer at barnet har rett til å vite identiteten til sin biologiske far når det fyller 18 år.