CT urinveier Nannestad

CT av urinveiene gir en god fremstilling av urinveine inkludert både nyrer, urinledere og urinblæren.

Undersøkelsen er sammen med ultralyd urinveier de mest brukte bildeundersøkelsene ved mistanke om sykdom i urinveiene.

De vanligste indikasjonene for undersøkelsen er:

• Blod i urinen
• Mistanke om nyrestein
• Mistanke om nyrekreft
• Mistanke om kreft i urinledere
• Nærmere kartlegging av påvist kreft i urinveiene
• Urinveisinfeksjon som ikke blir bedre av behandling

Et av de vanligste symptomene på sykdom i urinveiene er blod i urinen, dette kalles for hematuri på fagspråket.

Årsaker til blod i urinen

Blod i urinen oppstår aller hyppigst som følge av pågående urinveisinfeksjon. Andre vanlige årsaker til blod i urinen er forstørret prostata og nyrestein. Mindre vanlige årsaker til blod i urinen er nyrebetennelse (glomerulonefritt), blærekreft, nyrekreft og kreft i urinleder eller nyrebekken.

Utredning av blod i urinen

Synlig blod i urinen kalles for makroskopisk hematuri, dette er en tilstand som skal undersøkes hos lege. Dersom man har blod i urinen uten pågående urinveisinfeksjon bør man utredes videre for å finne eventuelt andre utløsende årsaker til blødningen.

I slike tilfeller vil legen ofte henvise deg for videre undersøkelser med CT urinveier, cystoskopi og eventuelt ultralyd nyrer og urinveier, avhengig av din alder og andre faktorer.

Blod i urinen som bare kan oppdages ved urinprøve kalles for mikroskopisk hematuri. Mikroskopisk hematuri kan oppstå "av seg selv" og er mindre alvorlig enn synlig blod i urinen, men legen ønske å utrede tilstanden i enkelte tilfeller, blant annet avhengig av din alder og andre faktorer.

Urinveisinfeksjon skyldes oppvekst av bakterier i urinveiene. Kvinner rammes hyppigere av urinveisinfeksjon enn menn. Vanligvis er infeksjonen isolert til urinblæren, såkalt nedre urinveisinfeksjon. I noen tilfeller sprer infeksjonen seg også til nyrene og kalles da for øvre urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse. Nyrebekkenbetennelse er en potensielt alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling.

Symptomer

Symptomer på urinveisinfeksjon er typisk hyppig vannlating, smerter ved vannlating og blod i urinen. Ved nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) får man samtidig flankesmerter og feber.

Diagnose

CT urinveier er indisert ved akutt nyrebekkenbetennelse dersom legen er usikker på diagnosen eller dersom behandling med antibiotika ikke fører frem. CT undersøkelsen kan da være til hjelp med å stille diagnosen og identifisere eventuelt utløsende eller kompliserende faktorer som blant annet nyrestein.

CT urinveier er den bildediagnostiske undersøkelsen som gir mest informasjon både ved utredning og oppfølgning av kreftsykdom i urinveiene. Undersøkelsen fremstiller både selve nyrene, nyrebekken, urinledere og urinblære og kan derfor avsløre kreftsykdom i disse organene.

Siden CT undersøkelsen også kartlegger de omgivende organene i bukhulen er den nyttig når kirurgen (urologen) skal operere nyrekreft.

Nyrestein er en ikke uvanlig tilstand hvor deler av urinen har fellt ut og dannet krystaller eller steiner. Dersom nyresteinen blir liggende i selve nyren gir den vanligvis ingen symptomer eller plager, men dersom den begynner å bevege seg gjennom urinlederen ned mot urinblæren oppstår gjerne et såkalt nyresteinsanfall med kraftige smerter og blod i urinen.

Symptomer på nyrestein

Typiske symptomer ved nyresteinsanfall er akutte flankesmerter som kan stråle mot ryggen eller ned mot lysken. Smertene kommer og går i bølger, dette kalles på fagspråket for kolikksmerter. I de fleste tilfeller har man blod i urinen, enten synlig for øyet (makroskopisk) eller som avsløres i urinprøven (mikroskopisk).

Diagnose

Ofte kan legen stille diagnosen på bakgrunn av samtale og undersøkelse av deg, i tillegg til urinprøve og eventuelt blodprøver. I noen tilfeller ønsker legen å bekrefte diagnosen, da er CT urinveier den sikreste metoden siden undersøkelsen både kan påvise og utelukke nyrestein med svært stor sikkerhet.

CT urinveier som gjøres for å se etter nyrestein gjøres med en lavere stråledose og uten kontrast, til forskjell fra CT urinveier når legen ser etter annen sykdom i urinveiene slik som kreft.

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

CT urinveier er den mest nøyaktige bildeundersøkelsen av urinviene, er rask å gjennomføre og er tilgjengelig ved de aller fleste sykehus og mange private røntgeninstitutter i Norge. Dette gjør at undersøkelsen er mye benyttet ved utredning av sykdom i urinveiene.

Ultralyd nyrer og urinveier

Ultralyd er en svært god undersøkelse av både nyrer og urinblæren og kan fremstille sykdom som betennelse, kreft og steinsykdom på en god måte. Ultralyd er enda mer tilgjengelig enn CT og er raskere å gjennomføre. Den største fordelen med ultralyd er at undersøkelsen ikke utsetter pasienten for røntgenstråler, i motsetning til ved CT. Ultralyd er derfor spesielt nyttig hos yngre pasienter og hos gravide, som helst bør unngå å bli utsatt for røntgenstråler.

Ulempen med ultralyd er at undersøkelsen er avhengig av den som utfører den, og at man ikke får vurdert urinlederene på en god måte.

Cystoskopi

Ved cystoskopi undersøkes urinblæren fra innsiden via et kamera som føres inn i urinrøret. Cystoskopi er den aller mest nøyaktige undersøkelsen av selve urinblæren. Undersøkelsen utføres gjerne av urolog, altså en lege som er spesialist i utredning og behandling av sykdommer i urinveine.

Prostataundersøkelser

CT urinveier er ikke godt egnet til å fremstille sykdom i prostata. Ved mistanke om prostatakreft er utredning med prostataundersøkelse med fingeren, blodprøve (PSA), ultralyd, MR og eventuelt vevsprøve bedre undersøkelser.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

• rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
• tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
• fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.