CT thorax Tinn

CT thorax (CT av lungene) er både den beste bildeundersøkelsen av lungene, og en av de viktigste undersøkelsene av lungene og organene i brysthulen generelt.

Undersøkelsen gir legen mye mer detaljert informasjon enn man får ved vanlig lungerøntgen (røntgen thorax).

Noen av de viktigste indikasjonene (årsakene) til CT thorax er:

• Nærmere utredning av noe man har sett ved røntgen thorax
• Nøyaktig fremstilling av lungene når man mistenker lungesykdom, men røntgen thorax er normal
• Diagnostisering og utredning av lungekreft
• Utredning av lungebetennelse (pneumoni) hvor man har manglende effekt av behandling
• Påvise og utrede interstitielle lungesykdommer som lungefibrose
• Utredning og oppfølgning av KOLS
• Påvise blodpropp i lungene (lungeemboli)

CT thorax fremstiller lungevevet mye mer detaljert enn vanlig røntgen.

Ofte ser røntgenlegen "forandringer" på lungerøntgen som legen ikke kan si sikkert hva er. I slike tilfeller er CT thorax den beste undersøkelsen for nærmere kartlegging. Slike forandringer kan være blant annet lungeinfarkt, lungekreft, lungebetennelse eller normalt lungevev.

Hos pasienter hvor man mistenker lungesykdom, men hvor røntgen thorax er normal kan CT thorax gi en mer detaljert fremstilling av lungeparenkymet og brysthulen. Ofte vil man da oppdage sykdom som ikke var synlig ved vanlig røntgen thorax. Ved for eksempel blodpropp til lungene (lungeemboli) vil røntgen thorax i de fleste tilfeller være normal, mens CT thorax kan fremstille blodpropp i lungene med høy grad av sikkerhet.

CT thorax er svært sentral ved utredning og oppfølgning av lungekreft. Undersøkelsen benyttes blant annet for:

• å påvise lungekreft i tidlige stadier
• å kartlegge og utrede lungekreft uansett stadie av kreftsykdommen
• veiledning til prøvetagning av lungekreft (biopsi)
• oppfølgning av lungekreft

CT thorax kan påvise lungekreft på et svært tidlig stadium (kreftsvulster ned mot noen få millimeter). Ved prøvetagning eller biopsi av lungesvulster gjøres dette gjerne under veiledning av CT for at legen skal kunne treffe svulsten mest mulig nøyaktig.

CT thorax er svært sentral ved utredning, kartlegging og klassifisering av såkalte interstitielle lungesykdommer som lungefibrose, KOLS og emfysem.

Ved utredning av disse sykdommene benytter helsepersonellet som tar bildene (radiografer) en spesiell undersøkelsesprotokoll som kalles for høyoppløselig CT thorax eller HRCT (high resolution CT). HRCT kan fremstille diskrete og mer utbredte foranringer i lungevevet ved de interstitielle lungesykdommene.

HRCT er den beste undersøkelsen for å fremstille tidlige stadier med emfysem i lungene som ses ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Lungeemboli er en tilstand hvor det har utviklet seg en blodpropp i en av blodårene til lungene. Blodpropp i lungene stammer ofte fra en blodpropp i en av beina som har vandret med blodstrømmen opp til lungene. Lungeemboli er en potensielt dødelig tilstand og må derfor utredes og behandles straks. Ved mistanke om blodpropp i lungene, lungeemobli, er CT med kontrast svært sentral.

Symptomer

Symptomer ved lungeemboli er typisk tungpust (dyspnoe) og stikkende smerter i brystet. Noen opplever også hoste, feber, rask puls / hjertebank og blodig oppspytt.

D-Dimer (blodprøve) og CT

Stikkende smerter i brystet og tungpust kan skyldes en rekke symptomer som hjerteinfarkt, aortadisseksjon og lungeemboli samt mer ufarlige tilstander som muskelsmerter. Ved mistanke om blodpropp i lungene tar legen gjerne blodprøven D-dimer som nærmest alltid vil slå ut (være positiv) dersom du har lungeemboli. Ved positiv D-dimer gjør utreder legen videre med CT thorax med kontrast (såkalt lungeemboli protokoll) for å påvise eller utelukke lungeemboli.

Behandling

Behandlingen ved lungeemboli er blodfortynnende medisiner for å løse opp blodproppen(e) i lungen og for å hindre tilbakefall.

Fordeler med CT undersøkelse ved utredning av lungeemboli

Ikke bare kan CT undersøkelsen på en svært sikker måte påvise eller utelukke lungeemboli. I tillegg gir den blider som gjør at legen samtidig får vurdert hjertet, hovedpulsåren (aorta) og lungevevet (lungeparenkymet). Legen kan etter undersøkelsen derfor raskt utelukke en rekke mer og mindre alvorlige tilstander.

Ved mistanke om lymfekreft eller lymfom i brysthulen er CT thorax med kontrast sentral både får å påvise lymfeknutene og for å kontrollere sykdommen. Dersom lymfeknutene avviker i form, størrelse og kontrastopptak kan dette tyde på lymfekreft.

Symptomene ved lymfekreft er typisk:

• nattesvette
• feber som vedvarer
• slapphet og tretthet
• vektnedgang

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

• rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
• tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
• fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.