CT bekken og hofter Gol

CT undersøkelse av bekkenet og hoftene gjøres først og fremst ved mistanke om skade på skjelettstrukturene slik som i forbindelse med skade, ved slitasjegikt (artrose) og ved leddbetennelse som ved Bekhterevs.

Vanlige indikasjoner for CT av bekken og hofter er:

• Akutt skade mot hofte eller bekken hvor vanlig røntgen er normal
• Akutt skade hvor røntgen har påvist brudd, men hvor man trenger nærmere kartlegging av skaden
• Ved hoftesmerter som ikke kan avklares med vanlig røntgen og MR ikke egner seg
• I noen tilfeller ved utredning eller oppfølgning av Bektherevs sykdom

Brudd i bekken

Ved skader som trafikkulykke og fall fra stor høyde kan det oppstå brudd i bekkenskjelettet. Hos eldre trengs derimot ofte ikke så stor kraft før det kan oppstå brudd siden mange eldre har en viss grad av benskjørhet. Brudd i bekkenet kan være vanskelig å oppdage eller få full oversikt over ved vanlig røntgen av bekkenet.

Ved mistanke om brudd vil man derfor ofte også utføre CT for å påvise skader som ikke kommer tydelig frem på røntgen. I tillegg er undersøkelsen veldig viktig dersom røntgen allerede har påvist brudd og legen ønsker å kartlegge skadene mer nøyaktig for å kunne planlegge behandling og eventuell operasjon best mulig.

Hoftebrudd

Hoftebrudd er et av de aller vanligst forekommende bruddskadene i Norge. Det er oftest eldre kvinner som rammes av hoftebrudd som følge av økende alder, ustø gange og benskjørhet. Hos unge personer skal det ofte store krefter til før det oppstår brudd i hoften.

Ved stor mistanke om hoftebrudd vil legen gjerne gjøre CT av hoften selv om røntgen undersøkelsen har vært normal, dette fordi CT undersøkelsen er mer nøyaktig og kan oppdage mer diskrete brudd. I noen tilfeller ønsker også legen CT etter at røntgen undersøkelsen har påvist brudd, for å bedre kunne kartlegge behandlingen videre.

Forandringer på IS-leddene ved Bekhterevs sykdom

IS-leddene er en forkortelse for iliosakral-leddene. Disse leddene forbinder korsbeinet (sakrum) og hoftebeinet (ileum). Ved Bektherevs sykdom danners ofte betennelsesforandringer i IS-leddene.

CT av bekkenet og IS-ledd kan påvise tegn til sykdomsaktivitet som følge av Bektherevs tidligere enn ved vanlig røntgen. MR bekken er deimot i de fleste tilfeller den aller best egnede undersøkelsen for å påvise forandringer ved Bekhterevs, endringer i IS-leddene kan da gjerne påvises på et enda tidligere tidlig stadium enn ved CT.

Slitasjegikt i hoftene (cox artrose)

CT av hofter gjøres gjerne for å få bedre oversikt over om det foreligger betennelse (artritt) eller slitasjegikt (artrose) i hofteleddene. Slitasjegikt i hoftene (cox arthrose) har økende forekomst med økende alder. Behandlingen ved slitasjegikt i hoftene er i første omgang konservativ med smertelindring og tilpasning av aktivitet, men i mange tilfeller må man operere og sette inn hofteprotese.

CT av bekken og hofter gjøres vanligvis uten kontrast

CT bekken og hofter for å vurdere brudd og leddforandringer som ved artrose og Bekhterevs, gjøres gjøres gjerne uten intravenøs kontrast og er et mer nøyaktig alternativ enn vanlig røntgen undersøkelse, men med høyere stråledose.

Dersom man ønsker å fremstille bløtdelene i samme området med CT, gjøres eventuelt CT bekken med kontrast. MR bekken og hofter er derimot den mest nøyaktige undersøkelsen for å fremstille bløtdelene og gjøres uten røntgenstråling.

MR undersøkelser er derimot noe mindre tilgjengelig enn CT undersøkelse og tar lengre tid. I tillegg er det ikke alle som kan gjennomføre MR undersøkelse som følge av klaustrofobi eller som følge av metall implantater i kroppen.

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

• rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
• tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
• fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.