Hofteprotese

Hofteleddet er et kuleledd som dannes av forbindelsen mellom lårbeinet (femur) og bekkenet. Det kuleformede hodet på toppen av lårbenet (caput femoris) passer perfekt i den ovale koppen i bekkenet (acetabulum).

Hofteprotese er en mekanisk erstatning av det naturlige hofteleddet. Det nedbrudte hodet på lårbeinet erstattes av et hode i metall eller keramikk, mens bekkendelen av leddet erstattes av en kopp i metall. Hodet på toppen av lårbeinet er festet til en metallstamme som gipses eller presses på plass i lårbeinet. Mellom hodet og koppen plasseres en glatt mellomkomponent i plastikk, metall eller keramikk som sørger for at leddet glir friksjonsfritt.

Behandling med hofteprotese vurderes først og fremst dersom du har betydelige hoftesmerter eller nedsatt funksjon i hofteleddet som ikke lar seg utbedre ved andre metoder.

De vanligste årsakene til kroniske hoftesmerter er:

• Artrose. Den aller vanligste årsaken til behandling med protese er dersom du har betydelige plager som følge av slitasjegikt i hofteleddet (cox artrose). Artrose i hoften er en vanlig tilstand som oftest skyldes gradvis nedbryting av leddbrusken som følge av økende alder. Når den glatte bruskoverflaten i leddet slites ned, oppstår det friksjon og smerter når leddet er i bevegelse. Artrose er den klart vanligste årsaken til hoftesmerter hos personer eldre enn 50 år.
• Leddgikt. Dette er en autoimmun sykdom hvor kroppen angriper seg selv. Ved vedvarende betennelse i hofteleddet som følge av leddgikt kan det bli nødvendig å skifte ut leddet med protese.
• Brudd i hoften. Hofteleddet og brusken kan ødelegges i forbindelse med akutt skade mot hoften.
• Bakteriell infeksjon i hofteleddet (septisk artritt) er en alvorlig tilstand som raskt kan ødelegge leddet.
• Avaskulær nekrose er en tilstand hvor hofteleddet får for dårlig blodtilførsel og derfor ødelegges. Tilstanden kan blant annet oppstå etter en akutt skade mot hofteleddet.
• Andre bein- og leddsykdommer

Utskifting av hofteleddet og innsetting av protese er en stor operasjon. I tillegg må man regne med at hofteprotesen kan være utslitt 15-20 år etter at den er satt inn, og derfor må erstattes. Avgjørelsen om å sette inn hofteprotese bør derfor ikke tas lett på, og er en vurdering du bør gjøre i samråd med spesialist og familien.

Kandidater for behandling

Det finnes generelt ingen aldersrestriksjoner for hvem som kan behandles med hofteprotese. De aller fleste som behandles er 50-80 år, men kirurgen (ortopeden) vurderer hver pasient individuelt. I tillegg til symptomer fra hoften, er din generelle helsetilstand og ditt funksjonsnivå viktige faktorer som bestemmer hvem som kan behandles.

Ved hvilke symtpomer anbefales innsetting av protese?

Det finnes mange ulike symptomer og plager som kan gjøre at legen anbefaler behandling med hofteprotese. Noen av de vanligste plagene er:

• Smerter i hoften som gjør at du ikke sover godt om natten
• Betydelige smerter, hevelse og stivhet i hofteleddet
• Smerter som ikke lar seg behandle av medisiner
• Vansker i dagliglivet som ved å gå ned trapper, gå ut av badekaret og å reise deg fra sittende stilling
• Depresjon eller nedsatt livskvalitet som følge av innskreket mulighet til daglige aktiviteter

Innsetting av hofteprotese er en viktig behandling og en stor operasjon. Det er derfor viktig at du gjennomgår en grundig utredning før operasjonen. Du og legen vil vurdere om årsaken til plagene dine kan skyldes slitasjegikt i hoften, og om plagene er såpas betydelige at man bør vudere behandling med operasjon.

Viktige ledd i denne utredningen innebærer:

Vurdering av din generelle helsetilstand. Kirurgen må vite om du har andre sykdommer som eventuelt gjør deg mindre egnet til å gjennomgå operasjon. Ved alvorlig hjertesykdom eller lungesykdom kan det være at du ikke er egnet denne behandlingen. I noen tilfeller er det nødvendig med undersøkelse hos spesialist i hjerte og karsykdom (kardiolog) før operasjonen.

Vurdering av hoften. Legen vil snakke med deg for å finne ut hvor mye hofteplagene påvirker deg i dagliglivet. I tillegg vil han eller hun foreta en fysisk undersøkelse av hoften for å vurdere bevegelighet og styrke i leddet.

Røntgen. Ved utredning av hoftesmerter tas nærmest alltid røntgen av hoften. Røntgen kan påvise typiske slitasjeforandringer i hofteleddet som tap av brusk i leddet og benede påleiringer omkring hofteleddet. Ved tvil om diagnosen kan det i noen tilfeller være nødvendig med MR av hoften.

Før operasjonen er det viktig at du trener opp muskulaturen omkring hofteleddet. I noen tilfeller kan det være nyttig å få veiledet opptrening av fysioterapeut. Opptrening vil kunne ha positiv effekt på operasjonsresultatet og sikre at tilhelingstiden blir kortest mulig.

Dersom du er overvektig, vil kirurgen gjerne anbefale at du går ned i vekt. Vektreduksjon reduserer risikoen under operasjonen og vil samtidig gi mindre belastning på den nye hoften din etter operasjonen.

Dersom du røyker bør du slutte før operasjonen. Røyken hemmer blodsirkulasjonen og reduserer kroppens evne til tilheling etter operasjonen.

Infeksjon i den nye hofteprotesen er ikke vanlig, men kan forekomme i noen tilfeller. Dersom du har infeksjoner i tennene, kan bakterier komme inn i blodet og slå seg ned i hofteprotesen. Det er derfor lurt om du gjennomgår behandling av eventuelt kjente tannplager før innsetting av hofteprotese.

De første ukene etter operasjonen vil du være mindre mobil enn normalt, i tillegg er det enkelte bevegelser som ikke tillates av den nye hoften. Det er derfor viktig at du foretar enkelte forberedelser i huset før operasjonen. Hofteprotesen tåler ikke at du sitter med hoften i lavere posisjon enn knærne. Du må derfor montere en såkalt toalettseteforhøyer på badet. I tillegg kan det være lurt å tilpasse sofa og stoler slik at setet er tilstrekkelig høyt.

Dersom du skal få innsatt hofteprotese, er det vanlig at du legges inn samme dag eller dagen før operasjonen. Legen som skal bedøve deg (anestesilegen) vil foreta en vurdering av den generelle helsetilstanden din, og vil diskutere hvilken bedøvelse du skal få under operasjonen. Inngrepet gjøres oftest i narkose hvor du sover gjennom prosedyren, men kan også gjøres med ryggmargsbedøvelse.

Hofteoperasjonen tar vanligvis ca. 2-3 timer, men dette kan variere avhengig av hvordan inngrepet utføres. Under operasjonen vil kirurgen (ortopeden) lage et snitt gjennom huden inn mot hofteleddet. Kirurgen vil så fjerne det ødelagte hofteleddet og sette inn et nytt, kunstig ledd (protese). Det finnes hofteproteser i flere ulike metaller og andre materialer. Kirurgen vil velge materialer som er tilpasset din hofte og dine behov. Noen av de vanligste protesematerialene er titan og rustfritt stål. Protesen ligner svært mye på det naturlige hofteleddet og vil ha tilnærmet lik funksjonen som et normalt hofteledd.

Umiddelbart etter operasjonen blir du overført til oppvåkningsavdelingen på sykehuset inntil bedøvelsen er gått helt ut av kroppen. Etter noen timer er det vanlig at du overføres til et eget rom.

Hvor raskt du gjenvinner normal funksjon i hofteleddet er i stor grad avhengig av hvor godt du følger instruksjonene fra kirurgen og fysioterapeut de første ukene etter operasjonen.

Før du forlater sykehuset

Det er vanlig at du holder deg på sykehuset de første par dagene etter operasjonen. Under oppholdet på sykehuset vil du få veiledning av fysioterapeut om hvordan du skal utføre gjenopptrening av muskulaturen omkring hofteleddet. Du vil også få råd om hvilke bevegelser og aktiviteter du ikke kan gjøre med det nye leddet, slik som å sitte med rumpen lavere enn kneet.

Siden du ikke kan belaste hoften de første dagene, vil terapeuten også instruere deg i hvordan du benytter gåstol eller krykker.

Sår og bandasje

Såret i huden vil være sydd enten med vanlig tråd, tråd under huden eller med metallstifter. Det er vanlig at stingene eller stiftene fjernes ca. 2 uker etter operasjonen.

Det er svært viktig at du passer på at bandasjen ikke blir våt før såret er fullstendig grodd. Dersom bandasjen blir våt eller fuktig må den byttes

Mat og drikke

Mange opplever redusert apetitt de første dagene og ukene etter operasjonen. Det er derimot viktig at du får i deg rikelig med næringsrik mat i denne perioden, slik at kroppen tilheler raskest mulig. Spesielt er det viktig at du får i deg mat rik på jern, og at du drikker rikelig med væske.

Aktivitet og opptrening

Øvelser og opptrening er en viktig del av tilhelingen, spesielt de første ukene etter operasjonen. Vanligvis vil du kunne gjennoppta de fleste dagligdagse aktiviteter allerede etter 3-6 uker, men lett ubehag i hoften under aktivitet og om natten kan vedvare i flere uker.

Fysioterapeuten vil vise deg hvilke øvelser du bør utføre daglig. De første dagene kan du gå forsiktig inne i huset ditt, eventuelt med støtte av krykker eller gåstol. Etter hvert kan du gradvis øke lengden på gåturene og også bevege deg utendørs.

Spesifikke treningsøvelser for å gjenvinne styrken og bevegeligheten i hoften er svært viktig, og bør utføres flere ganger daglig. Øvelsene kan utføres på egenhånd, men det er viktig at du får instruksjon på forhånd slik at du utfører dem korrekt.

Etter ca 8 uker vil mange kunne gå normalt eller tilnærmet normalt og belaste hoften uten bruk av støtte. Du må likevel regne med at det kan ta inntil et helt år før kroppen og muskulaturen er fullt og helt tilvendt den nye hoften.

Innsetting av hofteprotese er en stor operasjon, men nyere teknikker som minimal invasiv metode og gode forberedelser før operasjonen, gjør at risikoen for komplikasjoner er lav. Alvorlige komplikasjoner slik som infeksjon i hofteleddet forekommer hos under 2 % av pasientene, mens svært alvorlige komplikasjoner som hjerteinfarkt eller hjerneslag er enda mindre vanlig.

Komplikasjoner som kan forekomme ved innsetting av hofteprotese er:

• Infeksjon i operasjonsområdet eller inn mot hofteprotesen. Overfladisk infeksjon i huden omkring såret kan man oftest behandle med antibiotika. Dersom infeksjonen sprer seg inn mot protesen må man i enkelte tilfeller foreta en ny operasjon hvor man skifter ut hofteprotesen.
• Blodpropp i leggen eller i lungene. Blodpropp kan forekomme under enhver form for operasjon. Blodpropp kan oppstå som følge av skade mot blodårene under selve operasjonen, eller som følge av nedsatt aktivitet i foten etter operasjonen. Dette er en alvorlig komplikasjon, kirurgen vil derfor gjennomføre flere tiltak for å redusere risikoen. Viktige forebyggende tiltak er blodtynnende medisiner og tidlig mobilisering etter operasjonen.
• Ulik benlengde. Selv om kirurgen tilstreber at benlengden skal bli lik etter operasjonen, kan det o noen tilfeller skje at benlengden på det opererte benet blir annerledes enn det andre benet. Ofte kan ulik benlengde etter operasjonen skyldes svakhet i musklene omkring hofteleddet, i så fall kan fysioterapi korrigere benlengdeforskjellen. I noen tilfeller er det derimot nødvendig med innleggssåler for å kompensere for benlengdeforskjellen.
• Brudd på- eller løsning av protesen forekommer kun i sjeldne tilfeller. Dersom slike komplikasjoner oppstår må man vanligvis skifte protesen.
• Hofteprotesen kan i noen tilfeller komme ut av ledd. Risikoen for dette er størst de første månedene etter operasjonen, før muskulaturen omkring leddet har styrket seg tilstrekkelig. I de fleste tilfeller vil man kunne få leddet på plass igjen uten behov for operasjon. Dersom protesen kommer ut av ledd gjentatte ganger, kan det bli nødvendig med ny operasjon.

Innsetting av hofteprotese er en av de aller mest suksessfulle ortopediske operasjonene. Selv om innsetting av protese er en stor operasjon, er risikoen for alvorlige komplikasjoner lav. Over 90 % av de som opereres er svært godt fornøyd med operasjonsresultatet og kan forvente seg et smertefritt og godt fungerende hofteledd de neste 10-20 årene.

Hofteprotesen vil vanligvis fungere godt i minst 10-20 år etter at den er satt inn. Over tid vil derimot protesedelene gradvis slites ned. I tillegg er protesen noe mer utsatt for skade og infeksjon enn et naturlig hofteledd.

Dette kan du gjøre for å sikre at protesen varer lengst mulig:

• Unngå unødig slitasje. Overdreven aktivitet og økt belastning som følge av overvekt kan gjøre at protesen slites ned raskere. Dersom du er overvektig bør du derfor forsøke å gå ned i vekt. Det finnes ingen restriksjoner på vanlige aktiviteter som å gå, spille golf, danse, kjøre og svømme. De fleste kirurger anbefaler derimot at du er forsiktig med jogging, hopping og kontaktidrett.
• Vedlikehold styrke og bevegelighet i hoften. Selv om opptrening av hoften er aller viktigst de første ukene etter operasjonen, kan regelmessige øvelser sørge for at styrken og bevegeligheten i hoften vedlikeholdes også etter den første tiden.
• Informer tannlegen din om at du har hofteprotese. Inngrep hos tannlegen kan øke risikoen for at det kommer bakterier over i blodbanen. Siden protesen lettere kan infiseres enn et normalt hofteledd, er det vitkig at du får forebyggende antibiotika før inngrep hos tannlegen.