2D ultralyd Ibestad

2D ultralyd er en ultralydundersøkelse av gravide som gjøres etter uke 12-13. Ultralyd tidligere i svangerskapet kalles for tidlig ultralyd. Den vanligste 2D ultralydundersøkelsen er den såkalte "rutineultralyden" som utføres i forbindelse med andre svangerskapskontroll i uke 17-19.

Ved 2D ultralyd av gravide vil legen eller jordmoren som utfører ultralydundersøkelsen fokusere på ulike deler av undersøkelsen avhengig av hva du ønsker å vite, hvor langt du er på vei og avhengig av funn i løpet av undersøkelsen.

Det er derimot flere mål og vurderinger som gjøres ved de fleste 2D ultralydundersøkelser:

• Fremstille fosterets hjerte og måle fosterlyden
• Bestemme termindato
• Vurdere morkakens beliggenhet
• Se hvor mange foster det er
• Se etter kjønnet på barnet
• Vurdere fosterets vekst og utvikling

Fosterlyden er lyden av hjerteslagene. Fosterlyden fremstilles ved ultralydundersøkelsen. I tillegg kan man se selve hjertet som slår og beveger seg. Dette bekrefter at fosteret er i live. I tillegg kontrollerer man at hjertefrekvensen er normal som vil tyde på at fosteret har det bra og vokser og utvikler seg som normalt.

Dersom du opplever blødning tidlig i svangerskapet vil det å påvise normale hjerteslag hos fosteret være noe av det viktigste som vurderes ved ultralydundersøkelsen. Ved normal hjertefrekvens vil svangerskapet da forløpe som normalt i de aller fleste tilfeller.

Endelig termindato settes ved rutineultralyd uke 18, i forbindelse med andre svangerskapskontroll. For å fastslå termindato benytter man mål av fosterets hode, også kalt biparietal diameter eller BPD. BPD er mest nøyaktig for å fastslå termin fra uke 14 til uke 20. Ved atypisk hodeform kan man alternativt bruke hodeomkretsen (HC).

Dersom ultralydundersøkelsen foretas i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet er det derimot fosterets lengde (CRL) som er det mest nøyaktige målet på svangerskapslengden.

Morkaken forsyner fosteret med blod og næring via navlestrengen. I noen tilfeller ligger morkaken lavere enn normalt i livmorhulen, og kan da ligge foran livmorens utgang i overgangen til livmorhalsen. Denne tilstanden kalles placenta previa. Dersom morkaken blokkerer utgangen til livmorhalsen kan dette være en livstruende tilstand både for mor og barn. Ved ultralyd fra uke 18-20 og senere i svangerskapet kan man fastslå om morkaken ligger i normal posisjon. I de fleste tilfeller hvor morkaken ligger lavt tidlig i svangerskapet vil den flytte seg oppover i normal posisjon bort fra livmorhalsen når livmoren og barnet vokser.

Dersom man ikke har utført tidlig ultralyd kan 2D ultralyd være den første undersøkelsen hvor man kan se om det er ett barn i magen, eller tvillinger eller flere. 2 % av alle fødsler i Norge er tvillingfødsler. Sannsynligheten er økt hos kvinner som har tvillingfødsler i familien og hos personer som har fått kunstig befrukning (IVF).

Enkelte svangerskap trenger nærmere oppfølgning fra kvinneklinikker. Dette gjelder dersom man finner avvik på fosteret og ved flerlingsvangerskap (tvillinger eller fler). Ved 2D ultralyd får man etter hvert gjort en grundig organgjennomgang og vekstvurdering av fosteret for å se at alt er som det skal være.

Å få vite kjønnet på barnet er selvsagt ingen medisinsk nyttig informasjon, men mange er svært spente på om de skal få en liten jente eller en liten gutt! Etter uke 15 kan man fastslå barnets kjønn med over 90 % sannsynlighet!

Ved 2D ultralyd kan man fastslå fosterets vekst og utvikling. Vekstkontroller gjøres ved å foreta ulike mål av fosterets størrelsee og sammenholde disse målene med fosterets mageomkrets. Målene som tas er biparietal diameter (BPD), hodeomkrets (HC), lengen av lårbeinet (FL) og mageomkrets (AC).

Manglende vekst kan skyldes for dårlig funksjon av navlestrengen.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.