Vaksine Finland

Vaksine er en forebyggende behandling som har til hensikt å gjøre kroppen din i stand til å beskytte seg selv mot infeksjoner.

Kroppens immunforsvar beskytter oss hele tiden mot infeksjoner fra virus og bakterier som omgir oss. Mange av disse infeksjonene blir vi bare syke av én enkelt gang. Dette skyldes at kroppen lærer seg å kjenne igjen mikroorganismen etter den første infeksjonen. Kroppen vil derfor lettere kunne ødelegge viruset dersom den blir utsatt for samme type virus senere, uten at du opplever å bli syk. Når kroppen har lært seg å kjenne igjen en mikroorganisme, og dannet beskyttende antistoffer mot denne mikroorganismen, er du blitt immun.

En vaksine gjør kroppen immun mot infeksjon med ett type virus ved at kroppen lærer seg å kjenne igjen dette viruset og danne beskyttende antistoffer. Dette skjer ved at kroppen blir utsatt for viruset enten i en svekket og ufarlig form, i død form eller blir utsatt for bare deler av viruset. Slik kan du bli immun mot viruset uten at du trenger å bli syk.

Vaksiner gir oss derfor en stor fordel, fordi vi kan bli immune mot en rekke farlige virus uten at vi risikere å bli syke av det ekte, levende virusene. Vi unngår slik en rekke farlige komplikasjoner og dødsfall hvert år.

Under finner du mer informasjon om blant annet:

• Influensavaksine
• Reisevaksine
• Barnevaksinasjonsprogrammet
• HPV vaksine
• Oppfrisking av vaksiner
• Andre vaksiner

De aller fleste av oss får ingen alvorlige komplikasjoner ved smitte av influensaviruset. Likevel er det ca 1 million mennesker i Norge som har økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved smitte med influensaviruset.

Alvorlige komplikasjoner av influensaviruset resulterer ofte i innleggelse på sykehus, og man antar at ca 900 personer dør årlig som følge av komplikasjoner av influensa. Typiske komplikasjoner er lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer.

Personer med økt risiko for komplikasjoner av influensa inkluderer:

• Alle eldre enn 65 år
• Gravide etter uke 12
• Alle med diabetes
• Alle som har kronisk luftveissykdom som KOLS
• Alle som har hjerte og karsykdom
• Alle som har nyresvikt eller leversvikt
• Alle med nedsatt immunforsvar
• Alle med alvorlig overvekt (BMI over 40)
• Andre med alvorlig kronisk sykdom

Hensikten med influensavaksinen er først og fremst å:

• Redde liv
• Redusere risiko for alvorlige komplikasjoner hos gravide og foster
• Unngå unødige innleggelser på sykehus
• Gjøre folk mindre syke

Reisevaksine gir beskyttelse mot sykdommer du kan smittes av på reisefot.

Avhengig av alder, helsetilstand, hvor du skal reise og hvor lenge du skal være på reisefot, kan det være lurt å friske opp gamle vaksiner og eventuelt ta nye vaksiner før du reise.

De fleste vaksiner har ikke god effekt før 2 uker etter at du har tatt dem og enkelte vaksiner må tas i flere doser før de gir beskyttelse - vaksinasjon ved reise må derfor planlegges i god tid.

Vanlige vaksiner som tas før reise inkluderer:

• Kombinasjonsvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTTP)
• MMR vaksinen
• Pneumokokkvaksine
• Influensavaksine
• Gulfebervaksine
• Hepatitt A vaksine
• Hepatitt B vaksine
• BCG vaksine
• Vaksine mot tyfoidfeber
• Malariavaksine
• Skogflåttencefalittvaksine
• Rabiesvaksine
• Meningokokkvaksine
• Koleravaksine
• Japansk encefalittvaksine

Barnevaksinasjonsprogrammet er et omfattende vaksinasjonsprogram som tilbys alle barn som bor i Norge. Kommunehelsetjenesten er forpliktet til å tilby dette vaksinasjonsprogrammet til alle barn i sin kommune gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Rotavirus vaksine

Alle barn får nå tilbud om vaksinasjon mot rotaviruset når de er 6 uker gamle. Rotavirus vaksinen gis som drikke og består av et svekket virus. Rotavirus vaksinen gir over 85 % beskyttelse mot infeksjon med rotaviruset. Ved smitte med rotaviruset uten at man er vaksinert får barnet typisk en mage og tarminfeksjon med diare, oppkast og feber. Spedbarn er spesielt utsatt for dehydrering (stort væsketap) ved slike infeksjoner.

Difter, stivkrampe (tetanus), poliomyelitt og Haemophilus linfluenzae (DTP-IPV-Hib) vaksinen

Ved 3 måneders alder får spedbarnet en kombinasjonsvaksine mot difteri, kikhoste, stivkrampe og poliomyelitt. Effekten av denne kombinasjonsvaksinen avtar med tiden og bør oppfriskes omkring 2. klasse.

Oppfriskning av kombinasjonsvaksinen anbefales også for alle voksne dersom det er lengre enn 10 år siden forrige vaksinasjon etter som effekten av vaksinen avtar med tiden.

Pneumokokkvaksinen

I tillegg til kombinasjonsvaksinen får barnet ved 3 måneders alder første dose av pneumokokkvaksinen. Pneumokokkene er en bakterie som kan gi alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Spesielt er det de aller yngste og aller eldste i samfunnet som rammes av pneumokokker.

Etter innførsel av pneumokokkvaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i 2007 har forekomsten av pneumokokkinfeksjoner fallt i alle aldersgrupper.

MMR vaksinen (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder)

Ved 15 måneders alder får barnet en kombinasjonsvaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. MMR vaksinen (measles - meslinger, mumps - kusma, rubella - røde hunder) gir over 90 % av de vaksinerte en langvarig beskyttelse mot infeksjon. Vaksinen gjentas normalt i 6. klasse.

HPV vaksine (humant papillomavirus)

Alle kvinner født fra 1991 og senere tilbys nå som en del av vaksinasjonsprogrammet gratis vaksine mot HPV. Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes infeksjon med Humant pappiloma virus (HPV). Det finnes over 150 typer HPV, men spesielt farlige er type 16 og 18 som er årsak til ca 70 % av tilfellene med livmorhalskreft i Norge.

Vaksinasjon mot HPV viruset gis i tre doser, normalt over 6-12 måneder.

Hepatitt B vaksine

Vaksine mot hepatitt B viruset tilbys alle barn av foreldre som kommer fra land med økt forekomst av hepatitt B. Vaksinen består av tre doser som gjerne gis første leveåret.

BCG vaksine

BCG vaksinen gis ikke lengre rutinemessig som en del av barnevaksinasjonsprogrammet, men tilbys alle barn av foreldre som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Alle kvinner født fra 1991 og senere tilbys nå som en del av vaksinasjonsprogrammet gratis vaksine mot HPV. Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes infeksjon med Humant pappiloma virus (HPV). Det finnes over 150 typer HPV, men spesielt farlige er type 16 og 18 som er årsak til ca 70 % av tilfellene med livmorhalskreft i Norge.

Vaksinasjon mot HPV viruset gis i tre doser, normalt over 6-12 måneder.

Mange vaksiner har begrenset varighet. Dette skyldes at du trenger påfyll av vaksinen for at kroppens forsvar mot viruset skal være tilstrekkelig god. For eksempel må vaksinasjon mot difteri, kikhoste, stivkrampe og polio anbefales oppfrisket dersom det er gått 10 år siden forrige vaksine ettersom effekten av vaksinen faller med tiden.

Dersom du er i tvil om du trenger oppfrisking av vaksine, bør du kontakte lege.