Ultralyd Gulen

Ultralyd hos røntgenlege

De aller fleste typer ultralydundersøkelser utføres gjerne av røntgenlege, altså en lege som er spesialist i bildediagnostikk. Spesielt gjelder dette ultralyd av

• blodårer (blodårer i beina, halspulsårer)
• indre organer (lever, galleblære, nyrer etc.)
• muskel og skjelettsystemet (akilles, skulder etc.)
• kuler og hevelser
• bryst hos kvinner

Enkelte av disse ultralyd undersøkelsene utføres også av andre legespesialister og av annet helsepersonell slik som fysioterapeut og kiropraktor.

Ultralyd undersøkelser hos annet helsepersonell

Noen typer ultralyd undersøkelser utføres nærmest bare av annet helsepersonell enn røntgenleger, blant annet:

• Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) - kardiolog
• Transrektal ultralyd av prostata - urolog
• Transvaginal (innvendig) ultralyd - gynekolog
• Ultralyd av gravide - gynekolog og jordmor

Ultralyd blir stadig mer benyttet som en del av undersøkelsene under svangerskapet. Hos jordmor kan du få time kun til ultralyd eller til kombinert svangerskapsundersøkelse og ultralydundersøkelse.

Ultralyd benyttes rutinemessig som en del av undersøkelsen for gravide hos gynekolog. Hos gynekolog kan du få time kun til ultralyd eller til kombinert svangerskapsundersøkelse og ultralydundersøkelse.

Gynekolog benytter også ultralyd som ledd i gynekologisk undersøkelse hos ikke gravide.

Ultralyd har lenge vært den viktigste bildediagnostiske undersøkelsen av hjertet og kalles gjerne for ekkokardiografi. Hjertelegen (kardiologen) bedømmer hjertets størrelse, muskelfunksjon og hjertets klaffer ved hjelp av ultralyd.

Mange fysioterapeuter og kiropraktorer benytter ultralyd til å påvise sykdom i muskel og skjelettsystemet slik som senebetennelse og slimposebetennelse. Ultralyd benyttes også til å kontrollere effekten av behandling.

Urologer er spesialister i utredning og behandling av sykdommer i urinveiene. Urologen benytter gjerne ultralyd rutinemessig ved undersøkelse av prostata. I tillegg utfører mange urologer ultralyd av nyrer, urinblære og testikler.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.