Ultralyd ved blodpropp i leggen Skien

Ved nyoppstått hevelse og/eller smerter i den ene foten må man utredes for å avklare om det har utviklet seg en blodpropp eller det er andre årsaker til symptomene.

Ved lav mistanke om blodpropp kan en blodprøve som kalles D-dimer være til nytte da sannsynligheten for blodpropp er svært lav dersom D-dimer er normal.

Dersom legen har høyere mistanke om at du har utviklet blodpropp må du uansett undersøkes med ultralyd for å utelukke denne tilstanden. Ultralyd av blodårene i beina kan påvise eller utelukke blodpropp, spesielt blodpropp fra knehasen og opp mot lysken - som er den farligste typen.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Venene i kroppen er blodårene som frakter oksgenfattig blod fra vevene og organene tilbake til hjertet og til lungene. Venene i beina samler oksygenfattig blod fra føttene og transporterer dette tilbake til hjertet. Veneklaffer og muskulaturen i leggen hjelper til å pumpe blodet tilbake til hjertet.

Blodpropp i leggen gir risiko for blodpropp i lungene (lungeenboli)

Blodpropp i venene kan oppstå i overfladiske små vener eller i de større, dypere venene. Blodpropp i de dype venene kalles dyp venetrombose eller DVT. DVT gir en viss risiko for at en del av blodproppen kan løsne og vandre med blodstrømmen tilbake til hjertet og videre til lungene hvor den kan gi blodpropp i lungene, også kalt for lungeenboli. Lungeenboli er en potensielt dødelig tilstand.

P-piller gir risiko for blodpropp i leggen

Risikofaktorer for å utvikle blodpropp er P-piller, nylig gjennomgått operasjon, kreft sykdom, arvelige tilstander som Leiden mutasjon og inaktivitet som etter operasjon eller gipsing av foten.

Symptomene på blodpropp i leggen er hevelse og smerter i leggen

Symptomene er typisk smerter og hevelse i foten. Hevelsen kan strekke seg langt opp over låret dersom blodproppen strekker seg helt opp til lysken.

Behandling ved blodpropp i leggen er blodfortynnende medisiner

Behandlingen er blodfortynnende medisiner som Klexane og Marevan for å få blodproppen til å gå tilbake og for å hindre at den sprer seg videre til lungene. Forebyggende behandling med kompresjonsstrømper er også viktig, spesielt ved flyreiser.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.