Ultralyd milt Gulen

Milten kan bli påvirket ved ulike betennelsestilstander eller infeksjoner og ved ulike typer blodkreft. Ultralyd egner seg godt til fremstilling av dette organet. Ved undersøkelse av milten vurderer man i aller første rekke miltens størrelse.

Forstørret milt innebærer i utgangspunktet miltstørrelse over 12 cm. Ved betydelig forstørret milt er størrelsen over 20 cm.

Ved lettgradig forstørret milt opplever de fleste ingen symptomer. Et vanlig symptom på forstørret milt er ubehag i mageregionen, spesielt i øvre venstre del. Ubehaget skyldes strekk i miltkapselen som omgir organet. I tillegg kommer symptomer fra en eventelt bakenforliggende årsak til miltforstørrelsen. En vanlig årsak til forstørret milt er kyssesyken (mononukleose), da er symptomer som sår hals, hovne lymfeknuter og redusert allmenntilstand ofte fremtredende.

Årsaker til forstørret milt (splenomegali):

Det finnes flere ulike årsaker til forstørret milt. En av de vanligste årsakene til at milten er større enn "normalt" er at miltens størrelse faktisk varierer en god del blant friske personer. Dersom milten din er større enn 12 cm betyr dette altså ikke nødvendigivis at du er syk.

Blant sykdommene og tilstandene som kan gi forstørret milt finner man:

• kyssesyken (mononukleose) og andre akutte virusinfeksjoner
• HIV
• leukemi (blodkreft)
• lymfom (lymfekreft)
• sepsis (blodforgiftning)
• normalvariant (miltstørrelsen varrierer veldig fra person til person)
• blodpropp i miltvenen
• hjertesvikt
• tuberkulose
• SLE (systemisk lupus erythematosus)
• sigdcelle anemi

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Milten er en del av immunforsvaret i kroppen som beskytter oss mot infeksjoner fra virus og bakterier. Normalt er milten ca. 10-12 cm lang og inntil 200 gram, men størrelsen varierer fra person til person. Til tross for denne funksjonen er milten et organ man kan klare seg uten dersom man må operere den bort etter for eksempel stor miltskade.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.