Ultralyd kne Tana

Ultralyd benytter lydbølger til å fremstille kroppens vev og organer. Disse lydbølgene går ikke gjennom bein, dette gjør at man bare kan se deler av kneleddet med ultralyd.

Enkelte viktige strukturer kan man likevel vurdere på en god måte. De viktigste tingene man kan vurdere ved ultralyd undersøkelse av kneet er:

• Senene på fremsiden av kneet
• Om det er økt mengde væske i kneleddet
• Økt væske i slimposer (bursitt) omkring kneet
• Oppfyllinger / hevelser på baksiden av kneet som ved bakers cyste

Økt mengde væske i kneleddet kan oppstå ved akutt skade og blødning inne i kneleddet. Det kan også utvikle seg økt mengde væske i kneleddet ved betennelse som skyldes bakterier og ved betennelse som ikke skyldes bakterier som ved leddgikt og ved slitasjegikt (artrose).

Ultralyd fremstiller væsken i øvre fremre del av kneleddet (suprapatellart). Ved utposning av leddkapselen i knehasen kan det utvikle seg en væske utposning i knehasen som kan være ubehagelig, en Bakers cyste.

Det finnes flere slimposer i og omkring kneleddet. Dersom disse blir betente utvikler det seg væske i slimposene. Symptomene ved betennelse i slimposene er hevelse, rødme og smerte tilsvarende slimposen som er betent. Spesielt kan slimposen foran og under kneskjellet (prepatellare bursa) bli betent hos personer som står mye på knærne, dette kalles prepatellar bursitt.

Ultralyd undersøkelse av kneet egner seg spesielt godt til vurdering av senene som fester på oversiden og undersiden av kneskjellet, quadriceps senen og patellar senen.

Senebetennelse i disse senene ses spesielt hos idrettsutøvere som løper og hopper mye og tilstanden kalles derfor jumpers knee eller hopperkne. Ultralyd undersøkelsen kan da gi en sikker diagnose. Typisk kan legen fremstille en betent sene er fortykket, har uregelmessig struktur og som gjerne har økt blodgjennomstrømning.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Ultralyd er svært nyttig for vurdering av om det er økt mengde væske i kneet og for å vurdere de overfladiske strukturene omkring kneleddet slik som senene på oversiden og undersiden av kneskjellet.

Undersøkelse hos lege eller fysioterapeut

Undersøkelse hos lege eller fysioterapeut er ofte tilstrekkelig til å avklare årsaken til kneplagene og iverksette behandling. Spesielt ved mistanke om sykdom som trenger operasjon, vil undersøkelse hos spesialist i behandling av sykdommer i muskel og skjettsystemet (ortoped) være nyttig.

Røntgen og MR

Ved vedvarende kneplager er det derimot ofte andre strukturer som er skadet, slik som brusken og menisken. Ved mistanke om slitasjegikt (artrose) er ofte en røntgen nyttig siden denne undersøkelsen kan påvise tegn til skade på brusken. Ved mistanke om skade på menisken eller andre strukturer inne i kneleddet slik som korsbånd eller andre leddbånd er MR av kneet den beste bildeundersøkelsen.

Artroskopi

I enkelte tilfeller må lege (ortoped) gå inn i kneleddet ved såkalt kikkhullsteknikk (artroskopi) for å se hva årsakene til kneplagene kan være.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.