Ultralyd hos fysioterapeut

Stadig flere fysioterapeuter i Norge har fått opplæring eller gjennomgått kurs innen ultralydundersøkelse av muskel og skjelettsystemet.

Ultralyd benyttes i stadig større grad innen medisin, også til vurdering av muskel og skjelettsystemet. Spesielt er undersøkelsen egnet til å vurdere betennelse og forkalkninger i sener og betennelse i slimposer og ledd.

Fysioterapeuten kan ofte danne seg et godt bilde på hva årsaken til dine plager er bare på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse av deg. I enkelte tilfeller kan tilleggsundersøkelse med ultralyd gi fysioterapeuten mulighet til å stille en enda sikrere diagnose. Ultrayd kan også være nyttig i oppfølgning og kontroll for å bedre kunne vurdere effekt av behandlingen.

Ultralyd er svært godt egnet til å undersøke bløtdelene i kroppen slik som sener, væskeansamlinger, kuler og slimposer. Siden lydbølgene som ultralydapparatet benytter til å fremstille kroppen ikke går gjennom bein (skjelettet), egner undersøkelsen seg ikke til fremstilling av alle ledd i kroppen (se under).

Under finder du vanlige sykdommer og tilstander som egner seg godt til utredning med ultralyd:

• Senebetennelse (tendinitt)
• Forkalkninger i sener
• Slimposebetennelse (bursitt)
• Økt væske i leddet (hydrops)
• Avrevet sene (seneruptur)
• Slitasjegikt (artrose)
• Leddbetennelse (artritt)
• Muskelruptur eller muskelstrekk

Enkelte ledd i kroppen ligger ugunstig til for vurdering med ultralyd, mens andre ledd ligger overfladisk og ideelt til for ultralydundersøkelse. Metoden er derfor spesielt mye brukt til å stille diagnose og til å evaluere behandlingseffekt ved utredning av følgende deler av kroppen:

• sener og slimpose i skulderen - kan påvise blant annet påvise senebetennelse, avrevet sene og forkalkninger
• kneet - kan påvise væskeansamling, bakers cyste og senebetennelse (jumpers knee).
• senene i albuen - kan påvise tennisalbue og golfablue
• akillessenen - kan påvise akillessenebetennelse og avrevet sene
• senen under foten - kan påvise betennelse i plantar fascien (plantar fascitt)

Undersøkelsen starter ved at fysioterapeuten plasserer et lydhode mot huden din i området av kroppen som skal undersøkes. Lydhodet sender og mottar lydbølger fra kroppen din, og danner et bilde på en skjerm fysioterapeuten ser på mens undersøkelsen pågår.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk under undersøkelsen. I noen tilfeller kan det være at fysioterapeuten ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av senene, muskelen eller leddet som undersøkes. Hele prosedyren tar vanligvis ca 5-20 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Ultralydundersøkelse av muskel og skjelettsystemet krever ingen forberedelser.

Ofte svar umiddelbart

Fysioterapeuten tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.