Ultralyd blodårer i beina Gratangen

Kolesterolavleiringer og åreforkalkninger (plaque) på blodårene i beina kan hindre god blodgjennomstrømming og gjøre at beina ikke får tilstrekkelig med oksygenrikt blod fra hjertet.

Slike plaque fremstilles svært godt med ultralyd. Undersøkelsen kan også vurdere blodgjennomstrømmingen i blodårer i beina for å vurdere om blodårene er trange.

Ved påvist redusert sirkulasjon til føttene med ultralyd vil man gjerne gå videre med CT angiografi eller MR angiografi for nærmere kartlegging.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Arteriene i kroppen er blodårene som frakter oksygenrikt blod fra hjertet og videre ut til organene og vevene. To blodårer på låret (femoral arteriene) og tre blodårer i leggen (de to tibialis arteriene og fibularis arterien) forsyner beina dine med oksygenrikt blod fra hjertet.

Hva skyldes nedsatt sirkulasjon?

Med økende alder kan det utvikle det seg arteriosklerose i form av kolesterol avleiringer og åreforkalkninger (også kalt plaque) i veggen på blodårene, her er blodårene i beina intet unntak. Store plaque kan gjøre blodåren trang og danne en innsnevring eller stenose som gjør sirkulasjonen til beina og føttene dårligere. Det kan også løsne mindre biter fra plaque som kan følge blodstrømmen videre ned til føttene og tette igjen en mindre blodåre lengre ut i foten.

Ved betydelig nedsatt sirkulasjon til beina vil man gradvis kunne oppleve symptomer som smerter i beina i forbindelse med fysisk aktivitet, særlig i leggen. Smertene gir seg gjerne når man stopper den fysiske aktiviteten. Tilstanden kalles claudicatio intermittens.

Dersom en blodåre i beina går tett helt plutslelig vil man kunne få akutte smerter i beinet som gjerne også blir hvitt og kaldt. Man må da oppsøke lege straks. Ved mistanke om trange arterier som forsyner føttene bør dette utredes.

Ved betydelig nedsatt sirkulasjon til beina vil legen gjerne behandle deg ved å blokke ut de trange partiene i blodårene. I noen tilfeller legger legen også inn et stent, et metall gitter som holder blodåren vedvarende åpen.

I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon for å omkoble blodårene.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.