Ultralyd akilles Røros

Ultralyd er ofte både den første og den beste undersøkelsen ved mistanke om sykdom i akillessenen. De vanligste sykdommene som kan oppstå i akillessenen og hvor ultralyd kan bidra til å stille en nøyaktig diagnose er:

• Senebetennelse
• Avrøket sene

Betennelse i og rundt akillessenen (akilles / achilles tendinitt) oppstår oftest som følge av langvarig overbelastning av senen. Risikoen øker med økende alder og ved blant annet jogging på asfalt.

Symptomener

Symptomene ved akillessenebetennelse er smerter i hælen og ved akillessenen. Smerten forverres ved utløsende aktivitet. Ved betydelig betennelse kan man oppleve smerter også ved hvile.

Diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og undersøkelse. Ultralyd og MR av senen egner seg godt til å påvise eller utelukke betennelse i akillessenen.

Behandling ved betennelse i akillessenen

I de fleste tilfeller med betennelse i akillessenen er behandling med betennelsesdempende medisiner som Voltaren sammen med avlastning og tøyningsøvelser tilstrekkelig for å bli frisk.

I noen tilfeller kan opptrening hos fysioterapeut, eventuelt med sjokkbølgebehandling være til nytte. Operasjon kan være nødvendig i enkelte utvalgte tilfeller.

Ved kraftig belastning på akillessenen kan den ryke, enten delvis eller helt. Risikoen for at senen kan ryke øker dersom senen er betent eller ved forkalkninger i senen.

Symptomer

Typisk hører du et smell når senen ryker. Ved komplett seneruptur trekker leggmuskelen seg oppover langs leggen hvor man kan kjenne en kul. I området hvor senen skulle vært nede mot hælen blir det derimot et søkk.

Diagnose

Ultralyd og MR egner seg godt til å vurdere om det foreligger avrevet akillessene eller ikke, og hvor uttalt avrivningen eventuelt er.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.