Spirometri Sør-Varanger
Spirometri er en lungetest som måler hvor mye og hvor raskt du kan puste ut luften i lungene.
Spirometri undersøkelsen er en god test på lungefunksjonen og krever nærmest ingen forberedelser. Testen tar bare få sekunder å utføre.
Spesielt er undersøkelsen nyttig ved utredning eller kontroll av lungesykdommer slik som astma og KOLS.
- OVERSIKT
- NÅR
- FORBEREDELSER
- UNDERSØKELSEN
- RESULTAT
- REVERSIBILITETSTEST
- MER OM SPIROMETRI
- RELATERTE TJENESTER
- OVERSIKT
- NÅR
- FORBEREDELSER
- UNDERSØKELSEN
- RESULTAT
- REVERSIBILITETSTEST
- MER OM SPIROMETRI
- RELATERTE TJENESTER
Sjekk priser og ventetider innen «Spirometri»
Ingen informasjon tilgjengelig...
Hva er spirometri?
Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen, spesielt måler testen hvor raskt du kan puste ut luften i du har i lungene, og hvor mye luft du klarer å puste ut av lungene.
Resultatet på spirometriundersøkelsen er mer eller mindre uavhengig av kondisjon, form og muskelstyrke i kroppen og gir derfor et objektivt mål på lungenfunksjonen alene.
Spirometri apparatet består av et munnstykke som du puster gjennom. Munnstykket er koblet til et måleapparat gjennom en slange. Selve måleapparatet måler hvor mye luft du puster ut og hvor raskt du puster ut luften.
Når er undersøkelse med spirometri aktuelt?
Spirometri er en undersøkelse som benyttes først og fremst ved utredning av lungesykdommer og sykdommer i luftveiene.
Vanlige symptomer å utrede med spirometri er:
- tungpust
- vedvarende hoste
Vanlige tilstander å utrede med spirometri er:
- astma
- KOLS
- cystisk fibrose
- lungefibrose
Forberedelse til spirimetri
Du vil på forhånd få informasjon om eventuelle forberedelser før undersøkelsen. Vanligvis vil man anbefale at du ikke benytter såkalte bronkodilaterende medisiner som får luftveiene til å utvide seg, siden disse kan forstyrre resultatet av undersøkelsen.
Det er heller ikke lurt å røyke de siste 24 timene før undersøkelsen. Avstå også fra hard fysisk trening de siste 24 timene.
Hvordan utføres spirometri?
Legen eller sykepleieren som er hos deg under undersøkelsen vil gå nøye gjennom stegene i testen før du begynner.
Du får så plassert en myk klype over nesen som gjør at du ikke kan puste ut gjennom nesen. Deretter blir du bedt om å:
- fylle lungene fullstendig
- lukke leppene omkring munnstykket
- blåse ut luften i lungene så raskt og så kraftig du klarer, helt til du ikke får ut mer luft
Vanligvis vil man gjøre undersøkelsen ca 3 ganger for å få et mest mulig representativt testresultat.
Hva viser resultatet av spirometri undersøkelsen?
Spirometri apparatet måler hastigheten og mengden luft du puster ut under testen. Resultatet kategoriseres i ulike målinger eller kategorier som kalles FVC, FEV1, PEF, FEV1% og PEF/FEV1 (se under for mer informasjon om disse).
Testen vil kunne avklare om lungefunksjonen din er normal eller om den ikke er normal. I tillegg til å avgjøre om lungefunksjonen er redusert kan spirometriundersøkelsen avgjøre om luftveiene er såkalt "obstruktive" eller "restriktive".
Obstruktiv lungesykdom
Obstruktiv lungesykdom betyr at evnen din til å puste ut luft er påvirket, mens mengden luft du puster inn er normal. Obstruktiv lungesykdom er kjennetegnet på sykdommer som astma og KOLS.
Restriktiv lungesykdom
Restriktiv lungesykdom kjennetegnes ved at du ikke klarer å puste inn tilstrekkelig mengde luft. En årsak til restriktiv lungesykdom er såkalt lungefibrose hvor det oppstår arrdannelser i lungene.
Reversibilitetstest
Dersom undersøkelsen viser tegn til at du ikke får pustet ut luften så godt som forventet kaller man dette obstruksjon. Ved mistanke om obstruksjon vil du ofte gjøre en såkalt reversibilitetstest etter den første spirometriundersøkelsen.
Ved reversibiltetsesten vil du ta en bronkodilatator, altså en medisin som utvider luftveiene dine. Dette er vanlig astmamedisin, ofte benyttest Ventoline eller Bricanyl. Noen minutter etter at du har tatt medisinen vil du gjennomføre en ny spirometriundersøkelse på samme måten som tidligere. Dersom testresultatene nå er bedre vet man at obstruksjonen av luftveiene dine går tilbake med behandling, den er altså reversibel.
Reversibilitetstest kan også gjøres etter at du har tatt betennelsesdempende medisiner, men disse medisinene må vanligvis virke i ca 1 uke før du kan ta en ny test. Ved å ta en reversibilitetstest med betennelsesdempende medisiner vil legen kunne vurdere hvor god effekt du har av betennelsesdempende medisiner.
Det at obstruksjonen i lungene er reversibel er et kjennetegn ved astma.
Mer om målinger ved spirometri
FVC
FVC er en forkortelse for Forsert Vitalkapasitet og er et mål på hvor mange liter luft du klarer å puste ut i ett pust når lungene er helt fylte med luft. Dersom FVC er lavere enn normalt betyr dette enten at du ikke klarer å tømme lungene fullstendig eller at du ikke har klart å fylle lungene tilstrekkelig med luft før du puster ut. FVC vil typisk være lavere enn normalt med KOLS og ved astma anfall, men normal ved stabil astma.
FEV1
FEV1 er en forkortelse for Forsert Ekspiratorisk Volum første sekund, og er en måling på hvor mange liter luft du klarer å puste ut det første sekundet av et utpust. Som ved FVC vil typisk FEV1 være lavere enn normalt ved KOLS og ved astmaanfall, men normal ved stabil astma.
PEF
PEF er en forkortelse for Peak Expiratory Flow og er et mål for den maksimale hastigheten du klarer å puste ut luften med. PEF er gjerne redusert ved aktiv astma.
FEV1%
FEV1% angir hvor stor prosentandel av luften du klarer å puste ut i ett utpust (FVC), som pustes ut i det første sekundet av utpustet. Dersom du ikke klarer å puste ut 70 % eller mer av luften det første sekundet, er dette en sikker indikator på at det foreligger en obstruksjon av luftveiene dine.
PEF/FEV1
Hos personer med KOLS og astma er det normalt at både PEF og FEV1 faller i verdi, men at FEV1 faller mer ennn PEF, dette gjør at brøken PEF/FEV1 er høyere hos personer med astma og KOLS enn friske personer.
Sjekk priser og ventetider innen «Spirometri»
Ingen informasjon tilgjengelig...