Sigmoidoskopi
Sigmoidoskopi er en undersøkelse hvor legen inspiserer innsiden av endetarmen og nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).
Undersøkelsen er raskere og enklere å gjennomføre enn koloskopi, i tillegg er tømmingsregime enklere. Selve undersøkelsen tar vanligvis bare 5-10 minutter.
Sigmoidoskopi gjøres får å påvise eller utelukke sykdom i endetarmen og nederste delen av tykktarmen, blant annet polypper, kreft i tykktarmen, kreft i endetarmen og betennelsesforandringer i tarmen som ved ulcerøs kolitt.
- OVERSIKT
- INDIKASJONER
- FORBEREDELSE
- HVORDAN FOREGÅR UNDERSØKELSEN
- ETTER UNDERSØKELSEN
- KOMPLIKASJONER
- FORDELER
- ULEMPER
- RELATERTE TJENESTER
- OVERSIKT
- INDIKASJONER
- FORBEREDELSE
- HVORDAN FOREGÅR UNDERSØKELSEN
- ETTER UNDERSØKELSEN
- KOMPLIKASJONER
- FORDELER
- ULEMPER
- RELATERTE TJENESTER
Sjekk priser og ventetider innen «Sigmoidoskopi»
Hva er sigmoidoskopi?
Sigmoidoskopi er en undersøkelse hvor legen (gastroenterolog eller gastrokirurg) undersøker innsiden av endetarmen og nederste delen av tykktarmen (sigmoideum). Undersøkelsen utføres ved hjelp av et bøyelig, fiberoptisk rør som er en fingerbredde tykt. I den ene enden av røret er det festet en lyskilde og et kamera, bildene overføres direkte til en skjerm som legen ser på.
Hvorfor undersøkes med sigmoidoskopi?
Sigmoidoskopi er en svært god undersøkelse til å påvise eller utelukke sykdom i endetarmen og i nederste delen av tykktarmen. Blant sykdommene som kan diagnostiseres er godartede polypper og kreftsvulster i tarmen og betennelsestilstander som ulcerøs kolitt.
Undersøkelsen egner seg godt dersom legen mistenker at du kan ha sykdom i den delen av tarmen som lar seg undersøke med sigmoidoskopi.
Forberedelse til undersøkelsen
Anbefalingene til forberedelsene til undersøkelsen vil kunne variere noe avhengig av undersøkende lege, men oftest vil et relativt enkelt tømmingsregime med klyster. Klysteret gjør at nederste delen av tykktarmen, også kalt sigmoideum, og endetarmen tømmes for avføring. Tarmtømminge ner nødvendig for at legen skal kunne få god oversikt over slimhinnen på innsiden av tarmen.
I motsetning til ved full undersøkelse av hele tykktarmen (koloskopi), trenger man vanligvis ikke et 24-48 timers tarmtømmingsregime ved sigmoidoskopi.
Hvordan foregår undersøkelsen?
Legen har gjerne med en assistent ved undersøkelsen. Mens du ligger med venstre side ned vil legen føre inn den fiberoptiske slangen (sigmoidoskopet) inn via endetarmen og videre oppover til og med hele nederste delen av tykktarmen.
Underveis vil legen ofte blåse inn luft i tarmen for å få bedre oversikt. Legen inspiserer tarmen både på vei inn og på vei ut av tarmen. Selve undersøkelsen tar vanligvis bare 5-10 minutter.
Dersom legen oppdager mistenkelige områder i tarmslimhinnen vil man gjerne ta vevsprøver fra slimhinnen i samme seanse. Mindre polypper kan fjernes med en elektrisk slynge.
Etter undersøkelsen
Etter at undersøkelsen er ferdig vil du gjerne kunne reise hjem umiddelbart. Dersom du har fått beroligende medisiner, eller dersom legen har fjernet polypper fra tarmen, vil man ofte anbefale at du observeres et par timer før du kan reise.
Komplikasjoner ved sigmoidoskopi
Sigmoidoskopi er en veldig sikker og trygg undersøkelse med lav risiko for bivirkninger. Sjeldne bivirkninger inkluderer
- blødning, spesielt etter at legen har tatt vevsprøve eller fjernet polypper
- hull i tarmen (perforasjon) forekommer svært sjeldent.
Fordeler med sigmoidoskopi
Sigmoidoskopi er en god undersøkelse hvor legen kan undersøke både hele endetarmen og i tillegg den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum). I tillegg kreves mindre forberedelser med hensyn til tarmtømming enn ved koloskopi, og undersøkelsen tar kortere tid, vanligvis bare 5-10 minutter.
Ulemper ved sigmoidoskopi
Ved full undersøkelse av tykktarmen vil legen kunne påvise polypper, kreft og andre sykdommer også i delene av tykktarmen som ikke lar seg undersøke ved sigmoidoskopi. Dersom man mistenker sykdom i øvre deler av tykktarmen bør legen derfor heller utføre en full koloskopi eller CT undersøkelse av tykktarmen.
Dersom legen først og fremst mistenker sykdom i endetarmen kan man undersøke denne ved en enda enklere undersøkelse enn sigmoidoskopi, nemlig rektoskopi.