Rotfylling

I tannens indre finnes et hulrom som inneholder tannens nerver, i tillegg til dens blodårer og bindevev. Dette hulrommet kalles på fagspråket for tannens pulpa.

Tannens nerver ligger i beina elle røttene til tannen hvor de forløper innerst fra tuppen av tannrøttene og videre ut til pulpaen. Nervene er heldigvis ikke nødvendige for at tannen skal fungere, ved tap av nervefunksjonen vil tannen derimot miste evnen til å føle varme og kulde.

Det indre i tannen som inneholder tannens nerve og blodforsyning (pulpa) kan komme til skade eller infiseres av bakterier av flere årsaker:

• Karies. En vanlig årsak til skade av tannroten er karies (bakterier) som lager dype hull inn til tannens pulpa.
• Fylling eller krone. Behandling med fylling eller krone kan komme for nærme nerven og pulpa.
• Skade. Ytre skade mot tannen kan gjøre at pulpaen i tannen blir eksponert for bakterier.

Dersom det oppstår en skade på tannens indre og pulpaen brytes ned, vil dette kunne utvikle seg en grobunn for oppvekst av bakterier. Bakteriell infeksjon i tannroten kan gi smerter og hevelse omkring tannen. I tillegg kan det danne seg en en pussfyllt lomme (abscess eller byll). Ved skade eller infeksjon på tannens indre er det derfor nødvendig å utføre en rotfylling for å redde tannen. Alternativet er å trekke tannen.

I sjeldne tilfeller kan det også være aktuelt med rotfylling som behandling av oversensitive tenner som gir store og vedvarende smerter.

Symptomer som kan indikere at du tannroten ikke er frisk og at du bør rotfylle inkluderer:

• Tannverk. Vedvarende tannverk, spesielt tannverk som utløses av trykk mot tannen.
• Overfølsom tann. Vedvarende overfølsomhet i tannen mot varm eller kald mat. Typisk vil overfølsomheten fortsette også etter at eksponeringen for varme eller kulde er opphøret, i motsetning til ved vanlig ising.
• Misfarging. I noen tilfeller kan fargen gradvis miste sin vanlige farge og bli mørkere.
• Hevelse. Hevelse og ømhet i tannkjøttet som omgir tannen.
• Ingen symptomer. I noen tilfeller opplever man overhodet ingen symptomer eller tegn på at tannroten er skadet. Tannlegen vil derimot kunne påvise skade på rotkanalen ved tannrøntgen.

Rotfyllingen kan utføres i én seanse, men oftest er det nødvendig med to eller flere behandlinger.

Først må tannlegen undersøke tannen og ta røntgenbilder for å vurdere antallet og formen av rotkanalene. Før behandlingen starter vil du få lokalbedøvelse. Dersom nerven er død er det ikke sikkert at bedøvelse er nødvendig.

Nå starter behandlingen hvor tannlegen rensker ut den indre kjernen i tannen (pulpaen) og eventuelle bakterier og skadede tannrester. Dette gjøres ved hjelp av små rotkanalfiler som skraper ut restene av rotkanalen. Med jevne mellomrom skylles rotkanalene med saltvann for å spyle ut mindre fragmenter.

Når tannroten er komplett renset, må hulrommet fylles for å unngå at bakterier kan komme tilbake. I noen tilfeller, spesielt dersom det har vært en infeksjon med bakterier i tannroten, vil tannlegen ønske å vente med å tette igjen hulrommet for å forsikre seg om at alle bakteriene er fjernet. I så fall legges desinfiserende materiale inn i tannroten og tannen fylles med en midlertidig fylling inntil neste behandling.

Ved neste behandling vil tannlegen fylle rotkanalen endelig.

Som siste ledd i behandlingen må man behandle hullet som ble dannet for å få tilgang til selve rotkanalen. Dette gjøres enten med en fylling eller ved å legge på en krone. Fordelen med å legge på en krone er at denne beskytter selve tannen, og ofte kan tannen bli litt svakere etter en rotfylling.

Ofte vil du ha tannpine og smerter før behandlingen starter. Rotfyllingen vil i så fall fjerne disse smertene.

Dersom du får en midlertidig rotfylling i en periode frem til den endelige rotfyllingen utføres, kan det være lurt å unngå overdreven tygging på tannen som repareres. Dette er viktig for å unngå ny infeksjon med bakterier og for å unngå skade på tannen som er mer sårbar frem til den er ferdigbehandlet.

Behandling med rotfylling er i de aller fleste tilfeller en vellykket behandling, gjerne i over 95 % av tilfellene. Mange tenner som behandles kan vare livet ut.

Det er alltid en risiko for at det kan oppstå en ny infeksjon etter rotfyllingen, til tross for at tannlegen har forsøkt å sanere infeksjonen så godt som mulig. Dette kan skyldes en av flere årsaker:

• Dersom det fantes flere rotkanaler enn hva man hadde forventet (og behandlet).
• En sprekk eller skade i tannen som ikke ble oppdaget.
• Bakterier som ikke ble fullstendig fjernet i forbindelse med rotfyllingen.
• Slitasje og skade i rotfyllingen kan over tid gjøre at bakterier på nytt får tilgang til rotkanalen.

Ved skade på tannroten og tannens indre er rotfylling i de aller fleste tilfellene det beste alternativet, siden denne behandlingen gjør at du kan bevare din naturlige tann. I tillegg er rotfylling billigere og enklere enn andre behandlingsalternativer.

Det eneste andre reelle alternative til rotfylling er å trekke den skadede tannen. Tannen må i så fall erstattes av en bro eller et implantat. Slik behandling er både dyrere og krever flere behandlinger enn en rotfylling.

Rotfylling har fra gammelt av rykte på seg for å være både vondt og smertefullt. Dette er på mange måter et ufortjent og feil rykte. Rotfylling er i de fleste tilfeller mindre ubehagelig enn mange andre tannbehandlinger, og de fleste opplever tiden før rotfylling som mer ubehagelig og smertefull enn selve behandlingen.

Dette skyldes at moderne rotfylling med god lokalbedøvelse hos de fleste oppleves som svært overkommelig. I mange tilfeller er også tannrøttene til tannen som behandles ødelagt, i så fall trenger du kanskje ikke engang lokalbedøvelse.