Røntgen Bardu

Røntgenundersøkelse var tidligere den eneste tilgjengelige bildediagnostiske undersøkelsen. I dag er nyere metoder som ultralyd, MR, CT og PET stadig mer brukt, men vanlig røntgen spiller fremdeles en viktig rolle ved utredning og kontroll av mange sykdommer.

Fordelene med røntgen er at undersøkelsen er rask, smertefri, tilgjengelig på alle sykehus og flere private klinikker, og at den gir verdifull tilleggsinformasjon til legen. Ulempen er at røntgen gjerne er mindre detaljert enn andre og mer moderne undersøkelser.

Røntgen er et svært nyttig hjelpemiddel i dagens medisin og brukes nærmest hele døgnet på alle sykehus i Norge og på mange private røntgenklinikker.

Vanlig røntgen benyttes i dag først og fremst til fremstilling av skjelettet i kroppen og til vurdering av lungene. Blant de mest brukte røntgenundersøkelser i Norge i dag er:

• Røntgen av hjerte og lunger
• Røntgen hofte
• Røntgen håndledd
• Røntgen skulder
• Røntgen hånd og fingre
• Røntgen ankel
• Røntgen fot
• Røntgen rygg

Røntgen ved mistanke om skjelettskade (brudd)

Den kanskje vanligste årsaken (indikasjonen) til røntgenunderøkelse i dag er dersom legen har mistanke om at du har fått et brudd i forbindelse med en akutt skade. Røntgen er ofte den eneste bildeundersøkelsen som trengs for å bekrefte eller avkrefte brudd i slike tilfeller. Blant de vanligste skadene som utredes for brudd er traume mot håndledd og ankel.

Dersom røntgen påviser brudd vil legen allerede i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig informasjon til å velge optimal behandling, det vil si behandling med enten operasjon eller gips. Dersom røntgen ikke viser brudd vil gjerne kunne være trygg på at det ikke har skjedd en skade på skjelettet.

Røntgen lungene

Røntgen av lungene, også kalt røntgen thorax eller "lungerøntgen" er en av de vanligste røntgenundersøkelsene. Undersøkelsen er ikke like nøyaktig som CT av lungene, men er mer tilgjengelig enn CT og gir lavere stråledose.

Blant de viktigste sykdommene legen ser etter på lungerøntgen er lungebetennelse og hjertesvikt. I tillegg kan undersøkelsen påvise blant annet væske på lungene, lungekreft og KOLS.

Røntgen av ledd

Røntgen er en god undersøkelse for å fremstille leddkonturene i kroppen og er derfor et nyttig verktøy ved utredning av leddsmerter. Spesielt er røntgen godt egnet til å påvise slitasjegikt (artrose), både i knær, hofte og fingerledd.

Røntgen kan også påvise forandringer som oppstår i leddene ved leddbetennelse (artritt). Disse betennelsesforandringen i skjelettet oppstår derimot gjerne senere enn betennelsesforandringer i bløtdelene, som kan påvises ved ultralyd og MR. Både MR og ultralyd kan derfor påvise artritt på et tidligere tidspunt enn hva røntgen kan.

Bildene tes av radiograf

Røntgenbildene tas av radiograf. Radiograf er helsepersonell med spesiell kompetanse blant annet på å ta bilder (røntgen, CT og MR) av kroppen og bearbeide disse bildene slik at røntgenlegen kan tolke dem og gi en diagnose. Vanligvis tar radiografen 2-4 bilder av organet eller regionen som skal undersøkes, dette gjør at legen kan vurdere bildene i flere plan og slik stille en sikrere diagnose.

Selve undersøkelsen foregår på et eget eget rom for å hindre at røntgenstrålene treffer andre enn den som skal undersøkes. Du trenger ingen forberedelser før undersøkelsen og hele prosedyren er vanligvis over på 1-2 minutter. Bildetakingen er ikke smertefull.

Lav stråledose

Selv om røntgen av skjelettet og lungerøntgen utsetter deg for røntgenstråler er stråledosen svært lav. Faktisk utsettes du ikke for mer røntgenstråler ved ett røntgenbilde av lungene enn det alle mennesker mottar av stråling fra omgivelsene våre i løpet av 3 dager.

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

• Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
• Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
• Gjennomlysningsundersøkelser
• Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

• Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
• Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
• For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.