Røntgen skulder Aurskog-Høland

Skulderleddet er det mest bevegelige leddet i kroppen. Selve leddet dannes mellom overarmshodet (caput humeri) og skulderbladet (scapula). Leddskålen er grunn, dette gjør at skulderen bare i mindre grad stabiliseres av disse knoklene. I stede stabiliseres skulderen i større grad av fire muskulatur og deres sener, disse kalles for rotator cuffen eller rotatorkappen.

Like foran og på utsiden av skulderleddet ligger leddet mellom kragebeinet (clavicula) og skulderbuen (acromion) - AC leddet. Omkring leddet ligger flere slimposer (bursa) som gjør at bevegelsene i leddet går uten friksjon.

Røntgen av skulderen er en god undersøkelse for å fremstille de benede strukturene i leddet. I tillegg kan undersøkelsen i mange tilfeller fremstille eventuell kalk i senene. Dessverre fremstiller derimot ikke undersøkelsen andre tilstander som senebetennelse, slimposebetennelse, skade på leddleppen eller væske i leddet.

Røntgen av skulderen er derfor spesielt nyttig etter skulderskade for å se etter brudd. Dersom du har kroniske skulderplager vil man måtte stole på andre undersøkelser som ultralyd skulder og MR skulder i tillegg røntgen og vanlig undersøkelse hos lege.

Vanlige indikasjoner (årsaker) for røntgen skulder er ved:

• skade mot skulderleddet for å utelukke eller påvise brudd i skulderen
• kroniske skuldersmerter
• forverring av skuldersmerter
• mistanke om inneklemming (impingement) i skulderleddet
• mistanke om forkalkninger i skulderleddet
• mistanke om skulderluksasjon (skulder ut av ledd)

Ved skade mot skulderen som medfører brudd vil bruddet ofte gå gjennom første delen av overarmen. Slike brudd er relativt vanlig og kalles collum chirurgicum fraktur på fagspråket.

Brudd i skulderen er en av de vanligst forekommende bruddskader. Spesielt er eldre mennesker utsatt som følge av ustøhet og benskjørhet. Vanligvis skyldes skaden at man faller mot skulderen.

Symptomener

• lokal hevelse i skulder og overarm
• trykkømhet når man kjenner på skulderen
• blødning i huden som gjerne følger tyngdekraften ned mot albuen
• feilstilling (skulderen kan få en unormal vinkel som følge av bruddet)
• smerter
• varme
• nedsatt funksjon skulder og overarm

Ved mistanke om brudd i skulderen bør du kontakte lege for nærmere utredning.

Diagnose

Dersom legen mistenker at du kan ha brudd henvises du til røntgen. Røntgen av skulderen stiller diagnosen med høy grad av sikkerhet. I enkelte tilfeller vil det gjøres CT av skulderen i tillegg for bedre kartlegging av bruddet før behandling med operasjon eller gips.

Behandling

Behandlingen er gjerne avlastende fatle eller operasjon, avhengig av hvor ustabilt bruddet er. Dersom legen mener at bruddet ikke vil gro tilstrekkelig bra av seg selv kan operasjon være nødvendig.

Bildene tes av radiograf

Røntgenbildene tas av radiograf. Radiograf er helsepersonell med spesiell kompetanse blant annet på å ta bilder (røntgen, CT og MR) av kroppen og bearbeide disse bildene slik at røntgenlegen kan tolke dem og gi en diagnose. Vanligvis tar radiografen 2-4 bilder av organet eller regionen som skal undersøkes, dette gjør at legen kan vurdere bildene i flere plan og slik stille en sikrere diagnose.

Selve undersøkelsen foregår på et eget eget rom for å hindre at røntgenstrålene treffer andre enn den som skal undersøkes. Du trenger ingen forberedelser før undersøkelsen og hele prosedyren er vanligvis over på 1-2 minutter. Bildetakingen er ikke smertefull.

Lav stråledose

Selv om røntgen av skjelettet og lungerøntgen utsetter deg for røntgenstråler er stråledosen svært lav. Faktisk utsettes du ikke for mer røntgenstråler ved ett røntgenbilde av lungene enn det alle mennesker mottar av stråling fra omgivelsene våre i løpet av 3 dager.

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

• Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
• Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
• Gjennomlysningsundersøkelser
• Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

• Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
• Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
• For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.