Røntgen rygg og nakke Andebu

Røntgen var tidligere den viktigste bildeundersøkelsen av ryggen, men siden CT og MR teknologien har blitt tilgjengelig er vanlig røntgen av ryggsøylen blitt litt mindre anvendt.

Røntgen er likevel fremdeles en nyttig undersøkelse, både ved akutte ryggsmerter for å se etter brudd i ryggen, og ved kroniske ryggsmerter.

Fordelen med røntgen er at undersøkelsen er svært tilgjengelig, rask og med lav stråledose.

Indikasjoner for røntgen av rygg eller nakke:

• mistanke om ryggskade eller nakkeskade
• vedvarende ryggsmerter
• forværring av ryggmerter
• ryggsmerter og benskjørhet
• ved mistanke eller kontroll av sykdommer som påvirker ryggsøylen som Bekhterevs
• utredning av skjevhet i ryggen som skoliose
• mistanke om scheuermann

Ryggsmerter, spesielt i nedre del av ryggen, er svært vanlig forekommende. Størstedelen av befolkningen vil faktisk oppleve en eller flere episoder med akutte ryggsmerter i løpet av livet.

Ofte vil heldigvis ryggsmertene gå over etter 4-6 uker, derfor trenger man i de fleste tilfeller ikke videre utredning eller behandling med operasjon. Behandlingen i den første fasen av akutte ryggsmerter innebærer:

• Unngå sengeleie så langt dette lar seg gjøre
• Bruk smertestillende som Volatren og paracetamol
• Varmebehandling kan avlaste plagene
• Tidlig aktivitet og opptrening er viktig når smertene avtar

Operasjon dersom ryggplagene ikke ledsages av nedsatt følelse og styrke i armer/bein gir ofte ingen bedring av plagene. Ved svært sterke (invalidiserende) ryggsmerter vurderer legen likevel operasjon.

Ryggen består av virvelsøylen i tillegg til ryggmargen og nervene som utgår fra ryggmargen.

Virvelsøylen bygges opp av ryggvirvlene og mellomvirvelskivene som ligger mellom selve ryggvirvlene. Ryggmargen ligger i ryggkanalen bak ryggsøylen.

Virvelsøylen inndeles i 7 nakkevirvler (cervical columna), 12 brystvirvler (thorakal columna), 5 lendevirvler (lumbal columna), korsbeinet (sacrum) og halebeinet (coccygus).

Røntgen rygg og nakke er godt egnet til å fremstille selve ryggvirvlene, mens man for å kunne se de de øvrige strukturene gjerne må gjøre MR undersøkelse. MR kan derfor påvise sykdom i ryggvirvlene som skjelettmetastaser (kreft i skjelettet), prolaps fra en mellomvirvelskive, trang ryggkanal (spinal stenose) og sykdom i ryggmargen som ved MS (multippel sklerose).

Bildene tes av radiograf

Røntgenbildene tas av radiograf. Radiograf er helsepersonell med spesiell kompetanse blant annet på å ta bilder (røntgen, CT og MR) av kroppen og bearbeide disse bildene slik at røntgenlegen kan tolke dem og gi en diagnose. Vanligvis tar radiografen 2-4 bilder av organet eller regionen som skal undersøkes, dette gjør at legen kan vurdere bildene i flere plan og slik stille en sikrere diagnose.

Selve undersøkelsen foregår på et eget eget rom for å hindre at røntgenstrålene treffer andre enn den som skal undersøkes. Du trenger ingen forberedelser før undersøkelsen og hele prosedyren er vanligvis over på 1-2 minutter. Bildetakingen er ikke smertefull.

Lav stråledose

Selv om røntgen av skjelettet og lungerøntgen utsetter deg for røntgenstråler er stråledosen svært lav. Faktisk utsettes du ikke for mer røntgenstråler ved ett røntgenbilde av lungene enn det alle mennesker mottar av stråling fra omgivelsene våre i løpet av 3 dager.

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

• Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
• Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
• Gjennomlysningsundersøkelser
• Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

• Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
• Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
• For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.