MRCP Vestre Toten

MRCP, en forkortelse for Magnetic Resonance Cholangiopancreatography, er en MR undersøkelse av lever, galleblæren, galleveiene og gangsystemet i bukspyttkjertelen (pankreas). Dette er den bildeundersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon om gallegangene og gangsystemet i bukspyttkjertelen.

Ved mistanke om sykdom i galleveiene eller i bukspyttkjertelen (pankreas) sitt gangsystem er utredning med bildediagnostikk nødvendig for å finne årsaken til sykdommen. Vanlige årsaker er steinsykdom og arrvev i gallegangene, andre årsaker er kreft i galleveier og i pankreas. Ultralyd og CT vil ofte være tilstrekkelig for å utelukke eller påvise disse tilstandene

I enkelte tilfeller kan legen fremdeles mistenke sykdom i lever og gallegangene til tross for at ultralyd og/eller CT har vært normal. I andre tilfeller gjøres funn ved ultralyd eller CT som trenger nærmere avklaring for å sikre diagnosen. Dette er situasjoner da MRCP er spesielt nyttig. Undersøkelsen gir en mer detaljert fremstilling av galleveier og pankreasgangen enn andre bildeundersøkelser. MR er i motsetning til ultralyd også uavhengig av skyggende luft i tarmsystemet.

Tilstander som kan utredes med MRCP er blant annet:

• Stein sykdom i galleveiene (gallestein)
• Galleblærebetennelse (cholecystitt)
• Bukspyttkjertel betennelse (pankreatitt)
• Kreft i galleveier og bukspyttkjertel (cholangiocarcinom og pankreaskreft)
• Arrdannelse (strikturdannelser) i galleveiene
• Skade på galleveine etter traume
• Medfødte missdannelser
• Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (kronisk pankreatitt)
• Primær skleroserende cholangitt

Levercellene produserer gallevæske. Gallevæsken inneholder avfallsstoffer som skal skilles ut av kroppen, i tillegg til gallesalter som bidrar til fordøyelsen av fett i tarmen. Gallen skilles ut gjennom gallegangene inne i leveren (de intrahepatiske gallegangene) og transporteres videre til galleblæren hvor gallen lagres midlertidig.

Galleblæren, som er en sekk som ligger like inntil leveren, tømmer så gallen videre ut gjennom gallegangene utenfor leveren (de ekstrahepatiske gallegangene) og ut i tarmen. Galleblæren tømmer innholdet sitt gjerne i forbindelse med måltid for å bedre fordøyelsen av fett i tarmen.

Hva er gallestein

Gallestein er en tilstand hvor det dannes steiner i galleveiene i leveren eller i selve galleblæren. Tilstanden ses hos inntil 10-20 % av befolkningen, men bare 20 % (1 av 5) får symptomer eller plager. De fleste lever altså fint uten å vite at de har gallestein.

Symptomer

De vanligste plagene ved gallestein er såkalte gallesteinsanfall hvor det oppstår kraftige smerter i øvre høyre del av magen som varer fra 20 minutter til 5-6 timer.

Komplikasjoner

Ved et fåtall av gallesteinsanfallene kan det utvikle seg en betennelse i galleblæren, såkalt galleblærebetennelse (cholecystitt). Cholecystitt er en alvorlig tilstand som må behandles med antibiotika.

I noen tilfeller kan steinen sitte i gallegangene og hindre passasje av galle ut av leveren, et slikt passasjehinder kalles cholestase, og er en farlig tilstand som gjør at gallen hoper seg opp i blodet og gir gulsott. Obstruksjon av gallegangene kan også medføre infeksjon i gallegangene (cholangitt) som er en alvorlig infeksjonstilstand.

Diagnose

Diagnosen gallestein stilles i de aller fleste tilfeller med ultralyd. Dersom legen har stor mistanke om steinsykdom og ultralyd er normal kan MRCP være en nyttig undersøkeles for å avklare diagnosen med enda høyere nøyaktighet.

MRCP er en svært god undersøkelse for fremstilling av steinsykdom i galleblæren og i galleganger og kan med høy sikkerhet påvise eller utelukke steinsykdom eller annen sykdom i gallegangene. Undersøkelsen kan også påvise andre sykdommer i gallegangene slik som primær skleroserende kolangitt og primær biliær sklerose.

Behandling

De aller fleste med steiner i galleblæren opplever aldri symtpomer eller plager og trenger ingen behandling. Kun ved gjentatte gallesteinsanfall, eller ved komplikasjoner som galleblærebetennelse er det aktuelt å operere ut galleblæren.

Ved påvist steinsykdom som obstruerer gallegangene kan det være aktuelt å fiske denne ut med ERCP (endoskopisk retrograd cholangio pancreatografi).

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.