MR undersøkelse Kvænangen

MR er en undersøkelse som gir legen mye og detaljert informasjon om kroppen. Siden undersøkelsen har vært litt mindre tilgjengelig en andre bildeundersøkelser som røntgen, ultralyd og CT er det ikke alltid aktuelt å starte en utredning med MR undersøkelse.

De siste årene har derimot MR blitt stadig mer tilgjengelig, både ved norske sykehus og ved private røntgenklinikker. Dette har gjort at antall MR undersøkelser også har øket betydelig.

Blant de vanligste MR undersøkelsene er:

• MR rygg
• MR nakke
• MR hode
• MR kne
• MR skulder
• MR tynntarm
• MR prostata
• MR hjerte

MR av hodet er den undersøkelsen som gir legen aller mest nøyaktig informasjon og kan stille den sikreste diagnosen ved utredning av sykdommer i hodet og hjernen. MR av hodet kan blant annet avdekke hjerneslag, hjernesvulst, hjernehinnebetennelse, multippel sklerose (ms) og finne årsaken til epilepsi.

MR av kneet er den mest informative bildeundersøkelsen av kneleddet og den eneste undersøkelsen (bortsett fra kikkhullsoperasjon) som gir en god fremstilling av korsbånd, leddbånd, brusken og meniskene i kneleddet.

MR er den klart beste undersøkelse av ryggen og er avgjørende for å påvise prolaps i ryggen. Undersøkelsen kan også fremstille brudd i ryggen, kreftsvulster i skjelettet og MS forandringer i ryggmargen.

MR er de senere årene blitt en nyttig undersøkelse av prostata hos menn. Undersøkelsen kan både oppdage kreft i prostatakjertelen, veilede vevsprøve (biopsi) og gir nyttig informasjon om utbredelsen av kreft i prostatakjertelen, noe som er viktig når legen skal planlegge behandling.

MR tynntarm er sammen med ultralyd og kapselendoskopi de beste bildeundersøkelsene av tynntarmen. Bare deler av tynntarmen kan vurderes ved koloskopi og gastroskopi, bildeundersøkelser som MR er derfor ekstra viktige dersom man mistenker sykdom i tynntarmen som kreft eller Crohns sykdom.

MR av skulderen gir legen mye informasjon om tilstanden i skulderleddet. MR kan fremstillle betennelse i senene i skulderleddet, slimposebetennelse og skade på leddleppene. Undersøkelsen gir også legen informasjon om det er tranghet (impingement) i skulderleddet, en vanlig årsak til operasjon. Kirurgen (ortopeden) vil nærmest alltid ha en MR undersøkelse før man planlegger eller vurderer operasjon av skulderen.

MR av hjertet er en nyttig undersøkelse når man skal vurdere selve hjertemuskulaturen og benyttes i stadig større grad. Undersøkelsen kan også være nyttig hos personer som har brystsmerter, men hvor angiografiundersøkelsen er normal.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.