MR tynntarm Gulen

MR tynntarm er en undersøkelse som først og fremst er laget for å kunne fremstille sykdom i tynntarmen. Undersøkelsen gjøres gjerne med intravenøs kontrast (kontrast i blodårene) for bedre å fremstille områder med betennelse.

MR tynntarm er nyttig ved utredning og kontroll av Crohn´s sykdom

MR av tynntarmen gjøres i all hovedsak for å utrede magesmerter og plager i magen som kan gi mistanke om Crohn´s sykdom. Undersøkelsen benyttes også ved oppfølgning av pasienter med denne sykdommen slik at legen kan følge med på utbredelsen av betennelsen i tynntarmen og for å påvise eventuelle komplikasjoner som utvikling av byller (abscesser) og kanaler/ganger (fistel).

MR kan påvise kreft i tynntarmen

Undersøkelsen kan også påvise kreft i tynntarmen (carcinoid), men dette er en sjelden tilstand.

Gastroskopi og koloskopi

Ved endoskopisk undersøkelse kan legen undersøke tarmsystemet fra innsiden ved hjelp av kamera. Ved gastroskopi undersøker legen spiserøret, magesekken og den første delen av tynntarmen (tolvfingertarmen eller duodenum) med et kamera som føres inn via munnen. Ved koloskopi undersøker legen tykktarmen og den aller siste delen av tynntarmen (terminale ileum) med et kamera som føres inn via endetarmen. Dersom Cronh`s sykdom påvirker deler av tarmsystemet som undersøkes ved gastroskopi eller koloskopi, kan legen stille en sikker diagnose ved hjelp av kamerat og vevsprøver. Undersøkelsen utføres av kirurg eller indremedisiner som er spesialist i fordøyelsessykdommer, henholdsvis gastrokirurg og gastroenterolog.

Den største delen av tynntarmen er derimot ikke tilgjengelig ved endoskopi. Crohn`s sykdom rammer aller oftest den siste delen av tynntarmen, men kan ramme alle deler av tarmsystemet. Dersom sykdommen rammer delen av tynntarmen som ikke kan undersøkes ved gastroskopi og koloskopi må legen stille diagnosen på bakgrunn av undersøkelser som MR, ultralyd og kapselendoskopi.

MR tynntarm

MR er en god undersøkelse for vurdering av tynntarmen. Ved hjelp av kontrast i blodårene får man fremstilt områder i tynntarmen med betennelse på en nøyaktig måte. I tillegg kan man få oversikt over områder med arrdannelser og gamle betennelsesforandringer i tarmen.

Ultralyd og kapselendoskopi

Ultralyd og kapselendoskopi fremstiller også tynntarmen på en god måte. Fordelen med kapselendoskopi er at undersøkelsen fremstiller hele tynntarmen og tykktarmen, ulempen er at underskølsen er dyr og at kapselen i sjeldne tilfeller kan sette seg fast i tarmen. Fordelen med ultralyd er at undersøkelsen er tilgjengelig, rask og ikke ubehagelig. Ulempen er at undersøkelsen er avhengig av legen som utfører den.

Hva er Crohn`s sykdom?

Crohn´s sykdom er en betennelsestilstand som ikke bare kan ramme tynntarmen, men alle områder av tarmsystemet fra munnhulen til endetarmen. Betennelsen ved denne sykdom er ikke forårsaket av bakterier eller virus, men er en såkalt autoimmun betennelse hvor kroppen angriper seg selv.

Symptomer

Symptomene ved Crohn´s sykdom er typisk mageplager som kommer og går i perioder. Vanlige plager er magesmerter, diare og avføring med slim og puss. Noen opplever også blod i avføring og ved betydelige blødninger kan man få lav blodprosent.

MR tynntarm kan bidra til å stille diagnosen Crohns sykdom

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale med lege, blodprøver og bildeundersøkelser eller endoskopi (gastroskopi og koloskopi). Bildediagnostikk som MR tynntarm og ultralyd, i tillegg til kapselendoskopi kan være nyttig ved usikker diagnose eller ved kontroll av sykdommen.

Andre sykdommer som gir plager som kan minne om Crohns sykdom er blant annet

• Irritabel tarm
• Ulcerøs kolitt
• Kreft i magen
• Tarmkreft

Behandling ved Crohns sykdom

Behandlingen innebærer smertestillende medisiner, sikre tilstrekkelig næringsopptak i tarmen og i noen tilfeller immunhemmende legemidler for å dempe sykdommen. I sjeldne tilfeller kan det være indisert å fjerne deler av betente tarmsegmenter.

Crohn´s sykdom er en kronisk betennelsessykdom. Mange kan ha lange perioder uten symptomer, men også de med vedvarende plager kan ha bedre perioder, spesielt med behandling.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.