MR rygg Gol

Med unntak av ved akutt skade av ryggen hvor røntgen og CT er de mest anvendte bildeundersøkelsene, er MR den undersøkelsen som gir legen mest detaljert informasjon om sykdommer i ryggen.

MR rygg kan påvise prolaps, spinal stenose, kreft i skjelettet og MS

Den aller vanligste årsaken til utredning av ryggen med MR undersøkelse er dersom legen mistenker at du har fått en skiveutglidining (prolaps) i ryggen.

MR av ryggen er den mest nøyaktige undersøkelsen for å påvise spredning av kreft til skjelettet og ved utredning av beinmargskreft (myelomatose).

MR av hodet og ryggen er svært sentrale undersøkelser ved utredning og kontroll av sykdommen multippel sklerose (ms).

Andre viktige indikasjoner for MR av ryggen

• Ryggsmerter med utstråling som vedvarer flere uker
• Smerter i ryggen om vedvarer, gjerne noen måneder
• Ryggsmerter hos pasient med benskjørhet
• Ryggsmerter hos pasient med kreftdiagnose
• Ryggsmerter ved endret følsomhet eller styrke i armer eller bein
• Ryggsmerter med samtidig mistanke om infeksjon
• Ryggsmerter og reumatiske tilstander som påvirker allmenntilstanden

Ryggsøylen består av ryggvirvler av bein og mellomvirvelskiver som fungerer som støtdempere mellom hver ryggvirvel. Dersom det oppstår en rift eller svakhet i mellomvirvelskivene kan den indre myke kjernen i skiven buke bakover mot ryggmargen og nervene som utgår fra ryggmargen. Dette for prolaps på fagsprøket. Prolaps kan oppstå i alle deler av ryggen, men er vanligst i nedre del av lenderyggen (lumbalkolumna).

Tilstanden skaper en betennelsesreaksjon som irriterer nerven nær prolapset og dette kan skape lokale ryggsmerter. I tillegg vil smertene ofte stråle nedover mot låret, leggen og foten tilsvarende den delen av kroppen som den påvirkede nerven forsyner (innerverer).

MR kan påvise prolapset og hjelpe legen planlegge korrekt behandling

MR av ryggen er den klart beste undersøkelsen for å påvise eller utelukke at du har prolaps i ryggenakken. MR undersøkelsen kan påvise selve prolapset og viser i tillegg utbredelsen av prolapset og hvilke nerve(r) det trykker på.

Dersom undersøkelsen påviser prolaps og tilstanden gir deg betydelige plager i form av smerter og/eller endret følelse eller kraft i foten kan det være aktuelt å operere bort prolapset for å avlaste nerven. MR er da helt avgjørende i planlegging av operasjonen.

Ryggsmerter, spesielt i nedre del av ryggen, er svært vanlig. Faktisk vil den største delen av befolkningen oppleve en eller flere episoder med akutte ryggsmerter i løpet av livet. I de fleste tilfeller vil ryggsmertene derimot gå over etter 4-6 uker og trenger derfor ikke alltid utredning med MR eller behandling med operasjon.

Behandlingen innebærer i den akutte fasen innebærer:

• Unngå sengeleie så langt dette lar seg gjøre
• Smertestillende som Volatren og paracet
• Eventuelt varmebehandling
• Tidlig aktivitet og opptrening når smertene avtar
• Operasjon uten samtidig påvirkning av følelse eller styrke i armer eller bein gir ofte ingen bedring av ryggsmertene, men kan være aktuelt ved invalidiserende ryggsmerter

Ryggen består av virvelsøylen i tillegg til ryggmargen og nervene som utgår fra ryggmargen.

Virvelsøylen bygges opp av ryggvirvlene og mellomvirvelskivene som ligger mellom selve ryggvirvlene. Ryggmargen ligger i ryggkanalen bak ryggsøylen.

Virvelsøylen inndeles i 7 nakkevirvler (cervical columna), 12 brystvirvler (thorakal columna), 5 lendevirvler (lumbal columna), korsbeinet (sacrum) og halebeinet (coccygus).

Røntgen rygg og nakke er godt egnet til å fremstille selve ryggvirvlene, mens man for å kunne se de de øvrige strukturene gjerne må gjøre MR undersøkelse. MR kan derfor påvise sykdom i ryggvirvlene som skjelettmetastaser (kreft i skjelettet), prolaps fra en mellomvirvelskive, trang ryggkanal (spinal stenose) og sykdom i ryggmargen som ved MS (multippel sklerose).

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.