MR kne Vik

Knesmerter er svært vanlig, både hos yngre personer som driver aktiv idrett, og hos personer over 50 år som følge av slitasjeforandringer i kneet. Dersom kneplagene ikke opphører kan undersøkelse hos lege eller fysioterapeut i mange tilfeller avklare årsaken til plagene dine. Ofte er derimot bildeundersøkelser som røntgen og/eller MR nødvendig for å stille en sikker diagnose og for å si noe om omfanget av sykdomstilstanden.

Røntgen vil kunne avsløre slitasjegikt (artrose) i kneet i de fleste tilfeller, men kan ikke si noe om tilstanden til menisker og korsbånd, og kan heller ikke gi en eksakt vurdering av leddbrusken som slites ned ved artrose.

MR kan fremstille nærmest alle vevene i kneleddet, og kan samtidig påvise skade, betennelse og slitasjeforandringer i disse strukturene. Spesielt er MR av kneet den beste bilde undersøkelsen for å fremstille korsbånd, brusk, leddbånd og meniskene.

Vanlige indikasjoner for MR av kneet:

• Mistanke om menisk skade
• Mistanke om skade på korsbånd
• Utredning av knesmerter som ikke lar seg forklare ved vanlig røntgen
• Fritt lege i kneet (osteokondritis dissdecans)
• Infeksjon i kneleddet (septrisk artritt og osteomyelitt)
• Betennelse i kneleddet (artritt)
• Utredning av smerter i et kne som allerede er operert (kan være aktuelt med MR artrografi)
• Svulster i kneet (sjelden tilstand)

Andre tilstander som kan påvises ved MR kne

• Bakers Cyste
• Schlatters
• Jumpers knee (hoppekne)
• Slimposebetennelse (bursitt)
• Avaskulær nekrose
• Tretthetsbrudd

MR kne kan erstatte kameraundersøkelse (artroskopi) i mange tilfeller

I noen tilfeller vil kirurgen (ortopeden) heller gå inn i kneet med kamera, en prosedyre som kalles artroskopi. MR av kneet er derimot så nøyaktig at legen i mange tilfeller være tilstrekkelig god vurdering av kneet, uten at man må gå inn i kneet med kamera.

Artrose i kneet (gonartrose) er en av de vanligste årsakene til knesmerter hos middelaldrende og eldre. Slitasjeforandringer som skade på leddbrusken (den glatte bindevevshinnen som "smører leddene") og på meniskene (støtputene i kneleddet) forekommer hos en av ti personer over 50 år og har økende forekomst med økende alder.

Symptomer

Symptomene ved kneleddsartrose er typisk smerter i kneet som i tidlig fase oppstår mest ved start av aktivitet som gange. Ved langtkommet slitasjegikt blir smertene ofte fremtredende ved hvile, også om natten. Ved uttalt slitasjegikt kan bevegeligheten i kneleddet bli nedsatt.

Diagnose

Diagnosne stilles på bakgrunn av sykehistorie, vanlig klinisk undersøkelse hos legen og røntgenundersøkelse av kneet. MR kan påvise slitasjegikt tidligere enn på vanlig røntgen, i tillegg kan MR påvise skade på menisken.

Behandling

Konservativ behandling

Behandlingen av slitasjegikt i kneet er i første omgang såkalt konservativ, det vil si uten operasjon.

Det er viktig å redusere belastningen av kneleddet gjennom

• Vektreduksjon (dersom man er overvektig)
• Tilpasset skotøy
• Unngå fysisk aktivitet på hardt underlag som asfalt. Aktiviteter som sykling og svømming er betydelig mindre belastende for kneet enn løping.

I tillegg er det viktig å styrke den stabiliserende muskulaturen omkring kneleddet gjennom styrkeøvelser av lårmuskulatur. Ved behov kan man få veiledning til opptrening hos fysioterapeut.

Smertestillende medisiner som paracetamol og ibuprofen kan være hjelpsomt når det er nødvendig.

Injeksjoner av medisiner i kneleddet, slik som betennelsesdempende medisiner eller medisiner som smører leddet kan ha gunstig effekt i noen tilfeller.

Operasjon

Ved betydelige plager kan det være nødvendig med operasjon hvor kirurgen (ortopeden) bytter ut det nedslitte kneleddet med et nytt kunstig ledd (kneprotese). Effekten av behandlingen er i de fleste tilfeller svært god.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

Kneet er leddet mellom lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia). På fremsiden av kneleddet finner man kneskjellet (patella). Inne i kneet ligger leddbrusken som smører leddet og meniskene som fungerer som støtdempene skiver. Korsbåndene er i tillegg til leddkapsel, leddbånd og muskulatur med å stabilisere kneleddet.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.