MR bryst Voss

MR er en undersøkelse som danner detaljerte bilder av kroppens organer ved hjelp av radiobølger og kraftige magnetfelt.

MR bryst gjøres ikke rutinemessig eller i like stor grad som mammografi og ultralyd av bryst. MR bryst gjøres i mer utvalgte tilfeller der man har bruk for en ekstra undersøkelse. Eksempler på indikasjoner (årsaker) for å gjøre MR av brystene for å påvise, følge eller utelukke brystkreft er ved:

• Uavklarte funn ved mammografi + ultralyd
• Screening / helsekontroll hos kvinner med spesielt høy risiko for brystkreft
• Behov for å vurdere behandlingseffekt hos kvinner med brystkreft

MR bryst innebærer som ved andre MR undersøkelser ikke risiko for radioaktiv stråling. Det finnes i dag ingen holdepunkter for bivirkninger av MR undersøkelser. Ulempen ved MR undersøkelse i forhold til mammografi og ultralyd er at man må bruke intravenøs kontrast i blodårene ved MR undersøkelse. Noen reagerer allergisk på kontrast, dette gjelder også MR kontrast.

MR bryst er en undersøkelse som gir svært mye og detaljert informasjon til legen. Undersøkelsen benyttes i all hovedsak dersom man ikke klarer å stille en sikker diagnose med mammografi + ultralyd, samt i enkelte andre utvalgte tilfeller. Undersøkelsen gjøres gjerne med intravenøs kontrast.

Ultralyd bryst

Ultralydundersøkelse av bryst er godt egnet til å oppdage brystkreft og utsetter i tillegg ikke den som undersøkes for røntgenstråler. Enkelte opplever mammografi som litt ubehagelig mens ultralyd generelt er bedre tolerert. Ulempen med ultralyd er at undersøkelsen er mer avhengig av den som utfører den.

Ultralyd er spesielt godt egnet til undersøkelse av yngre og kvinner med tett kjertelvev. I tillegg brukes ultralyd som et tillegg til mammografi.

Mammografi

Mammografi er den mest benyttede brystundersøkelsen. Dette skyldes at mammografi er en rask undersøkelse som er godt egnet til å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. I tillegg er undersøkelsen tilgjengelig i hele Norge.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger for å fremstille vevene i kroppen

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. MR er en bildediagnostisk undersøkelse som danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinen gjør dette ved å utsette kroppen for kraftige magnetfelt (1,5 Tesla og 3 Tesla er mest brukt i dagens medisin) og å måle radiobølgene utsendt fra atomkjernene i kroppen. MR maskinen benytter altså ikke røntgenstråler, i motsetning til ved røntgen undersøkelser og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelse.

MR undersøkelser er en svært nyttig undersøkelse og benyttes i økende grad innen medisin. MR er sentral i utredningen av tilstandre som slitasjegikt og betennelse i ledd, undersøkelse av nakke og rygg for å påvise blant annet prolaps og til undersøkelse av hjernen ved diagnostikk av hjerneslag og hjernesvulst.

MR undersøkelsen gir svært mye informasjon om vevene og organene i kroppen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir mest nøyaktig informasjon spesielt ved undersøkelse av bløtdeler og organer i kroppen.

Ulempene ved MR undersøkelse

Selv om MR undersøkelse er et kraftig diagnostisk verktøy og at den ikke benytter røntgenstråler, finnes det enkelte ulemper også med denne typen undersøkelser.

• Undersøkelsen gjerne tar litt lang tid, fra 20 minutter til 1 time.
• Den som undersøkes må ligge helt stille ved undersøkelsen
• Enkelte kan oppleve klaustrofobisk følelse siden man ligger inne i MR trommelen under undersøkelsen.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse.
• I tillegg er tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre bildediagnostiske undersøkelser.

Kort om historien bak utviklingen av MR teknologien

Nikola Tesla fra Ungarn oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.