MR ankel og fot Sauda

MR egner seg spesielt til fremstilling av bløtdelene i ankelen og foten, men er også en god undersøkelse dersom legen ønsker å fremstille fotskjelettet.

Ofte vil vanlig klinisk underskølse hos legen og eventuelt supplerende røntgen være tilstrekkelig til å stille en sikker diagnose. Ved tvil om årsaken til plagene kan derimot MR være svært nyttig, både dersom du har pådratt deg en akutt skade eller dersom du plages av kroniske smerter. MR kan bidra til å stille diagnosen ved de fleste tilstander som rammer ankelen og foten (se under).

Smerter eller ubehag i ankelen eller foten går oftest over av seg, men dersom du har vedvarende smerter eller dersom du rammes av en akutt skade bør du kontakte lege for nærmere utredning og behandling.

Noen av de vanligste årsakene til smerter i ankel og foten er:

• Betennelse i akillessenen (akillestendinitt)
• Akutt skade av ankelen eller foten
• Avrevet leddbånd i ankelen
• Bruskskader i ankelen
• Slitasjegikt (artrose)
• Leddgikt
• Nerveskade
• Mortons nevrom
• Plantar fascitt
• Hammertå
• Hallux valgus
• Tretthetsbrudd

Akutte skader av foten eller ankelen er vanlig, ankelskader utgjør faktisk nærmere 10 % av akutte skader ved kirurgisk poliklinikk.

Vanligste årsak til akutt ankelskade er overtråkk, hyppigst slik at foten vris innover (inversjons traume). Overtråkk kan medføre at leddbåndene i ankelen rives av. Ved større skade kan det også bli skade på skjelettstrukturene, altså brudd.

Skjelettskade påvises best med vanlig røntgen, eventuelt med CT. MR etter akutt skade i foten er spesielt aktuelt dersom legen ønsker å vurdere skade av leddbåndene i ankelen etter overtråkk. Også ved mistanke om bruskskade eller kroniske smerter kan MR ankel/fot være nyttig.

Ved overbelastning av muskulatur og sener i leggen er det vanligst at dette først gir utslag på akillessenen som fester på hælen. Tilstanden oppstår som andre senebetennelser ved vedvarende overbelastning, typisk etter løping på asfalt.

Diagnosen stilles vanligvis etter samtale og vanlig klinisk undersøkelse hos legen. Ved usikkerhet omkring diagnosen kan ultralyd eller MR bekrefte diagnosen.

Mortons nevrom er en godartet tumor eller svulst som vokser på en av nervene som går ut til tærne. Mortons nevrom oppstår spontant, men slitasje som trange sko kan øke risikoen.

Symptomer

Symptomene ved Mortons nevrom er smerter og ubehag over eller under tåballen og nummenhet ut mot tærne. Smertene blir ofte værre dersom man har på seg trangt skotøy.

Diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene og ved supplerende ultralyd eller MR undersøkelse.

Behandling

Behandlingen innebærer i første omgang tilpasning av skotøy. I noen tilfeller kan det være aktuelt med en kortisonsprøyte mot selve nevromet / nervesvulsten.

I få tilfeller vil man operere bort nevromet dersom annen behandling ikke fører frem. Etter operasjon blir de fleste kvitt plagene.

Plantarfascien er en sene eller bindevevsplate som fester på helen og forløper fremover langs undersiden av foten. Ved overbelastning kan det oppstå betennelse i plantar fascien, spesielt i festet til plantarfascien på helen. Denne tilstanden kalles plantarfascitt.

Symptomer

Symptomene ved plantar fascitt er typsik smerter under foten, like foran hælen. Smertene er verre ved belastning. I tidlig fase er smertene mest uttalt ved belastning, mens man etter hvert kan få smerter også ved hvile.

Diagnose

Diagnosen plantarfascitt stilles ved typiske sykehistorie og symptomer. Ultralyd og MR av foten kan man påvise betennelse i senen, plantarfascien fremstår da fortykket og gjerne med økt blodtilførsel.

Røntgen av foten kan noen ganger være nyttig siden det ved betennelse ofte oppstår forkalkninger i festet for plantar fascien. Disse forkalkningene kan påvises ved røntgen undersøkelse.

Behandling

Behandlingen ved plantarfascitt er smertestillende- og betennelsesdempende medisiner, avlastning og tilpasning av fottøy. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med sjokkbølge behandling hos fysioterapeut.

Ved vedvarende plager til tross for annen behandling kan operasjon bli nødvendig.

Tretthetsbrudd i foten forekommer ikke som følge av en enkelt skade, men som følge av gjentatte overbelastninger mot foten som kan ses hos idrettsutøvere eller hos personer i militærtjeneste som masjerer lange marsjer.

Tretthetsbrudd gir typisk smerter i foten ved belastning. Røntgen fot vil ofte kunne avklare diagnosen. Dersom røntgen ikke er konklusiv kan MR kunne gi en sikrere diagnose. Behandlingen er avlastning, kun i enkelte få tilfeller er det nødvendig med operasjon.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.