Meniskoperasjon Karasjok

Menisken i knærne er støtdempende C-formede bruskputer som det finnes to av i hvert kne, en på innsiden av kneet (mediale menisk) og en på utsiden av kneet (laterale menisk). Bruskvevet i menisken er av en annen type bruskvev enn den som dekker leddhinnene i leddene i kroppen. Meniskenes egenskaper gjør dem spesielt godt egnet til å fungere som støtdemper i kneleddet.

Meniskskade er blant de aller vanligst forekommende kneskadene, spesielt hos idrettsutøvere. Ved meniskskade oppstår det en rift eller et brudd i en av meniskene i kneet. Ofte vil det også også oppstå avrivning av en eller flere små blodårer i kneleddet, blødningen gjør at leddet blir hovent og smertefullt. I enkelte tilfeller kan biter av menisken bøyes ut av stilling eller brekkes av. Ved slike større meniskskader kan det oppstå låsning i kneleddet.

Tidlig behandling med blant annet avlastning, kompresjon og nedkjøling er viktig for å redusere hevelsen og fremskynde tilhelingen. Etter at hevelsen er gitt seg kan man behandle skaden videre med enten meniskoperasjon eller konservativ behandling.

Hvordan foregår meniskoperasjonen?

Meniskoperasjon foregår ved såkalt kikkhullsoperasjon, det vil si at kirurgen (ortopeden) går inn i kneet gjennom et lite snitt i huden ved hjelp av et lite kamera. Via et annet lite snitt kan ortopeden benytte små instrumenter som kan sy eller fjerne den skadede delen av menisken.

Inngrepet gjøres altså uten større snitt i huden, i motsetning til ved åpen operasjon. Andre fordeler med kikkhullsoperasjon er kortere tilhelingstid, mindre smerter etter behandlingen og lavere risiko for infeksjon med bakterier.

Meniskoperasjon gjøres enten ved at kirurgen

• syr og reparerer den skadede delen av menisken
• fjerner den skadde delen av menisken

Menisk reparasjon (sutur)

Såkalt reparasjon av menisken gjøres ved at ortopeden syr på plass den skadde delen av menisken. Dette er en god behandling ved meniskskader som er ferske og som har oppstått på unge mennesker.

En fordel med meniskreparasjon fremfor å fjerne den skadde delen av menisken, er at reparasjon gir lavere risiko for slitasjegikt i kneet på sikt.

En ulempe med menisksutur er at man oftere må reoperere en sydd menisk enn i tilfeller hvor man skjærer bort den skadde delen av menisken. Reparasjon egner seg heller ikke hos eldre personer og ved meniskskader som ikke er helt ferske.

Fjerning av den skadede delen av menisken (partiell meniskektomi)

Dette er den vanligste operasjonsmetoden etter meniskskade. Partiell meniskektomi er også den mest egnede metoden for litt eldre pasienter og i tilfeller hvor meniskskaden ikke er helt fersk.

Meniskskader som oppstår som følge av artrose i kneet (i motsetning til etter akutt skade) regnes som eldre kan i prinsippet ikke sys. Slike meniskskader må eventuelt behandles ved partiell meniskektomi.

Ved meniskskade kan det være kirurgen anbefaler konservativ behandling (uten operasjon) eller meniskoperasjon. Dersom kirurgen anbefaler operasjon, kan inngrepet gjøres ved å sy sammen menisken eller ved å fjerne skadd meniskvev. Hvordan kirurgen (ortopeden) vil anbefale å behandle deg din avhenger av flere faktorer:

• Hvilken type meniskskade du har. Den ytre delen av menisken rikelig med blodtilførsel og kalles derfor for meniskens røde sone. Skader her har stor sjanse for å gro av seg selv, men kan også lettere repareres ved operasjon. Skader på den indre delen av menisken, hvor blodtilførselen er mye dårligere, egner seg derimot ikke godt til reparasjon. Dersom man velger kirurgisk behandling av en slik meniskskade, vil kirurgen derfor fjerne det skadde bruskvevet.
• Alder. Yngre personer har bedre blodtilførsel i menisken. Meniskskade hos yngre personer egner seg derfor generelt bedre til menisksutur.
• Aktivitetsnivå. Dersom du driver aktiv idrett, er det større sannsynlighet for at kirurgen vil anbefale meniskoperasjon fremfor konservativ behandling.
• Om du har flere skader i tillegg. Ikke sjelden kan det oppstå skade på flere strukturer i kneet samtidig. Dersom du har andre skader som brudd, korsbåndskade eller røket leddbånd, vil kirurgen ofte anbefale operasjon.

Tilhelingstiden etter meniskoperasjon er i stor grad avhengig av operasjonsmetoden som benyttes. Ved menisksutur, hvor kirurgen syr sammen den skadde menisken, må du vente til menisken er grodd før du kan gjenoppta normal aktivitet. Vanligvis er du tilbake i full aktivitet ca. 3 måneder etter en slik meniskoperasjon.

Dersom kirurgen bare fjerner skadd meniskvev, er tilhelingstiden derimot mye kortere, vanligvis bare 3-4 uker.

Opptreningen kan gjerne gjøres hjemme, men det kan være en fordel å få veiledning i styrke- og tøyeøvelser av fysioterapeut.

Tidlig behandling etter meniskskade er viktig for å begrense hevelsen og for å sikre raskest mulig tilheling. Den viktigste behandlingen like etter skaden rettes mot smerten og hevelsen i kneet. Etter at hevelsen har gitt seg kan vil man utføre meniskoperasjon eller konservativ behandling (uten operasjon).

Tidlig behandling av meniskskade

Som ved andre skader på muskel og skjelettsystemet anbefales førstehjelp etter det såkalte RICE prinsippet:

• Rest: Du bør hvile det skadde kneet for å unngå å forverre skaden.
• Ice: Rask nedkjøling med kuldepakninger mot kneet vil gjøre at både hevelsen, produksjonen av betennelsesstoffer og smertene i kneet avtar.
• Compression: Kompresjon av det skadede området med bandasje vil redusere hevelsen.
• Elevation: Dersom du holder kneet over hjertenivå, vil du redusere hevelsen og smertene i kneleddet

Hos legen vil du ofte få smertestillende og betennelsesdempende behandling som Ibux eller Voltaren (NSAIDs) og Paracet. NSAIDs virker både som smertestillende og betennelsesdempende, men bør ikke brukes over for lang tid.

Videre behandling uten operasjon

De aller fleste tilfeller av meniskskade trenger ikke behandles med operasjon.

Etter det akutte skadeforløpet, vil du gjerne ha godt av en kortere periode med avlastning av det skadde kneet før du starter opp med gjenopptrening. Den viktigste delen av opptreningen innebærer å gjennvinne styrken i muskulaturen omkring kneleddet. I enkelte tilfeller kan det være nyttig med veiledet opptrening hos fysioterapeut for best mulig effekt av opptreningen.

Meniskskade oppstår oftest i forbindelse med idrettsaktiviteter. De aller fleste kan stå på og belaste foten etter skaden, men vil oppleve gradvis økende stivhet og hevelse i kneet de påfølgende 2-3 dagene.

De vanligste symptomene på meniskskade er:

• Knesmerter. Hovedsymptomet ved skade på menisken i kneet er smerter. Knesmertene oppleves ofte i området hvor den skadede menisken ligger, altså enten på utsiden av kneet eller innsiden av kneet (avhengig av om det er den ytre eller indre menisken som er skadet). I andre tilfeller vil man oppleve en mer generell smerte i hele kneet.
• Hovent kne. Et annet hovedsymptom ved skade på menisken er hevelse i kneet. Knehevelse i forbindelse med meniskskade kan oppstå som følge av en liten blødning i kneet som kan utvikle seg i forbindelse med skaden.
• Låst kne. I noen tilfeller kan man oppleve at kneet låser seg i forbindelse med meniskskade. Låst kne kan skyldes at en del av menisken er brukket av og ligger fritt inne i kneleddet. Et slikt "fritt legeme" i kneet kan kile seg fast i kneleddet og gjøre at leddet låser seg.
• Klikk i kneet. I noen tilfeller føle et klikk i kneet når menisken skades.
• Kneet gir etter. Mange opplever en følelse av at kneet gir etter dersom du forsøker å belaste foten etter skaden.

Skade på menisken i kneet er en relativt vanlig tilstand som kan oppstå både i forbindelse med akutt skade mot kneet og i forbindelse med slitasjeforandringer og artrose i kneet.

Meniskskade i forbindelse med skade oppstår ofte i forbindelse med idrettsaktiviteter som håndball og fotball, gjerne ved en brå vridning av et bøyd kne.

Det er to menisker i hvert kne, en på innsiden av kneet og en på utsiden. Det er oftest menisken på innsiden av kneet som blir skadet, dette skyldes at menisken på innsiden (den mediale menisken) er festet i leddbåndene på innsiden av kneet og derfor er mindre bevegelig.

Ved mistanke om meniskskade bør du kontakte lege for videre utredning og behandling. Ofte vil legen gjennom undersøkelse og samtale med deg kunne få mistanke om at menisken i kneet er skadet. Typisk vil legen spørre hvordan du skadet deg, om du har smerter i kneet og om kneet har tendens til å låse seg. Ved undersøkelse vil legen se nærmere på kneet ditt.

For å sjekke om menisken på innsiden av kneet er skadet vil legen typisk utføre en menisk test som kalles for McMurray test. For å utføre denne testen må du ligge på en benk mens legen bøyer kneet ditt. Deretter vil legen strekke ut kneet ditt mens han eller hun presser litt på innsiden av kneet (valugs stress) og holder benet lett rotert utover. Dersom du får vondt eller det oppstår en klikkelyd, er testen positiv (du kan ha skadet menisken).

Etter akutt kneskade vil legen i de fleste tilfeller henvise deg til røntgen av kneet. Røntgenunderøskelsen kan ikke avbilde menisken, men dersom røntgen undersøkelsen er normal vet man at det ikke er oppstått et brudd på skjelettet i kneet.

Ved utredning av meniskskade kan det være nyttig med MR av kneet. MR kan i motsetning til røntgen fremstille både meniskene i kneet og selve meniskskaden. MR av kneet kan også fremstille de andre strukturene i leddet slik at man kan avklare om det bare er menisken som er skadet eller om det også er skade på andre strukturer i kneleddet.