Mammografi

Mammografi er en spesialisert røntgenundersøkelse av brystene. Hensikten med undersøkelsen er å påvise eller utelukke brystkreft.

Mammografi utføres i én av to settinger; som helsekontroll eller hos personer med symptomer fra brystet. Mammografi som helsekontroll tilbys gjennom det offentlige mammografiprogrammet til alle kvinner mellom 50-70 år (se under).

Undersøkelse av personer med symptomer kalles for klinisk mammografi, det vanligste symptomet som utløser mammografi er en nyoppdaget kul i brystet.

Hvem egner seg til mammografi?

Mammografi er en enkel og god undersøkelse av brystene som bare tar få minutter å gjennomføre og som med relativt høy sikkerhet kan påvise eller utelukke brystkreft. Spesielt er mammografi godt egnet til å undersøke kvinner eldre enn 50 år, dette skyldes blant annet at brystvevet hos yngre kvinner gjerne er tettere og mindre egnet til mammografiundersøkelse.

Siden brystkreft er svært mye vanligere hos kvinner enn menn, er det i hovedsak kvinner som undersøkes. Dersom menn opplever nyoppståtte kuler eller andre endringer i brystene, kan det derimot være aktuelt å undersøke brystet med mammografi.

Hvem egner seg ikke til mammografi?

Mammografi er i de aller fleste tilfeller første undersøkelse både ved helsekontroll og dersom du har symptomer i brystet. Dette skyldes tildels at undersøkelsen er relativt nøyaktig, men også at den er tilgjengelig og rask å gjennomføre og tolke for legen.

Enkelte faktorer vil derimot kunne gjøre mammografi mindre egnet enn ellers:

• Tett kjertelvev - mammografi kan lettere overse sykdom i bryster med tett kjertelvev
• Ung alder - mammografi egner seg best hos middelaldrende og eldre kvinner. Dette skyldes både at yngre kvinner gjennomsnittlig har tettere kjertelvev enn eldre kvinner, og at de er mer utsatt for strålingen som følger med mammografiundersøkelsen. Spesielt vil man forsøke å unngå mammografi hos kvinner yngre enn 30-40 år.
• Brystimplantater - implantater i brystene vil til en viss grad gjøre det vanskeligere for legen som skal tolke bildene

Mammografiscreening er røntgenundersøkelse av brystene hos antatt friske personer, det vil si kvinner uten symptomer på sykdom i brystene. Hensikten med mammografiscreening er å oppdage eventuell kreftsykdom i brystet på et tidligere stadium, hvor overlevelsen er bedre. Forskning har vist at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft.

Mammografiprogrammet i Norge

I Norge tilbys mammografiscreening til alle kvinner mellom 50 - 70 år. Alle norske kvinner får innkalling til mammografiscreening annenhvert år i denne perioden.

Mammografiscreening har gjort at stadig flere tilfeller brystkreft i Norge oppdages på et tidlig tidspunkt, hvor overlevelsen ved brystkreft er høyere enn når sykdommen er utviklet seg lengre.

Brystkreft som ikke har hatt tid til å spre seg har bedre prognose enn brystkreft som oppdages på senere stadier.

Hvordan foregår mammografi helsekontroll?

Ved mammografiscreening tar radiografen (helsepersonellet som tar mammografibildene) to bilder av hvert bryst. Undersøkelsen tar bare et par minutter. Før eller etter undersøkelsen skal du svare på et par spørsmål rundt brystkreft, blant annet om det er forekomst av brystkreft i familien, om du har symptomer eller plager fra brystene osv. Etterpå kan du reise hjem.

Røntgenlegen tolker bildene på et senere tidspunkt. Dersom bildene ser fine ut, som de gjør i de aller fleste tilfeller, får du brev om at alt såg bra ut.

Dersom det er noe på bildene som bør utredes nærmere kalles du inn igjen for tilleggsbilder og gjerne ultralyd, eventuelt med vevsprøve. Tilleggsundersøkelsene gjøres eventuelt på et senere tidspunkt.

Mammografi er den mest benyttede brystundersøkelsen. Dette skyldes at mammografi er en rask undersøkelse som er godt egnet til å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. I tillegg er undersøkelsen tilgjengelig i hele Norge.

Ultralyd bryst

Ultralydundersøkelse av bryst er godt egnet til å oppdage brystkreft og utsetter i tillegg ikke den som undersøkes for røntgenstråler. Enkelte opplever mammografi som litt ubehagelig mens ultralyd generelt er bedre tolerert. Ulempen med ultralyd er at undersøkelsen er mer avhengig av legen som utfører den, og at selve undersøkelsen tar litt lengre tid.

Ultralyd er spesielt godt egnet til undersøkelse av yngre og kvinner med tett kjertelvev. I tillegg brukes ultralyd som et tillegg til mammografi.

MR bryst

MR bryst er en undersøkelse som gir svært mye og detaljert informasjon til legen. Undersøkelsen benyttes i all hovedsak dersom man ikke klarer å stille en sikker diagnose med mammografi + ultralyd, samt i enkelte andre utvalgte tilfeller. Undersøkelsen gjøres gjerne med intravenøs kontrast (kontrast i blodårene).

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer ca 3 000 kvinner i Norge per år. I løpet av livet får ca en av ti kvinner brystkreft. Ca 15 menn får brystkreft i Norge per år. En stor andel av kvinnene som får brystkreft i Norge får stilt diagnosen ved mammografi screening, de har altså ikke hatt symptomer på kreft når diagnosen stilles.

Behandlingen av brystkreft er operasjon hvor enten hele brystet fjernes (mastektomi) eller deler av brystet fjernes (brystbevarende operasjon). Hos noen gis supplerende cellegift og eller stråling. De fleste som behandles for brystkreft får ikke spredning av sykdommen. Hos de som rammes av spredning skjer dette via lymfebanene eller blodet, først og fremst til skjelettet, lever og lunger.

Overlevelsen ved brystkreft i Norge er i dag nærmere 80 % 15 år etter diagnosen stilles. For tidlige stadier er overlevelsen hele 99 %.