Kopping

Kopping er en massasjeteknikk som benytter vakumeffekt i kopper til å behandle bløtvev og muskulatur.

Kopping er en alternativ behandlingsform som har blitt spesielt populær og fått mye oppmerksomhet de siste årene, men faktisk er dette en behandling som har eksistert i mange tusen år. En av de eldste medisinbøkene i verden, Ebers Papyrus, beskriver bruken av kopping omkring år 1 550 B.C.

Under terapien plasseres en eller flere kopper i plastikk, glass eller annet materiale på kroppen din. Ved hjelp av varme eller sug dannes det et vakum i koppene som gjør at huden og underhudsvevet inne i koppene hever seg. Behandlingen stimulerer sirkulasjonen i vevet og bidrar til å løse opp bindevev og muskulatur.

De senere årene har kopping blitt stadig mer populært ved behadling av skader i muskel og skjelettsystemet og ved kroniske plager som nakkesmerter, hodepine og anspendthet.

Kopping utføres først og fremst på klinikker som tilbyr massasje og andre behandlinger av muskel og skjelettsystemet. Metoden er også populær hos enkelte fysioterapeuter og kiropraktorer.

Tørr og våt kopping

Behandlingen kan gjøres alene eller i kombinasjon med andre massasje- og behandlingsformer. Generelt kan kopping deles inn i to ulike former; tørr og våt.

Tørr kopping er den mest anvendte metoden, hvor terapeuten plasserer en eller flere kopper på huden din og danner et vakum som øker draget i vevet og bedrer sirkulasjon og lymfedrenasje.

Våt kopping kombineres gjerne med en form for akupunktur hvor terapeuten lager mange små huller i huden din med en tynn nål før koppen(e) plasseres. Ved våt kopping oppstår det derfor små blødninger i huden som tildels suges ut av vakumet fra koppen. Hensikten med metoden er å suge ut toksiner og avfallsstoffer.

Ulike kopper og metoder for å skape vakum

I oldtiden benyttet man kopper av bambus eller andre tresorter, men det finnes også rapporter på at man har begynnet dyrehorn i behandlingen. I moderne behandling benyttes derimot oftest kopper av gummi eller glass.

Tradisjonelt dannet man vakum i koppene ved å varme dem opp ved hjelp av ild, før de ble avkjølt på huden. De fleste klinikker benytter i dag heller en vakumpumpe til å opprette ønsket vakumsug i koppene. Hensikten med vakumet er å oppnå en kraftig og dyp massasje, samt å stimulere lymfedrenasje og sirkulasjon i vevet. Slik mener man å stimulere kroppen til å reparere seg selv.

Vanligvis plasserer man 1-4 kopper, men dette kan vairere avhengig av hvor stort område som skal behandles. Koppene ligger på i alt fra 3-20 minutter, avhengig av tilstanden som behandles.

Kopping kan ses på som en spesielt kraftig eller sterk variant av bindevevsmassasje. Vakumet som oppstår under koppene gir et kraftig drag i vevet. I tilllegg stimuleres blodsirkulasjon og lymfedrenasje.

Klinikkene som tilbyr kopping opplyser følgende hensikter med behandlingen:

• Stimulere sirkulasjon og lymfedrenasje
• Stimulere fjerning av avfallsstoffer (detox)
• Stimulere transport av oksygen og næringsstoffer i vevet
• Gi en avslappende og avspennende effekt i muskulatur
• Redusere smerter og ubehag

Kopping benyttes først og fremst ved følgende tilstander:

• Nakkesmerter
• Musearm og tennisalbue
• Skuldersmerter
• Ryggsmerter
• Andre leddsmerter
• For restitusjon og tilheling etter belastning eller skade

Det er viktig å merke seg at kopping per i dag klassifiseres som en alterantiv behandlingsform. Dette innebærer at det ikke foreligger tilstrekkelig forskning med hensyn til effekt av behandlingen. Kopping anbefales derfor som en tilleggsbehandling til andre metoder med dokumentert effekt.

Kopping anses generelt som en trygg behandling med lav risiko for alvorlige bivirkninger. Dersom du vurderer denne behandlingen kan det likevel være lurt å vite om de vanligste bivirkningene som kan forekomme:

• Ubehag. Vakumet under koppene kan av noen oppleves som lett ubehagelig. De fleste tolererer derimot behandlingen fint.
• Blåmerker. Vakumet kan fremprovosere småblødninger i vevet under huden. Blåmerkene avtar av seg selv og forsvinner etter 1-2 uker.
• Hudinfeksjon. Risikoen for infeksjon er lav, men dersom du har pågående infeksjon eller betennelse i huden kan denne potensielt forverres av behandlingen.
• Brannskade. I sjelden tilfeller er det rapportert om lettere sårdannelse eller brannskade i huden som ble behandlet.