Klinisk mammografi

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystet. Undersøkelsen gjøres enten som screening (helse kontroll) eller som klinisk mammografi. Ved mammografi screening gjøres røntgenundersøkelse av brystene hos antatt friske personer. Klinisk mammografi er derimot røntgenundersøkelese av pasienter som har symptomer fra ett eller begge bryst.

Klinisk mammografi gjøres for å utelukke brystkreft

Klinisk mammografi gjøres dersom du har symptomer som kan gi mistanke om kreftsykdom i brystet. Risikoen for brystkreft er derfor noe høyere i en slik situasjon, enn når mammografi utføres som vanlig helsekontroll.

Ved klinisk mammografi supplerer legen derfor gjerne mammografi med ultralyd og ofte også ultralydveiledet vevsprøve for å utelukke brystkreft med høyest mulig sikkerhet.

Undersøkelsen gjøres av radiolog (røntgenlege) som er spesialist i bildediagnostikk.

Dersom kulen eller plagen i brystet viser seg å være et vev som legen ikke kan konkludere sikkert om er godartet eller ondartet, vil legen velge å ta prøve herfra. Prøven gjøres enten med finnål (FNAC) eller litt tykkere nål (grovnålsbiopsi).

Cellene og vevsbiten man får ut ved vevsprøven sendes til patolog som analyserer prøven i mikroskop. Vanligvis er prøven ferdig analysert innen 1-3 uker.

Hva er en cyste?

Cyster er væskefylte poser eller blemmer som kan dannes mange steder i kroppen; bryst, skjoldbruskkjertelen, lever, nyrer og eggstokker er organer hvor de ofte oppstår. Cyster i ett eller begge bryst forekommer faktisk hos ca halvparten av alle kvinner!

I noen tilfeller tapper legen cysten

I praksis er alle cyster i bryst godartede. Dersom cysten er plagsom kan legen tappe ut væsken i den med tynn nål. Dersom kulen du kom til undersøkelse for viser seg å være en cyste vil legen ofte tappe den, spesielt dersom den gir symptomer som smerter eller ubehag. Ved å tappe ut væsken i cysten forsvinner ofte ubehaget fra brystet.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene, det vil si at undersøkelsen fremstiller vevet i brystene ved hjelp av røntgenstråler.

Undersøkelsen utføres enten som vanlig mammografi helsekontroll om du ikke har plager fra brystet, eller som klinisk mammografi dersom du har symptomer. Ved helsekontroll tas vanligvis to bilder av hvert bryst, fire bilder totalt. Dette gjør at legen kan vurdere brystene i flere plan og stille en sikrere diagnose. Ved klinisk mammografi tas vanligvis i tillegg et par tilleggsbilder av områder i brystet hvor du har symptomer.

Helsepersonellet som tar bildene er radiografer. For at man skal få fremstilt vevet i brystet på en best mulig måte er det helt nødvendig å klemme brystet relativt flatt under avbildingen, dette gjør at bildet blir skarpere og at legen kan oppdage forandringer som brystkreft mer nøyaktig. "Flatklemmingen" av brystet oppleves av enkelte som ubehagelig, men selve undersøkelsen tar svært kort tid og komprimeringen er ikke farlig.

Etter at bildene er tatt vil legen (røntgenlege) vurdere dem. Dersom legen finner noe på bildene som må avklares nærmere kalles du inn til tilleggsbilder og eventuelt ultralydundersøkelse.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Mammografi er den mest benyttede brystundersøkelsen. Dette skyldes at mammografi er en rask undersøkelse som er godt egnet til å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. I tillegg er undersøkelsen tilgjengelig i hele Norge.

Ultralyd bryst

Ultralydundersøkelse av bryst er godt egnet til å oppdage brystkreft og utsetter i tillegg ikke den som undersøkes for røntgenstråler. Enkelte opplever mammografi som litt ubehagelig mens ultralyd generelt er bedre tolerert. Ulempen med ultralyd er at undersøkelsen er mer avhengig av legen som utfører den, og at selve undersøkelsen tar litt lengre tid.

Ultralyd er spesielt godt egnet til undersøkelse av yngre og kvinner med tett kjertelvev. I tillegg brukes ultralyd som et tillegg til mammografi.

MR bryst

MR bryst er en undersøkelse som gir svært mye og detaljert informasjon til legen. Undersøkelsen benyttes i all hovedsak dersom man ikke klarer å stille en sikker diagnose med mammografi + ultralyd, samt i enkelte andre utvalgte tilfeller. Undersøkelsen gjøres gjerne med intravenøs kontrast (kontrast i blodårene).

Symptomer på sykdom i brystet

Vanligste symptomet fra brystet er en nyoppdaget kul eller vekst av en kjent kul i brystet. Selv om kul i brystet alltid må undersøkes og utredes nærmere er det viktig å huske på at de fleste kuler i brystet er godartede og ikke trenger behandling. Vanligvis vil en ny kul i brystet vise seg å være kjertelvev, fibrøst vev eller vanncyster. Andre godartede forandringer i brystet som kan føles som en kul er fibroadenomer (bindevevsknuter), fettnekrose og betennelse.

Øvrige årsaker til å få utført klinisk mammografi er

• nyoppstått væsking / sekresjon fra brystvorten
• kul i armhulen
• inndratt brystvorte
• konturendring i brysthuden
• utslett på brystet

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

• Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
• Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
• Gjennomlysningsundersøkelser
• Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

• Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
• Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
• For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.